Intervju av klassekampen og fotografering på Operaen

I går hadde jeg en overraskende effektiv og innholdsrik dag til tross for at det er fellesferie. Dagene i Oslo er som å være på ferie, og jeg elsker å sykle i Oslos gater med sekken og verktøyet jeg trenger på ryggen. Jeg hadde en sen morgen og en sen frokost, før jeg møtte Marius Rygg på Optimal Trening 11.00. For en økt! Jeg har mistet mange kilo på kort tid nå etter at jeg begynte å løpe, og var litt redd for at musklene har forsvunnet. Men neida, jeg hadde progresjon i alle øvelsene mine. Mer kilo, mer rep. Det er så kult å se fremgang på den måten.

Jeg hadde ikke med noe håndkle, men måtte dusje før neste møte. Dette er andre gang jeg gjør det, men det funker. Jeg dusjet og tørket meg med hårføneren. Føler meg like kul hver gang. Mindre bagasje. Ingen vått håndkle i sekken. Hadde nok fungert litt dårligere om det var andre folk der. Hadde sett rart ut. Stå å føne ser i alle vinkler mens noen man ikke kjente stod med spørsmål uten å tørre å stille dem.

Fra trening til intervju med Klassekampen. Jeg møtte de nede på Espresso House i Bjørvika. Journalisten og fotografen. Og bli intervjuet om noe jeg brenner for, er det beste jeg vet. Journalisten hadde interesse for teamet og jeg følte meg virkelig hørt i alt jeg hadde å dele. Vi ble sittende å prate i over en time, stakkars som skal gå igjennom dette opptaket å skrive!

De ville følge meg i dagen min, og ble med videre til Operataket med meg og Mari Mundal Krogshus, som jeg fotograferte der. Det var en interessant opplevelse å bli fotografert mens jeg selv fotograferte. På bildet over var vi ferdig og fotografen avsluttet med å ta et portrett av meg.

Jenta som jeg har kjent i elleve år. Vi jobber begge innenfor feltet trening. Hun driver nå Online Livechange, og vi har side om side fulgt hverandres suksess og oppoverbakker. Oppoverbakkene er dem som sjeldent synes på utsiden. Det er knalltøft å være gründer, men det er jo det å skape noe som overveier alt kaos vi må stå gjennom i kulissene.

Etter dette ble jeg sittende på en café i Bjørvika til den stengte. Som var 16.00. Er nok fordi business i Bjørvika fungerer best når det er folk i kontorene, tipper jeg. Jeg syklet så til en kompis og hang litt før jeg mot kvelden syklet til Nasjonalteateret og tok i mot venninnen min Kine og sønnen (mitt gudbarn). De skal være i Oslo og ha tid sammen, og bor hos meg. Så henger vi litt sammen mellom slagene. Skravling ble det til langt på natt. Vi er som to barn. Ligger i senga og skal sove, men må bare prate litt til. Så får vi latterkrampe og ler så vi griner i mørket.

Jeg likte den ene gangen hun sovnet mens jeg pratet, sånn veldig brått. Så våknet hun når jeg spurte om hun sovna. Vi ble enig om å sove og legge oss, men så begynte hun å prate og vipps så var vi plutselig våken i enda en time. Typisk. Men deilig når det er mulig i disse sommerdagene som er nå.

Oslo er vakkert, og jeg er takknemlig for å bo her. Den grønne byen som mange klager på grunnet parkeringsplasser, er blitt nydelig. Det er kanskje dritt å ha bil og ønske å kjøre inn til byen, men hei, det er helt fantastisk å være fotgjenger eller syklist i byen. Jeg er stolt av tiltakene som skjer. I det store bildet er dette bra, selv om det er frustrerende for den enkelt til tider.

Nå sitter jeg i leiligheten i trusa og vegrer meg litt over å kle på meg for å gå ut, men jeg skal ut å bade. Det er helt magisk å bade i sjøen nå. Så varmt! Kanskje det blir sånn her for alltid? Året rundt? Da må vi investere i aircondition hjemme i alle fall!

Takk til alle som ga meg tilbakemeldinger på dette innlegget i går. Jeg får mange på Snap. Skulle ønske dere skrev dem i kommentarfeltet i bloggen her, men det kan virke som det har blitt litt ekstra tiltak å skrive her. Savner i alle fall tidene når kommentarfeltet flommet over hver dag og jeg kunne glede meg til å sitte og lese alle disse ordene!

Jeg har redigert bilder fra treningsgutter, gravide Mari og babyen til Julianne og Ulrik, Severin. Deilig å få unna foto-jobber og vite at jeg tar ettermiddagen ute med god samvittighet. Boka mi Yogananda (En Yogis Selvbiografi), nærmer seg slutten. Det er den tøffeste boka jeg har kommet meg igjennom, men også den mest opplysende. Fortell meg gjerne ditt boktips om du har noe unikt å komme med! 🙂

 

Kroppspress fra influencere

Den 8. mars ble jeg invitert til en debatt om kroppspress og blogging! Med utropstegn, ja. Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland var avsender. Jeg hadde veldig lyst å delta, men på gitt dato var jeg i Italia.

Planen var å skrive innlegget som jeg nå skriver. Det skulle kommet før, men det kommer nå etter at denne saken poppet opp, med bilde av Sophie Elise og meg i toppen, uten at vi deltok i saken vel og merke. Saken har mange gode poeng, men jeg må si meg litt skuffet i skrivefeil som slipper gjennom publisering og godkjenning i selveste Dagsavisen. Liten digresjon der, men jeg ser det i så mange store aviser. Uansett. De påpeker dårlig oppmøte på denne debatten, men jeg vil uansett dele meningene mine, og forslagene mine her.

Har vi et ansvar? Ja, det har vi. Vi er alle sammen her, og vi vil gjøre hverandre godt. Om noen sier det ikke gjør godt, så er det en sannhet for de som sier det. Men kan vi ta bloggere og influencerne ved hornet, eller må vi snu oss den andre veien?

Jeg er 31 år, jeg har blogget i elleve år. Forholdet mitt til kropp har alltid vært greit. Jeg har gått ned i vekt, jeg har gått opp i vekt. Jeg har delt mange bilder av kropp, uavhengig av vekten min. Fordi jeg synes kropp er fint uansett, og jeg synes ikke at noen skal føle at det er feil. Seksualisering av kropp er en annen sak. Kroppspress er vel også avhengig av hvor mye man poster, og hvilken forhold til kroppen vedkommende som poster har. Det er uansett altfor lett å bli en influencer i dag, og vi har ikke sjans å drive med oppdragelse eller retningslinjer for alle disse individene med fri vilje.

Men er det da leserens eget ansvar?

Jeg har en datter på åtte år. Hun blir ni i år. En dag fortalte hun meg at en venninne hadde lest bloggen min. Jeg ble skikkelig overrasket og måtte snu mange spørsmål mot meg selv. Bloggen min som gikk til vers da jeg var gravid med denne jenta. Nå er hun så stor at hennes krets er i faresonen for å bli påvirket av oss som skriver. Denne venninnen så nok på min blogg fordi jeg var mammaen til  hennes venn, men sett vekk fra det, er det nok langt mer spennende rosablogger de har lyst å titte inn på.

Så hva gjør vi da, Linda Hofstad Helleland?
Her er mitt svar til problemet.
Her er hva jeg mener at vi burde gjøre.

Først må vi se hva som skjer når disse unge jentene og guttene ser på andre, idoliserer dem, og vil bli som dem. Grunnen til at jeg selv ikke har havnet der, er trolig at jeg ikke var oppvokst med sosiale medier. Dette kom etter at jeg hadde passert tjue år.

Min barndom var annerledes. Jeg har gode minner fra å ringe på døra til venner, for å gå hjem igjen om de ikke var hjemme. Henge ute i flere timer og bare være tilstede med hverandre. Den tilstedeværelsen vi hadde som barn, vet ikke dagens ungdom om. Ingen andre enn oss voksne kan lære dem det, for teknologien fortsetter uavhengig av våre meninger. Og pengemaskinene bak alt dette teknologiske kommer ikke til å stoppe. Om en aktør skjønner at de ikke vil fortsette, finnes det tusenvis av konkurrenter. Det er heller ingen hemmelighet at disse kjemper en daglig kamp over bevisstheten vår. Netflix, Facebook, Snapchat, Instagram, og alle de andre kanalene som på en eller annen måte har gjort oss avhengig.

Kan du se et barn kjede seg? De trenger ikke stimuleres fra morgen til kveld. Kjedsomhet og «ingenting å gjøre» er det beste vi kan gi dem. Det er den eneste måten de får sjansen til å kjenne seg selv på. Kreativiteten i oss får heller aldri blomstre om vi er overstimulert til alle døgnets tider. For å kjenne seg selv må de ha ro og stillhet, på et eller annet tidspunkt, hver dag. Hvorfor hver dag? Fordi vi er i forandring hele tiden. Kroppen, tankene, sinnet. Alt forandrer seg fra dag til dag og vi må hele tiden lære å kjenne oss selv.

Fra mitt ståsted, er den eneste løsningen på dette kolossale problemet, å lære de unge å kjenne seg selv. Det betyr at de har egne meninger, at de er trygge i seg selv, at de aksepterer seg selv slik de er født og at de vet at de er bra nok som de er. Slik at når de ser på andre «usunne forbilder», så kan de selv vite at de er bra nok uten å bli påvirket. Men om de aldri får sjansen til å kjenne seg selv, vil de kun være et resultat av alt som florerer på nett og rundt om i kanaler og medier. Barn og ungdom trenger å kjenne på tilstedeværelsen av å være her og nå, ikke i en skjerm et annet sted. De tenker mer på hva de skal ha på seg i morgen, enn hva de gjør i nåværende øyeblikk. En konstant rømning fra virkeligheten.

Kjære dere som har muligheten til å endre systemet. Mitt forslag til dette er å innføre meditasjon i barne- og ungdomsskolen. Barn helt fra første klasse, kan starte dagen med fem minutter i meditasjon, og avslutte dagen med fem minutter. De litt eldre barna tåler mer. I tillegg kunne det vært tilvalgsfag med meditasjon, slik at de som virkelig ville fokusere på det, kunne fordypet seg enda mer.

På denne måten kan alle lære seg fra de er små, å lytte til seg selv og sin intuisjon og magefølelse. På denne måten kan vi få trygge barn som kjenner til en ro fra innsiden i seg selv, som alltid er tilgjengelig for dem uansett hvor dem er. Å være trygg i seg selv er den fineste følelsen vi mennesker kan ha.

Så i stedet for å tenke at meditasjon er noe tull, kan vi se hvordan barn i andre land har det, som faktisk praktiserer dette? Kunne vi prøvd dette ut i alle skolene i en periode på to år for å se resultatene? Jeg tipper studiepress hadde sluppet litt grepet rundt de eldste, mens de minste hadde vokst seg opp til å virkelig bli reflekterte, selvsikre og sunne mennesker som vet at livet har så mye mer å by på, enn å være slave av sosiale medier.

Effekten av meditasjon er vitenskapelig dokumentert, og du kan du lese mer om det i denne artikkelen.

 

Mat for hjernen

Da var jeg tilbake etter flere dager uten mobil. Vi har kort fortalt vært på telttur i Sverige, men jeg la igjen mobilen hjemme.  Jeg klarte å være greit avkoblet da vi kom hjem også. Det er noe med det når man først venner seg til å være uten alt maset i mobilen. Man kan faktisk kjenne suget etter den stillheten også.

Jeg har fokusert på meg selv og sinnet mitt de siste ukene. Hvordan fungerer jeg best? Jeg har blitt mer og mer bevisst på hvordan jeg selv har det best. Når jeg trener, holder meg unna alkohol og spiser rent over tid, så er jeg sterkere mentalt og jeg har en helt annen disiplin ovenfor meg selv.

På tur klarte jeg å løpe selv om jeg var på telttur. Noe jeg ikke har klart tidligere. Det er jo bare å gjøre det. Jeg har funnet en fin flyt i treningen min som består av styrketrening og løping. Styrke tre dager i uken, resten er løping. En fridag her og der går fint, men jeg skal spise rent.

Sukker er ikke for meg. Karbohydrater i lyst brød, boller etcetera fungerer på samme vis. Det gir meg et sug etter mer. Jeg har sittet og kjent på følelsen i meg selv når jeg spiser det. Det smaker godt og tilfredsstiller et sug mens jeg spiser det, mens jeg etterpå kan kjenne hvordan det gir meg en tung følelse i kroppen. Når jeg spiser meg mett på sunn og god mat, er det helt annerledes. Jeg kan spise mye mer, men jeg føler meg bra selv om jeg spiser meg ordentlig mett.

Jeg elsker å lage woker som dette (vi kan kalle det wok vel?). Masse god mat, og alltid nok til å pakke i matboks og spise dagen etter. Det beste er når man føler at ting går sammen, selv om noen aldri har sagt det. Å lage mat på magefølelsen, rett og slett.

Pasta-wok med søtpotet, linser og brokkoli

Søtpotet
Linser
Pasta
Soya cuisine fra Alpro
Brokkoli
Salt og pepper

Jeg startet med å kutte søtpotet i så små biten at de skulle tilberedes raskere. La dem i wok-pannen med et glass vann og lokk på, mens jeg på samme tid startet å koke pasta.

Mens dette jobbet kuttet jeg brokkoli-stilken og la den i kokende vann. Blomstene på brokkolien legger jeg til sist på toppen slik at de damper mer enn de koker. Så skylte jeg linsene og la de oppi søtpotetene som allerede var klare. Rett derpå kom Soya-cuisine, pasta og brokkoli. Jeg lot dette blandes med litt krydder et par minutter. Så var det klart.

Salat-favoritt

Jeg er litt sånn at jeg spiser noe hver dag i flere dager når jeg først finner en favoritt. Nå har jeg en greie for salat med mango og balsamico. Jeg knoter ennå litt mens jeg kutter denne mangoen, men jeg blir bedre og bedre på det. Har lært meg å stå i sølet mens jeg holder på, i stedet for å tenke at det er mye gris. Smaken er det virkelig verdt. Kjøper ofte kun spinatblader, men her har jeg blandet det og en annen salatmiks.

Jeg poster oppskrifter i ny og ne, og jeg tror det kan se ut som at jeg alltid er kjempeflink å lage mat og spise riktig, men det er egentlig ikke typisk meg. Det har alltid falt meg mest naturlig å spise enkle ting, og det var det å bli veganer som gjorde at jeg har fått mer matglede ved å også sette meg inn i hva som fungerer sammen av mat.

Det er så utrolig mye godt. Det er ikke bare litt godt, men veldig godt. Og for den tiden man investerer i å lage maten. Den tiden det tar å tenke at man skal lage noe godt, og faktisk gjøre det. Belønningen kommer jo rett etterpå, i måltidet. Og man trenger bare å gjøre det. Belønningen er ikke bare maten vi spiser, og den himmelske smaken, men også følelsen etterpå. Ikke bare det å føle seg ren og sunn innvendig, men å føle at man tar vare på seg selv og at man har mestret å lage maten. At man har mestret å lage den sunne maten som man bare ellers ser at andre lager.

Og straks det blir litt vane, så er det ikke lenger belønning å spise junk-food. Man skjønner at det ikke er godt for noen ting i kroppen, eller hodet.

Du blir hva du spiser. Ikke sant? 🙂 Lag en fin dag.

 

Den fineste sommerdagen hittil

Når du har ei bestevenninne som er like mye bestevenninne med datteren din. Helt magisk. Jeg og jentungen reiste ut til Hagasand i Sande, sammen med Alessandra. Det var bare oss tre, sjøen og sola.

Så mye glede man får av å bare være ved vannet. Vi hoppet uti så mange ganger at vi raskt mistet tellingen. Solte oss på brygga, hoppet ut i. Om igjen. Det var jakt av blåskjell og krabbefiske. Det er lenge siden pulsen har vært så lav, gjennom en hel dag. Mer av dette! Vi lagde oss masse god mat gjennom dagen, og timene gikk til det ble kveld. Har ikke noe å si på noe. Jentungen sover som en baby og var så fornøyd med dagen. Da er jeg glad.

Takk for at vi får lov å oppleve så fine dager i sommer-Norge. Dette er dager vi alltid kommer til å huske.

 

Palmesus og sommerdager

Jeg har ikke skrevet siden onsdag? Herregud, dagene har bare løpt fra meg. Torsdag kveld var jeg på åpningen av et nytt spisested på Solli Plass. Vel og merke en kebab-restaurant, men den hadde på vegetar og vegansk utvalg. I tillegg var restauranten/ uteplassen av finere klasse. Anbefaler å sjekke det ut!

Fredag morgen bærte det av sted til Palmesus. Min aller første festival. Jeg og Susan satt på med noen venner fra Oslo klokken ni på morgenen. Da vi kom frem duppet vi av på hotellet før vi kom oss i gang og startet dagen nede på festivalen. Vi bodde på Thon Hotell Park, som ligger 200 meter unna. Passet oss perfekt. Det var mange, mange mennesker, og det var mange ulike avdelinger. Å være på VIP var fint i forhold til at klientellet var litt eldre, men det var ikke det samme som å stå rett foran scenen i mengden og kjenne bassen fra og lyden skikkelig inn i kroppen.

Det var mye, det var moro. Vi ble sliten. Søndag kom vi hjem og krøp opp i sofaen i fosterstilling. Jeg tror jeg så en hel serie på Netflix for å slippe å tenke. Glow, heter den. Lett å se, og jeg fikk lyst å begynne med wrestling. Ler.

I går var jeg på Oslo Floating. Jeg startet dagen der. Det er til å anbefale på det sterkeste å prøve. Tidligere var det dyrt å oppleve det en gang, men nå har de medlemskap på 200 kroner i måneden som gir deg en float i måneden. Absolutt verdt det. Det er å ligge i et basseng som har så mye salt at du flyter uten anstrengelse. Det er helt mørkt, ikke en lyd. Perfekt for å oppleve null innflytelse fra noe som helst. Og du er naken. Når du går inn i bassenget, lukker du selv dørene og slår av lyset. Det kan være litt rart første gang, men du blir vant til det. Men du får oppleve å kun ha tankene dine å forholde deg til, så kan du fokusere på pusten og kun legge fokuset dit. Da opplever du å meditere og virkelig slippe alt av spenninger i hele kroppen. Ingen kroppsvekt trenger du kjenne på engang.

Etter dette fikk jeg jentungen. Vi møttes på Bogstad, så dro vi på Bislett på trening. Det var godt. Meditasjon og trening, da er kroppen kick-startet etter helgen. Jeg og jenta dro hjem rett etterpå. Det blåste og regnet. Perfekt for å tenne lys og se på en film eller bare leke inne.

I dag har vi hatt en treig start, men skal nå ut for å trene og møte noen venner. Så får vi se hvor dagene tilbringes denne uken. Jeg har egentlig mye jobb, men har også lovt henne at hun slipper å være på fritidsskole. Oslo er varmt og nydelig, vi trenger ikke reise noen steder egentlig.

Hva gjør folk i ferien i Norge? Er det noen som gidder å lese en blogg i det hele tatt?

Lag en fin dag 🙂

 

Hvordan du takler kjærlighetssorg?

Vi har mange valg å ta, hver eneste dag. Ikke bare tenker vi på valgene vi må ta, men en hel del andre ting som vi absolutt ikke trenger å tenke på. Når vi ikke er bevisst inne i oss, kan tankene våre drive oss til vannvidd. Vi kan tenke oss syke, vi kan låse oss totalt fast i en illusjon av galskap. Det er galskap, for det er totalt unødvendig. Ingen har lært oss hvordan vi henger sammen. Ikke foreldrene våre, ikke skolen. Vi fikk aldri lære at det finnes noe inne i oss, som kan redde oss fra alt.

Livet mitt har endret seg totalt de siste årene, og det har alle rundt meg merket. Alt har endret seg, fordi jeg har endret meg. Jeg er ikke den samme, og mange tror kanskje at jeg har blitt kjedelig eller at jeg tar meg selv mer høytidelig. Tvert i mot. Eller, om andre synes jeg er kjedelig så er det ikke nære venner som jeg ler og har det moro med. Da er det de som så den gamle meg som kunne feste og drikke seg sanseløs og være klin gæren. Jeg var ikke den som ga meg når jeg ble brisen, jeg holdt ut lenge og jeg hadde det  så klart gøy, der og da.

Den sprø Anette som mange har kjent til uten å kjenne meg helt, det var en jente som hadde underliggende problemer som hun ikke tok tak i. Jeg kan huske hvordan jeg lo bort seriøse spørsmål som gikk på meg selv i dybden. Der og ta tenkte jeg på meg selv som sterk og flink og glad. Som den som klarte å smile og ha det moro i stedet for å bruke tid på å være trist over lang tid.

Jeg kan skrive om kjærlighetssorg, fordi jeg har hatt mange. Jeg har hatt mange intense sorger, som kun de nærmeste har fått føle intens på. Mine beste venninner har hatt så vondt av å se meg i smerte. For jeg har alltid gått inn i gledesrus med hele meg, og dermed det sammen inn i det vonde. Låst tankene mine, aktivert noe som kan kalles «pain body» og blitt sittende fast i en farlig situasjon:

Situasjonen hvor du på død og liv vil tilbake i tid og endre på et eller annet som kunne fikse det som ble ødelagt. Situasjonen hvor du mister deg selv helt og trosser dine nærmeste sine anbefalinger eller råd. Du vil tilbake, koste hva det koste vil. Men det er ikke bare verdigheten din det koster. Det er ikke bare det at du kanskje driter deg litt ut eller kanskje at du kanskje får litt mer vondt. Det er det at du mishandler deg selv med smerte ved fornektelse av virkeligheten.

Kjære menneske, som er i smerte. Se rundt deg og prøv å vær tilstede. Hva ser du, hva har du? Hvordan hadde du det før du mistet ham eller henne? Du hadde det bra? Du klarte å leve uten vedkommende, sant?

En annen ting å tenke på: Hadde dere det fint sammen? Hadde du det moro? Kanskje du lærte noe nytt? Erfarte noe kult? I så fall, bevar den gode følelsen på de tingene. De minnene er fremdeles fine minner, selv om du lar deg selv få vondt av å tenke på dem nå. Ikke ødelegg alt det fine med å forpeste det med de vonde tankene.

Straks du innser at du kan bestemme over tankene dine, vil dette løse seg. Vil du være med noen som du ikke har det bra med? Vil du være med noen som ikke vil være med deg? Vil du tvinge noen til å være med deg slik at det ikke er ekte? Vil du bruke masse tid i livet ditt på vent?

Fortjener du å ikke ha det bra? Hvorfor? Det er ikke sant. Alle, inkludert deg, fortjener å ha det bra. Hver eneste dag.

Jeg kunne skrevet om hver eneste sorg jeg har opplevd, og jeg kunne sett en graf over hvordan jeg takler det bedre og bedre for hver gang. Sannheten er bare fin, den er ikke vond.

Vi er alle mennesker, som er fri. Ingen eier noen. Om du klarer å elske noen på ordentlig, så vil du elske hva enn den personen velger. Fordi du aksepterer. Du vil elske den personen selv om den finner kjærlighet med noen andre enn deg. Det er en prøvelse, en øvelse, men det er den riktige veien å gå. Ekte kjærlighet har ikke smerte. Kjærlighet gjør ikke vondt, fordi det er kjærlighet.

Det som gjør vondt er valgene du selv tar. Valget du tar når du sender enda en melding. Valget du tar når du ser på bilder og mimrer på fortiden. Valget du tar hver gang du velger å prate om vedkommende. Og valget du neppe trodde at du hadde: Å tenke på vedkommende, eller ikke.

Hvordan kan man ikke tenke på vedkommende når man savner dem? Det er en øvelse. Som en muskel i armen, i beinet. Hjernen er også en muskel. Du må bli mester over ditt eget sinn. Innse at det er så mye flott i dette livet at det ikke er verdt å kaste bort tid på en situasjon du ikke trenger å ha. Så lenge vedkommende lever, burde du vel ønske ham eller henne alt godt i livet? Vil du at de skal leve med vondt eller dårlig samvittighet, fordi du ikke klarer å gi slipp?

Velg å være her og nå. Velg å treff venner, de er de viktigste menneskene vi har i livet. Velg å vær med noen som løfter deg opp, og som tar vare på deg på ekte. Ikke noen som dyrker din sorg. Velg å si fra, velg å vær sterk.

En øvelse.

Hvis du setter deg ned for deg og tar et tak i sorgen, kan du bruke den til å lære deg å være tilstede. Slå av alle lyder, ha tid helt alene i stillhet. Fokuser på smerten du kjenner. Ikke vedkommende, ikke minner. Se rundt deg og tenk på at du sitter her, akkurat nå. Lytt etter lyder i leiligheten eller der du er. Hva hører du? Klarer du å kjenne at du er tilstede akkurat nå? Det betyr at du ikke tenker på noe du skal, eller noe du har gjort. Ikke fremover, ikke tilbake. Se for deg at tankene ellers går horisontalt, uten stopp. Prøv å se for deg at det skal være vertikalt. Her. Så kjenner du igjen på smerten. Ikke tenk, bare kjenn. Aksepter at det føles som det gjør. Så skal du akseptere at det som har skjedd, har skjedd. Kanskje sett noen spørsmål rundt følelsene.

Hvorfor gjør det vondt? Du har et jo egentlig bra, men egoet ditt, tankene dine, forteller deg at du har mistet noe. At du har feilet. At du gjorde noe feil, eller at du ikke er bra nok.

Vil du gråte når du kjenner på det? Gråt. Slipp det ut, det er noe som ønsker å forlate kroppen din.

Du er bra nok. Du er fantastisk, du. Du er helt perfekt og det er så mange der ute som kommer til å elske deg for akkurat den du er. Som kommer til å ønske å være i livet ditt, som kommer til å ta vare på deg hele tiden. Og jo, det er mulig å bli forelsket igjen, og det kommer til å gå helt fint.

Desto raskere du aksepterer, desto mindre tid kaster du bort på å være ulykkelig. Og når du velger å være ulykkelig, fordi du kjører de tankene slik du gjør, så er du ufin mot deg selv. Og det å gi deg selv smerte, er det samme som å gi deg selv dårlig karma. Desto verre du har det, desto verre vil du føle deg. Og jo mer du dyrker disse tankene, jo sterkere jobber følelsene mot deg. Du fanger deg selv i smerte og bygger opp en liten mur rundt deg selv. Denne vonde muren blir sterkere og sterke, og til slutt sitter du der innesperret med egoet ditt og synes synd på deg selv fordi at «noen har såret deg», mens det egentlig var ditt valg hele veien.

(annonselinker) Topp fra Lindex HER. Bukse fra Lindex HER.

Du skal ta vare på deg selv, slik som du ville anbefalt din beste venn å ta vare på seg selv. Vi skal ikke dyrke noe som er vondt, vi skal heller ikke overse det eller fortrenge det. Vi skal rett og slett akseptere det som har vært, men aller viktigst: Det som er.

Å kjenne seg selv og sine valg, kan man bare gjøre ved å ta seg tid til seg selv. Tilbringe tid med deg selv. For hvis vi ikke er tankene våre, så trenger vi å bli kjent med det som ligger bak tankene. Det som ligger i det stille. Og bak tankene dine, bare alt du ikke kjenner på, så ligger kjærlighet. Det er den samme kjærligheten som du har kjent ved forelskelse eller i andre situasjoner. Kilden er i deg selv, og den er utømmelig. Men du må velge den.

Det er en jobb å gjøre for å ha det bra, men alternativet er å ha det vondt. Og all jobb du legger i deg selv, gjør deg sterkere og gir deg mer selvinnsikt.

Hvordan ting er akkurat nå, det er hva som er viktig. Fortiden har ikke en damn ting med nåtiden å gjøre. Her og nå er du, her og nå handler du. Velg å gjør ting som gjør deg glad. Dra på kino alene om så. Eller kjøp en ny bok og les den. Ikke bli sittende på sosiale medier hvor du drømmer deg vekk. Straks du ikke er bevisst valget om tankene dine dras du inn i smerten igjen. Men så lenge du er på vakt, så lenge du er i kontakt med deg selv og hver eneste valg du tar (hver eneste tanke), så går dette helt fint.

Hva kan du gjøre alene? Du kan reise et sted? Du kan bli kjent med deg selv? Du kan finne en hobby som livnærer deg og kreativiteten din? Gjør noe for deg, ikke for at du skal oppnå noe hos noen andre, men kun for å kjenne på livet inne i deg selv. Gi deg grunner til å smile hver dag, gjør noe fint for noen andre. Korteste vei til noen som trenger deg, er de som bor på gata. Jeg har gjort det så mange ganger. De som ikke har prøvd å hjelpe noen som trenger det, eller gi kjærlighet til fremmede, de vet bare ikke hvor mye det gir. Livet er faktisk helt utrolig.

Det gir mer enn penger, mer enn luksus. Følelsen du får av å gi kjærlighet til noen som trenger det. Og det er du som trenger det. Den kjærligheten kommer frem til deg, fra en kilde dypt inne i deg, når du gjør ting som er ekte, etisk, ærlig. Når du gjør noe som gleder noen andre, uten at du forventer noe som helst tilbake.

Livet skjer hele tiden. Vær tilstede i det, så slipper du gå glipp av alt det vakre som skjer rundt deg hver dag. ♥

 

Sunne, veganske vafler på 1, 2, 3!

Jeg og lille frø lagde en ny oppskrift i helgen, og jeg er nesten målløs over resultatet på første forsøk! Veganske vafler ble det. Vi prøvde oss på lapper, men det tok for lang tid å steke. Med varme både over og under, der i mot, ble det suksess.

Du trenger

Ca 2 dl Fibra (fullkornshvetemel).
En boks kikerter.
Ca 2 dl soyamelk.
1 skje Kokosolje.
Banan, gjerne overmoden.

Kjør kikerter og soyamelk sammen med stavmikser. Tilsett kokosolje, banan og Fibra. Om det blir for tørt, kjør på med mer soyamelk. Røren blir raskt perfekt tykk. Stek i vaffeljern.

NAM.

 

Se hvordan jeg ommøblerte i stua

Til å bry meg så mye om hvordan jeg har det hjemme, viser jeg det sjeldent. Det er vel en bekreftelse på at det er noe jeg gjør for meg selv, og ikke for bloggen. Men her er i alle fall en liten del av stua mi.

Jeg hadde sofaen slik da jeg flyttet inn først, og har nå hatt den rundt i alle mulige vinkler. Siden jeg ikke har Tv stående rett foran sofaen som tidligere, ble det igjen bra å ha den der. Stua fikk masse gulvplass, noe som er bra når jentungen danser og shower. 🙂

Sofaen er fra Skeidar. Det er også hyllene som ikke helt vises på veggen der. Kanskje dumt å ikke ta bilder av dem mens jeg var i gang. Bordet er fra drivved.no, som lager møbler av gammel drivved. De er veldig dyktige, og har laget meg to bord. Det andre var enormt fint, men jeg lot det stå igjen i den andre leiligheten da. Du kan se hvordan jeg hadde det i dette innlegget.

Bildet er kunst av Sandra Chevrier. Jeg elsker kunsten hennes, og har to bilder. Det andre er laget av henne og Martin Whatson.

Denne fineste planten har levd siden jeg bodde i Waldemars Hage på Alexander Kielland Plass. Det var pappa som kjøpte den til meg den gang, og den har liksom vært med meg helt siden jeg ble på egen hånd. Jeg har nå bodd alene i 8 år. Det er mye, er det ikke? Herregud, kanskje jeg aldri kan bo med noen igjen. Man blir godt vant til å være alene. . og sær på hvordan man vil ha det. Heh. .

Gulvteppet spør dere ofte om. Det er også fra Skeidar. Var det kult å legge det på skrått? Og gulvet, fra Nordic Flooring. Sort parkett. Bare å vise dem bilder så vet de hvilket gulv det er snakk om. Da jeg pusset opp mente de fleste at jeg skulle kjøre på uten list, eller en liten list som var lik gulvet. For det var litt «in» da. Jeg fulgte magefølelsen og valgte 14 centimer høye list. Veldig fornøyd med det!

I vinduet har jeg Luxaflex sine dyre pliségardiner, som jeg vel og merke fikk god rabatt på. Fremdeles dyrt, men elsker hvordan jeg valgte ulik farge til de ulike rommene.

Høyttaleren er den beste jeg har hatt av trådløse. Den fåes på Hi-Fi Klubben, og merket er B&O Play, Beolit 17. Jeg elsker den. Krakken den står på har hull i seg, en slags designet kloss. Den er også fra drivved. Han som mediterer kjøpte jeg i Tyskland, aner ikke hvilken butikk. Og de telysholderne kjøpte jeg på gata i Marrakech. Skulle ønske jeg kjøpte flere. De lyser så utrolig fint, og de kostet virkelig nesten ingenting.

Vil du se mer fra leiligheten min? Sjekk ut denne kategorien med innlegg fra oppussings-prosessen og etterpå.

 

Mobilfri søndag med jentungen

Det er ingen tvil om at all tid med barna er bedre uten mobilen. I dag bestemte jeg meg for at dagen skulle gå til henne, siden det er ferie, hun hadde barnevakt i går og i morgen reiser hun til pappaen. Det er litt sånn at man må bli kjent med barna på nytt og nytt hele tiden. Litt som med seg selv, eller hva?

Vi sov i Fredrikstad i natt, hus Gudmor Susan og guttungen på to, som hun elsker å være med. Jeg var i 40-årslag hos venninnen min Kine i går kveld, men kjørte bil så jeg kom meg hjem til ett. I morges kjørte vi hjem åtte. Vi kom hjem før klokken ti og tok noen skippertak hjemme. Typ ryddet balkongen og vasket klær. At hun elsker å vaske og rydde? Aner ikke hvor det kommer fra, heh. .  Vi fikk gjort en hel del, og bært masse ned i boden som skulle være der. Deilig.

Så tok vi fatt i sykkelen og dro på tur til Bogstad-vannet. Mobilen la jeg bevisst fra meg, mens jeg heller hadde med meg boka mi. Før vi dro hentet jeg umbrako og justerte setet på sykkelen min, som jeg skulle gjort lenge. For en følelse! Så syklet vi innom bensinstasjonen hvor jeg kunne fylle luft i de halvdaue dekkene mine. Høres ut som en enkel ting å få gjort, men jeg har faktisk syklet lenge med lite luft. De som sykler vet hvordan det føles.

Etter bading, lesing og kosing, dro vi på Bogstad Gård. Spiste litt og så på den vakre hagen. Jeg innså hvor inderlig jeg ønsker meg en hage. Dyrke mat! Jeg har så lyst at det gjør litt vondt å tenke på det. Balkongen min er nok litt liten for den slags.

Vi syklet innom Joker på vei hjem for å kjøpe kikerter. Sunne pannekaker på planen! Da vi kom hjem fikk jeg satt på mer vask og ryddet. Hun hjalp meg og vi bestemte oss for å ommøblere stuen! Det ble så fint og jeg skal vise dere i morgen. Jeg laget middag til henne mens jeg begynte å kjenne noe svi. Solbrent! Au. Jeg kjente det svei mer og mer. Joda, ikke smurt meg på kroppen i dag. Kun på brystet og i ansiktet. Det svir jeg for nå. Smurt meg inn i tonnevis med krem og drukket mye vann. Jeg kledde på meg og løp meg en tur mens hun satt og spiste og så litt tegnefilm. Ruten jeg har laget meg fra hjemme til hjemme, er tre kilometer. På torsdag løp jeg på 21 minutter, nå 20. Kanskje det høres ut som veldig lang tid (?), men jeg har mange bratte oppoverbakker og nedoverbakker i ruta.

Hjemme igjen dusja jeg og startet operasjon pannekake. Hun gjorde egentlig det meste, og vi komponerte en ny oppskrift som var himmelsk! Dele den også i morgen, tenker jeg. Vurderer ha faste innlegg klokken 06.00 og 16.00 igjen. Noen som savner det, eller likte det? Pannekaker ble litt lapper, og de tok tid å steke. Vi endte opp med å prøve vaffeljernet og vipps, fikk vi svaret. Det var sånn den skulle stekes. Disse skal hun ha med på sommerskole i morgen!

(annonselenker) Min topp HER. Skjørt HER. Tina sin kjole HER.

Jeg har hatt en helt magisk dag med henne. Det er så undervurdert å virkelig legge igjen mobilen hjemme. Selv om du nesten ikke ser på den. En hel dag, uforstyrret. Og du vet den ikke er der. Ergo fjerner du alle forstyrrelser som drar deg mot å sjekke noe . .  Og jeg vet hun satt pris på det. Jeg kysset nettopp en storfornøyd jente god natt. En så fullverdig dag, med et så enkelt lite grep!

Nå skal jeg ha bloppis på Snapchat (@tingjegliker) og selge alt jeg ikke rakk å vise sist. Og i morgen. . skal jeg til frisøren! Jeg fikk opp et sånt minne for et år siden på Snapchat, der jeg hadde vært å farget håret sølvgrått. Det var så fint, jeg vil gjøre det igjen.

Er det ikke rart hvordan Snapchat har bilder som du har tatt for et år siden? Eller er det bilder man har lagret? Noe jeg tviler på. Svar meg gjerne. De skal vel ikke ha snaps som vi ikke har lagret? I disse Internett-dager altså . .

 

Trives i egen kropp

/Inneholder produktlenke Lindex

Med årene som går, blir jeg mer og mer komfortabel i min egen kropp. Det kan jo hende at det har en sammenheng med at jeg tar bedre vare på den også, men jeg har i grunnen alltid hatt et avslappet forhold til kroppen min. Jeg kan gå litt opp i vekt uten at det plager meg.

De siste månedene har jeg spist ekstra mye for å legge på meg muskler. Jeg gikk opp til mer enn jeg noen gang har veid (sett vekk fra da jeg var gravid), men jeg følte meg likevel bra.

Et av mine favorittplagg, er skjørt som dette. Sånn passe stramme, fine i stoffet og med stretch. Det er litt interessant å se seg selv utenfra. Noen ganger ser jeg liksom at jeg har blitt mer en dame. Skjønner du hva jeg mener? At vi er så vant å være oss selv at vi ikke merker at vi blir eldre? Det er så kult å se hvordan vi eldes. Og hvordan det innvendige speiles utvendig. Når jeg spiser rent og har det bra, ser jeg yngre ut. Her om dagen var det noen som ikke trodde på at jeg ikke har rørt botox. Vel, jeg har ikke det. Jeg har så mange grimaser å by på at det kan jeg bevise.

Jeg ønsker ikke at jeg skal bli gammel raskt, så klart ikke. Men med trening og ren mat, samt det å ikke stresse seg gjennom livet, holder man seg ung mye lengre. Kroppen trenger næring, mineraler og at du er lykkelig. Kort fortalt.

(annonselinker) Blyantskjørt HER // Bluse HER // Øreringer HER // Sko Michael Kors

Helgen min går til å være mamma. Ikke bare for min, men også bestevenninna mi Susan. Som er gudmor til jenta mi. Gutten hennes er to år. Nå sitter jeg midt i natten her, etter litt meditasjon, og skriver. I kveld har jeg klart å sortere hodet mitt slik at jeg kjenner meg lykkelig. Lykkelig over at jeg er så heldig og privilegert som kan drive med det jeg vil.

Og lykkelig fordi jeg har innsett at jeg skal blogge. Jeg skal ikke slutte, jeg skal fortsette. Det trodde nok de fleste uansett, men jeg har hatt mine runder med meg selv og alle mine valg. Til syvende og sist har jeg innsett at jeg kan mye, men det er dette jeg er best på.

I morgen skal jeg til Fredrikstad. Jenta skal sove hos gudmoren sin, mens jeg skal i bursdag til Kine som har stor dag. Gleder meg til å treffe venner og kjente, det skal visst bli en heidundrende fest. Jeg for min del har ikke tenkt å drikke. Håper jeg klarer det, for det er et ønske jeg ankommer festen med. Jeg har dessverre erfart at det er vanskelig å være avholds, eller å bli akseptert i den tilstanden, hvis man ikke alltid har vært det. Hvor ble det av crazy Anette liksom? Vel, jeg er her, jeg bare gjør ikke de tingene som gir meg totalt angst i mange døgn lenger.

Kort fortalt.

Skal ta kvelden nå. Klokka har blitt halv to faktisk. Men jeg håper å få postet litt oppskrifter fremover. Flere har spurt. Er det noe annet dere ønsker jeg skal skrive om? Ikke glem at jeg elsker at dere kommenterer. Å sjekke kommentarfeltet og lese noe nytt gir meg mer enn å motta snaps, likes på IG eller DM på FB. Det var mange forkortelser.

Husk at du er fantastisk som du er, uansett hvordan du ser ut eller kler deg. Du trenger bare å vite det selv. Innse det. Du trenger ikke tilføye noe for å bli perfekt. Men det hjelper å spise sunt. Det er maten som er inne i deg, sant? Derfor er det viktig at den er ren og sunn. Vi trenger aldri dritt egentlig. Og si at vi fortjener det er også litt dumt. Vi fortjener jo det beste. Og hva ønsker kroppen å nære seg på? 🙂

Lag en fin helg.

PS: Om du ikke har fått det med deg, så har Lindex et mega-sommersalg som de også har satt i sving på nett. Du får 20% oppå det som allerede er rabattert. Bruk kode ekstra20. Sjekk det ut HER