Jeg elsker dette, akkurat dette

Beina i kyss over bordet, en katt løpende over gulvet. På skjermen foran meg er det en dvalemodus som kan defineres som neon-regn eller noe. Det er tente lys i hele min stue og jeg hører musikk fra badet sammen med vann i dusjen.

spania_dag_3_1

Kjole HER. (annonselink) Foto: Joakim Kleven


Når alt står litt stille. Det er det jeg elsker. Når jeg ikke merker tiden. Det er noe oftere dette skjer på en søndag, men det er også noe jeg ofte trenger. Det å ikke merke det på utsiden. Det er meg og ham, klokken er halv ni og vi har ligger her på sofaen siden fire. Spist sushi, pratet, forstått og elsket. Jeg ble hentet litt tilbake, slik jeg ba om. Tilbake til her og nå, om det så kun er for i dag.

Da jeg kom hjem sovnet jeg umiddelbart på sofaen. En venninne har lånt leiligheten mens jeg var vekk, men det var ikke til å se. Strøkent og rent på senga. Jeg ble så glad for det. Det å komme hjem til en strøken leilighet har noe eget ved seg. Det luktet nyvasket og det eneste spor jeg kunne se fra henne var tre dritfine, røde tomater på kjøkkenbenken. Så fine at jeg kunne trodd de ikke var ekte.

Jeg la straks fra meg mobilen på lydløs og lagde meg litt mat. Stillhet. Jeg trenger dette. Spiste mens jeg så ut i stuen min. Så la jeg meg ned med et brennende telys og et pledd over meg. Sovnet med mange fine tanker som ble abstrakte langs veien. Våknet igjen, det var kaldt. Lagde meg te, tente mange lys og sovnet igjen.

Hørte senere av at låsen gikk opp. Joda, jeg har gitt ham egne nøkler til leiligheten. Som en tillitserklæring. Det er nok ekstra fint for ham i denne perioden hvor jeg er høyt og lavt, veldig uforutsigbart. Katten mjauet og snuste rundt, jeg var fremdeles i drømmen. Det var veldig rart. I drømmen på samme tid som at jeg forstod at han kom inn.

Jeg våknet litt til. Tittet på press-kanna med te og tenkte at den måtte være kald for lengst. Jeg drakk den likevel. Sånn passe lunket.

En kjæreste som ga meg en klem som om at jeg skulle ha gått bort. Så sart, i grunn. Det tok en times tid før jeg var helt i ro med meg selv og i vater her på sofaen. Da kunne jeg endelig flette meg rundt ham som en koala og snuse som en raring mens jeg koste på hele ham. Han lo og sa hvor mye han elsker meg.

Nå er det musikk på badet, men ikke mer vann som renner i dusjen. Jeg skal legge fra meg disse ordene, slik at vi kan fortsette kvelden slik vi har hatt hele ettermiddagen. Uten noen mobiler eller forstyrrelser. Det er godt i dag. Tidløst. kjenner ikke på tiden, selv om vi vet det blir kvelden nå snart.

Takk for regnet som falt i dag. Det var fint. Å være inne ble så mye bedre da. I morgen skal jeg dele litt mer om reisen jeg har vært på. Og til dere som har skrevet kommentarer som ikke er godkjent, så er det kun fordi at noe har blitt i overkant privat for å publiseres. Jeg leser likevel og forstår at intensjonen er god.

Lag deg en fin søndag kveld. Vær god mot deg selv, si noe fint til de du er med, eller ring noen du ikke har snakket med på lenge. Det finnes alltid noen som blir glad for å høre stemmen din.

 

 

Jeg vil bare si deg noe

Ingen aning om hvor du er. De fleste dager vet jeg du hører, jeg vet du er noe annet, men det samme. De fleste dager. Men så er det plutselig annerledes. Annerledes er ikke så fint. Da lurer jeg på om jeg visste – og om du er. Det er vanskelig.

spania_dag_3_6

Det skjedde noe i kveld. Kanskje det skal skje igjen. Dagen var jo fin, den var det. Dagene før denne har også vært fin, for jeg har ikke tillatt meg å tenke. Holdt meg opptatt.

Jeg så deg der, ved oss. På den restauranten vi spiste på i kveld. Jeg så deg sitte der, for det var jo det som var meningen. Så hørte jeg latteren din. Ansiktet ditt er ikke der. Jeg vet hvordan det er, men jeg klarer ikke få det på plass likevel. Er det meningen?

Det smeller i hjertet mitt.

Du er jo ikke der. Det var bare tankene mine som fantaserte litt midt opp i andre samtaler over bordet. Du er jo ikke der. Så var det greit, på en måte, men så smeller det igjen. Du er ikke hjemme heller. Du kommer ikke tilbake.

Den viten om at vi er mer og at vi skal mer, den finner meg ikke i dette øyeblikket.

I en redning av et spørsmål klarer jeg å komme meg fra bordet og bortover mot sjøen. Bare for noen minutter, tenker jeg. Puste litt. Pust ble til hikst, tårer og krampetrekninger i ansiktet.

Der smalt det også i hodet.

Du er borte, du. Du kommer ikke tilbake. Dette savnet skal ikke kureres.

Jeg er utrøstelig på innsiden, selv om jeg vet at jeg snart blir bedre på utsiden. De tårene må bare ut. Det må bare tømme seg litt og jeg lar meg selv gjøre nettopp det. Noen armer er rundt meg, mens resten av selskapet er ute av syne. Jeg gjentar det jeg egentlig burde vite og forstå. Du kommer ikke tilbake.

Det suger. Det suger så hardt at du ikke skal være her. Jeg tenker på deg hele tiden, mens jeg jobber og tar avgjørelser. Hva ville han sagt nå? Hva ville han gjort? Er dette noe jeg kan takle, er dette en utfordring jeg skal ta? Ville han sagt?

Så jeg må altså videre med sorgen. Er det slik at jeg må leve med sorgen? Kan jeg ikke leve på minner, men slippe den sorgen? Du vet. Jeg var så lykkelig, rett før du dro. Jeg hadde ham, jeg hadde deg. Jeg hadde jobben. Alt dette i tillegg til alt jeg var og er. Det var så fint.

Var det for fint?

Det vondeste er at jeg ikke føler. Jeg føler ikke. Han fortjener det ikke, at jeg ikke føler. Jeg kjenner sånn frykt. Skal denne sorgen slippe kjærligheten tilbake i meg, eller har den tatt over? Jeg tenker til tider at han fortjener bedre enn meg, nå som jeg ikke klarer å vise ham den uendelige gleden han fortjener av meg.

Du besøker meg i drømmene mine, om og om igjen. Jeg våkner og tyder. Betyr det noe? Er det bare tanker? Er det mer slik jeg har lært? Jeg vet, innerst inn, men noen ganger er det vanskelig å forstå hva som er innerst inn eller hva som er ekte i meg.

spania_dag_3_5 kopier

Hvis jeg kan be om noe, så vil jeg be om den følelsen jeg hadde før dette skjedde. Kvelden før dette skjedde. To kvelder før jeg ble utrøstelig. Den kvelden husker jeg. Jeg var så lykkelig. Jeg lå der på sengen sammen med mine to kjæreste. Henne, og ham. Det kriblet i magen min, jeg var så lykkelig. Jeg kunne se på ham uendelig lenge og elske ham ved alt jeg er.

Jeg ønsker å gjøre det livet ut. Bare det, med alt som hører ved å gjøre det.

Jeg ønsker meg det. Og jeg ønsker meg alt jeg fortalte til det stjerneskuddet jeg den ene gangen så. Kan jeg få det? Jeg lover å være snill, fortsette å hjelpe andre, være god og tro. Jeg lover å smile og le, tulle og skøye. Være meg.

Jeg kan miste alt det livløse jeg eier og har, men la meg beholde de gode, sterke følelsene som er i meg en plass. De må jo være der, så la meg kjenne dem. Bytt sorg med forståelse, gi meg sommerfugler og farger. Det er alt jeg ønsker, slik at jeg kan holde disse ordene.

 
 

Når jobben er livet du elsker

Det er ikke mange sekundene jeg har sittet stille de siste døgnene. Det har gått i ett. Enten man sitter sammen og prater, eller om man jobber på dataen eller trener og organiserer. Det er som at hodet lett husker hvordan jeg enklest mulig finner fart nok til å ikke tenke.

spania2_1

Kjole her. (annonselenke)


Har jeg det bra? Jeg vet dere lurer. Saken er det at jeg hadde så himla bra i livet mitt, akkurat da det forferdelige skulle skje. Å ikke ha det bra videre i livet blir bare for dumt. Skjønner du hva jeg mener? Det blir for idiotisk å skulle la alt rase for noe som ikke kan fikses.

Jeg kan ikke skru tiden tilbake, så vidt jeg vet. Og om jeg gjorde det uten å vite det, så kan det vel hende at jeg allerede har prøvd å endre det flere ganger. Eller kanskje jeg har reddet noe fra noe mye verre?

Tankene om hva som har skjedd, de tenker jeg ikke på når jeg jobber med andre ting. Jeg slår de vekk, hopper over dem eller kjører forbi. Det er sånn det må gjøres.

Alt for en mening. Alt for en grunn. Jeg tenker på det hele tiden. Som en gåte. Hvordan var det igjen? Hva skulle jeg oppnå og lære denne gangen da?

Det vonde er ikke borte selv om det kom en dag hvor jeg bestemte meg for å gå videre. Det vonde er der, det er like sjokkerende, det er like skremmende. Det blir bare mer en vanesak at jeg må gjennom det. Mens jeg skriver kjenner jeg hvordan det presser i halsen. Det er litt skummelt, for jeg lurer på om det vokser. Om det er slik at jeg overser det i mange nok dager så smeller det. Jeg vet ikke, men jeg orker heller ikke være der igjen.

Der hvor det gjør så uendelig vondt. Jeg kan kjenne det er noe som drar i meg. Ja, jeg kan kjenne sorg, savn, sinne og smerte.

spania2_10 copy

Hvordan kan jeg være trist, når jeg vet hvordan det fungerer? En trist blir til to. En glad blir til to. Da må jeg videre da. Finne smilet, vise det og kanskje overse det vonde litt.

Glad. Jeg ser på bildet som Joakim tok av meg i går kveld. Han likte det bildet. Usminket. Jeg ser det ikke ligner meg helt slik jeg ofte ser meg selv, men kanskje som andre ser meg? Noen rynker og linjer har jeg fått, men hvem bestemte at det var stygt? Hvem lagde den greia som gjør at vi skal kjenne litt smerte når vi ser disse linjene? Jeg ser en jente som har all grunn til å være glad.

På en fin restaurant, i godt selskap. Med mennesker jeg liker. På grunn av noe jeg har skapt. Noe fint. Ikke bare noe som skal selges og dø, men noe mer og større. Jeg kunne solgt mye rart, men jeg liker det jeg gjør. Og jeg får bekreftelse hele veien på at det er riktig.

spania2_8 copy

Sjansen til å faktisk kunne ta med meg gode mennesker videre. Det er alltid slik at man kommuniserer bedre med noen, eller stoler mer på noen. Disse to kommer til å være med videre. Hver dag har de trent på både posering og mer til, selv om de har stått på scenen før. Genialt, da kan disse huske og passe på de andre når vi kommer hjem.

spania2_21 copy

Handler det om fitness? Nei, det handler om livet. Om å forstå at man kan nå uendelig langt. Forstå hva som bor i oss og at vi alle kan ha det bra. Teamet mitt skal alltid være et sted hvor vi gleder hverandre og løfter hverandre. Jeg har skapt en mening for andre, slik dette var meningen for meg.

Det er så fint å tenke på. Og jeg skal ærlig innrømme at jeg sjeldent gjør det. Det er ikke alltid jeg forstår at alt dette startet med en spontan idé oppe det lille, rare hodet mitt med millioner av tanker.

spania2_24 copy

Venner. Jobb. Fremtid.

Hva sparer du til? Hva studerer du for? Hva du skal bli? Bli? Hva med å være den du er. Finne du hvem du er? Ikke hva du skal bli, for du er jo allerede så mye.

Så uendelig mye.

spania2_4 copy

Ja, det er noe stort og vondt i meg. Og jeg er utrøstelig når jeg lar det falle over meg. Men på samme tid så er jeg lykkelig. Jeg har absolutt alt jeg trenger i livet mitt. Så klart skal jeg bygge, gjøre mer, og leve mer. Men jeg skal også nyte hver dag som den er. Ingen har svaret på hva vi gjør her og hvorfor vi er her. Men vi vet at vi kommer uten noe, vi forlater uten noe.

Etterhvert skjønner man at det ikke handler om å spare, være gjerrig. Det handler om å være god, være sammen. De der gode følelsene man noen ganger får, i de riktige øyeblikket.

Det er nok riktig å la livet være en fest. Danse, høre på musikk. Det er fint det, men vi må bare passe på hverandre underveis. At vi ikke tråkker noen på tærne mens vi danser. At vi hører hva de andre sier selv om vi spiller musikk. At vi er der når noen så inderlig trenger oss.

Livet er fint. Det er deilig. Med fødsel og død. Det viktigste er kjærlighet. Ærlighet.

 

Første treningsdag i Spania

Himmelen er sort og klokken er vel sengetid. For en dag! Jeg sitter på rommet med Joakim og går gjennom bilder fra dagen. Det har vært en vill dag. Jeg er så glad for at alt fungerer. Jeg har kontroll, jentene har det bra og de tar vare på hverandre. Det er fantastisk. I dag kom enda ei jente fra kullet, og ved midnatt lander de to siste som skal være med på turen. Er det lov å si at jeg er stolt?

spania1_37

Dagen startet med å splittes i to. Den ene halvdelen tok plass hos Nikki for å øve på posering, mens den andre halvdelen hadde utetrening med Christian på fotballbanen. Halvveis byttet dem plass. Det ble en pause i bakken før lunsj, og deretter tid til å sole seg og bade før vi gjentok det hele igjen.

spania1_4spania1_5spania1_19 copy

Jentene har to poseringstreninger per dag, med Nikki Robinson. Nikki er proff og har deltatt i det som er å delta i, med en plassering i hver konkurranse. Dette er hva hun kan, og det er det jentene i teamjegliker skal lære seg.

spania1_13spania1_20

spania1_14spania1_24

Før den siste runden med trening, fotograferte jeg alle jentene i undertøy. Formsjekk, slik vi gjorde første gang. Vi hadde fettmåling i går, alle er på riktig vei. Bildene har jeg brukt et par timer på å sortere og lagt i ulike mapper for hver av jentene. Det er moro å sette bildene ved siden av hverandre for å se forskjell. Tenk, det har bare gått fem uker, men mange av jentene har allerede merkbar forskjell på bildene!

spania1_26

Alle bilder tatt av Joakim Kleven.

spania1_42

Jeg og Victoria er happy. Første dag overstått, knirkefritt. Alt har gått bra. Noe gråting da noen har pushet seg selv gjennom nye grenser, men for en god sak. Det er mye mentalt som skjer på en slik reise, og man lærer mye om seg selv. Det er så mange som ikke skjønner hvor mye som bor i en. Vi kan utrette så mye, gjøre så mye. For oss selv kan vi klare alt, vi må bare forstå det faktum at det faktisk er mulig.

Nå er det kvelden her. Deler flere bilder i morgen. Jeg har en plan om å stå opp sju, for å trene med Christian halv åtte, før dagen starter. Det vil jeg klare. Så vidt snakket med kjæresten i kveld, men sånn er det når dagen går i ett. Hadde ikke mye tid til prat før jeg igjen måtte jobbe litt mer.

Det er jo ikke slik at annet jobb forsvinner selv om jeg har byttet plass. Fordelen er at jeg har bedre fokus på jobb, for det ikke annet å ta seg til. Gleder meg til i morgen!

 

Teamjegliker tar av for Oliva Nova

Jeg og Trampe våknet av at dørklokka ringte. Ringte det på?, spurte ham. Jeg var helt forfjamset og løp ut av senga mens jeg fikk titte på klokka. 08.00! Faen! Jentungen kom ut av soverommet i pysjen og Kiara var like ved. «Mamma, det ringte på!» Jeg kunne ikke fatte hva det var. I dørtelefonen svarte ingen og jeg stresset opp alle mann, før det igjen ringte på. Denne gangen fikk jeg åpnet og ser da vaskedama. Så klart, hun skulle komme 08.00 mens jeg forlot hjemmet for å reise videre. Slik startet dagen som skulle startet 06.00.

teamjegliker_OlivaNovateamjegliker_OlivaNova_8

Vaskedama sa hun kunne komme tilbake 10.00. Hun fikk nøkkel som venninna mi etterpå skulle overta. Jeg, Trampe og Tina var ute i døra på hver vår vei 8.30. Jentungen for sent på skolen, men jeg lovlig sent hjem til Christian, hvor hans pappa kjørte oss videre til Gardermoen.

Her møtte vi jentene, og etter hvert ankom Joakim som skal være med på reisen. Vi var litt uheldig, da en av jentene sto fast i Førde grunnet innstilt fly. Hun må komme etter i morgen. Til sammen er vi 31. 27 jenter fra teamet er med på reisen. 27 av 34. Ikke verst?

teamjegliker_OlivaNova_2

(annonselenker). HER (tror den er utsolgt i sort). Genser HERCaps

teamjegliker_OlivaNova_6teamjegliker_OlivaNova_4teamjegliker_OlivaNova_3teamjegliker_OlivaNova_7


Blogges senere! Nå er det bare å få kommet seg i hus og organisert gjengen!

 

Organisering før avreise

Etter en veldig festlig natt, kom det en litt tyngre dag. Verdt det, så klart, men det kjennes i dag. Jeg har mottatt sponsortøy rett før avreise. En hel eske med tøy for 45 mennesker. Det var ikke litt avansert, men veldig. Størrelser skal henge sammen, i tillegg til at noen bukser har 2 + 3 merket, ettersom hvor mange kull man har tatt del i. De som har flere kull er faddere og jobber for meg.

wp-1463938724134.jpg

Passer meg bra at Rikke også bor i Lørenskog. Jeg trengte virkelig hjelp. Med jentungen som absolutt ikke ville sove i kveld, i tillegg til å pakke og sørge for at alt er klart, ble det mye. Det er ikke til å legge lokk på at formen er redusert også.

Etter et par timer hadde vi fått dette i orden. Vi har pakket det som hører sammen, i poser hver for seg. Rikke skal også være med til Spania!


 

Ellers har jeg og Trampe vært på familiebesøk og spist middag i dag, hos Tove og Øyvind og jentungen deres på Kløfta. Det er tante, onkel og kusine til jentungen, på barnefar sin side. Hyggelig å komme til ferdig middag, da dagen har hatt nok gjøremål i seg selv.

Nå skal jeg kose meg en times tid med kjæresten, uten å stresse noe som helst, før kvelden. Så er det å få søvn, stå opp tidlig og komme meg avgårde. Jeg skal reise med Christian til Gardermoen og Trampe leverer på skolen for meg. Heldige meg. Cathrine skal bo i leiligheten mens jeg er vekk, og Trampe tar med seg Kiara på landet.

Skriver mer i morgen tidlig, om jeg rekker før avreise! På tur er vi 31 reisende, inkludert to gutter. Joakim skal så klart være med oss på turen for å fotografere hele opplevelsen. Gleder meg til å se den gutten igjen også.

Egentlig var det en til som skulle være med, og det er rart å se navnet hans blant all planlegging. Han skulle også få teamdrakt hans også, med tittelen Mental Coach. Jeg savner ham og tenker på ham hele tiden, selv om jeg har begynt å smile igjen.

 

På tide å komme seg ut

image

Kjole HER (annonselenke)


Denne dagen har jeg ventet lenge på. En stund var jeg usikker på om den kom, men i kveld er tiden inne. Jenta er med niesen og søsteren til Trampe, noe som ikke var planlagt. Det endte med en spontan tur på fest for oss!

Skriver fra bilen nå. Vi er på vei til Julianne og Ulrik, og senere er planen å møte Sophie Elise og mer. Dette trenger vi og han fortjener å se en sprudlende kjæreste igjen!

Link til kjole finner dere i forrige innlegg! God lørdag, mine flotte lesere.

 

Shopping som terapi

Det er en sjelden gang det skjer, men når det skjer, så skjer det. Jeg får en slags stimuli ved å kjøpe nye ting. Som om at jeg trenger å fornye noe, forandre noe. I dag er den første dagen hvor jeg har følt meg glad. Jeg smiler til livet igjen, selv om jeg kjenner meg kjør. Kjenner at jeg er litt svakere, men dette skal gå bra.

mai_outfit_14

Genser HER. Caps HER. (annonselenker)


Jeg startet med jobb, dermed dro jeg til en Shaman i drammen (om du vil ha kontaktinformasjon må du kontakte meg via Facebooksiden min, hun vil ikke ha det offentlig her). Timen hos henne booket jeg allerede dagen etter at jeg fikk den brutale nyheten. Jeg har vært bestemt på at jeg skulle komme meg videre og opp igjen, men jeg vet også hva som skal til. Man må være i vater. Energier er ikke til å kødde med, og etter så mye sorg trengte jeg rett og slett hjelp til å finne balansen. Det føles fantastisk nå, og jeg gleder meg til å gå videre. Trenger noe overfladisk i dag, derfor ble det å shoppe og gjøre andre menneskelige ting.

mai_outfit_20mai_outfit_19

Sports-BH HER (annonselink)


Denne toppen har jeg lenge ønsket meg, men den har alltid vært utsolgt. Den er faktisk så bra som den ser ut. Kjøpte den i Large, men ser jeg kunne hatt M. Mange plagg ble store, fordi jeg føler meg stor og bestilte meg deretter. Liker at jeg fikk med trusa med den strikken som har spretti ut. Sånn ender det med de beste kosetrusene, eller hva? Kosemagen har levd på sjokolade i to uker nå. Jeg har ikke klart å spist annet og har ikke brydd meg. Når jeg først spiste, spiste jeg ikke bra. Gleder meg til å få dette ut av systemet igjen!

mai_outfit_30

Denne sommerkjolen er helt nydelig! En slik man alltid ønsker at skal sitte, og denne gjør det. Hvordan vet jeg det? Jeg kan gå uten BH i den. Ler. Du finner den HER. (annonselink)

outfit

Disse to er ikke like, men jeg ser jo nå på bildet at det ser ut som den samme med første øyekast. Den til høyre har en enorm utringning på siden. Og ja, jeg har også BH-merke som folk flest når de akkurat tar den av. Men den første likte jeg i grunnen best, den finner du HER (ad). Den andre HER (ad). Ser mye bedre ut på det bildet enn på meg, forresten. Jeg har for store puppær 😉

outfit2

Sort kjole HER. Favoritten av dem alle HER. (annonselenke)

planter

For noen dager siden kjøpte jeg også noen hyller på Skeidar. De er nok beregnet til å være på veggen i stua, og jeg hadde en tanke om det, hvis de ikke skulle passe inne her. Men det gjorde de. De er bare plassert over hverandre. Nå som Trampe er her, hver natt, så og si, trenger jeg mer plass. Rot er ikke noe jeg setter pris på, og vi har allerede begynt å smake på hverdagen og arbeidsoppgaver sammen.

Blomsten i midten og blomsten til høyre er fra IKEA. De kjøpte jeg i dag da jeg skulle vente på en venn på Alnabru. Jeg skulle få skiftet dekk på bilen. Ja, jeg kjører faktisk med vinterdekk ennå. Nå oppdaterte Trampe meg på vårt første spill sammen. Vi prøvde oss på Eurojackpot. Jeg har jo så klart følt at jeg kom til å vinne når jeg først spilte (aldri spilt før), så da måtte vi satse sammen. 20 rekker. Jeg kan nå informere om at vi ikke vant. Men det var spennende, sånn i et par minutter da vi husket på det og gikk inn for å sjekke.

Katta mjauer. Idol står på tv. Jenta sover. Nå prøvde Kiara å spise på drømmefangeren min. Krise. Kanskje den fineste tingen jeg eier av materialistiske ting.

Nå skal jeg krype inntil kjæresten. Jeg har kjæreste. Tenk det da! Og tenk vi har fått satt forholdet på prøve i starten? Han er fantastisk. Kan ikke fatte at han har holdt ut med meg de siste ukene, men det har han. Bare ønsket å få meg til å smile igjen. Jeg er heldig som har funnet ham.

Ønsker alle en fin fredag!

 

Ting jeg liker

Jeg liker følelsen av at det blir sommer. Når det regner og det ikke gjør noe, når den deilige lukten av gress og sommer stikker seg frem. Jeg liker følelsen av å få gjort ting. Når jeg har vasket klær, ryddet oppvaskmaskinen, støvsugd og føler det er rent rundt meg. Jeg liker lyden når jeg støvsuger. Når jeg hører det blir rent.

mai_Sætre kopier

Jeg liker å starte noe som vokser. Jeg liker å gjøre ting ferdig. Jeg liker å være effektiv. Jeg liker fuglene som kvitrer mens jeg taster på tastaturet. Jeg liker venner som er som familie.

Jeg liker når venninnene mine snakker kjærlig til meg som om at jeg var deres barn. Fordi vi er knyttet, båndet og kjenner hverandre så inderlig godt.

Jeg liker forandringer. Jeg liker å kjøpe noe nytt til leiligheten, som jeg har tenkt på lenge. Jeg liker kaffekoppen min. Jeg liker å skrive her for så å glede meg til at dere leser ordene mine.

Jeg liker å reise. Jeg liker teamet mitt. Jeg liker at jeg kan reise med teamet mitt. Jeg liker å være glad. Jeg liker å gå videre. Jeg liker å fokusere på det fine i alle jeg ser, og jeg liker å utvikle meg til det absolutt bedre.

Jeg liker livet mitt og alle menneskene jeg har i det. Jeg liker å inspirere og fascinere andre. Jeg liker ordet fascinere. Når jeg lærte meg at er fantes en c i dette ordet. Fascinerende. Det er fascinerende at det er en c i ordet fascinerende.

Jeg liker å reise med tankene mine. Fantasere og spekulere. Lage drømmer og drømme om det umulige. Jeg liker å satse og gjøre noe brenner i meg. Jeg liker å treffe nye mennesker som jeg har en god kjemi med.

Jeg liker å planlegge store ting. Jeg liker å gjøre en forskjell, selv om ikke alle kan se den. Jeg liker å gjøre noe som betyr noe. Jeg liker å gjøre ting jeg liker.

Takk for at dere har vært her for meg, gjennom hele min sorg. Sorgen skal snus, den skal bli vakker nå. Jeg savner å være meg, og jeg er klar for å være meg. Nå skal jeg le og spre glede igjen. Alle ordene dere har skrevet til meg, dem har jeg lest. Jeg var for langt nede til å svare en og en, men jeg leste alt sammen. Jeg satt her uten å forstå noen ting, men det å lese andre sine ord var godt, for jeg ville ikke prate med noen.

Derfor ville jeg takke alle mine lesere, og alle mine venner. Jeg fikk så mange fine ord og jeg kunne se hvor mye dere tenker på meg. Dette vet jeg og dette tar jeg inn. Dere gjorde sorgen lettere, på mange måter. Vit det. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å dele sorgen min med dere. Det var riktig på så mange måter.

Takk.

Jeg liker leserne mine også. En stor del av alt jeg gjør og prøver å få til. Takk.