Å akseptere at vi forandrer oss

Mange vil si at et forhold skal være bygget på å akseptere hverandre for den man er, og at man ikke skal forandre seg. At man skal være den man er. «Du må ta meg for den jeg er». Utsagt som dette får forandring til å høres ut som noe negativt, når forandring er naturens gang. Og kanskje, bare kanskje, dette vi streber etter å tviholde i oss, forhindrer oss i å bli lykkelige.

Jeg tror ytterst få faktisk vet hva det vil si å være seg selv. Å være seg selv har ikke noe med status å gjøre. Du kan ikke være noen andre enn deg selv, men du kan være en million ulike versjoner av deg selv. Kanskje en av dem er å etterligne noen andre. Den versjonen av deg som later som den er lik en versjon av en annen.

I så fall kan du være akkurat den du vil. Og den personen du velger å være i dette livet, det er rollen du tar på deg. For det du tilsynelatende forbinder med å være deg selv, er også en rolle.

Akkurat den setningen er kanskje hard å forstå, men den er sann. Du kan stå opp hver eneste dag og ta helt ulike valg. Det viktigste er kanskje å ikke holde fast i noe. Ikke binde seg til noe. Forstå at man er her uten å høre til noen status, ting eller person.
Vi tror vi gjør noe bra ved oss selv når vi får en tittet, en rolle, en diplom. Men vit at alt du har gjort tidligere, det eksisterer ingen sted. Kanskje i en tekst, i et bilde, og i tankene dine fordi du husker det. Men fortiden eksisterer ikke på ordentlig. Heller ikke fremtiden. Ergo – du er i konstant forandring og utvikler kroppen og sinnet ditt kontinuerlig.

Det kan være fint å vinne noe, så klart, men uten å innse at dette ikke er noe som er deg, så vil du aldri kunne komme ordentlig i kontakt med deg selv. Å vinne noe er kun her og nå, eller der og da. Så er det over. Den kontinuerlige lykken du søker, finnes kun i deg. Så nært at du ikke forstår det.

Min rolle i dette livet er å være Anette Marie Antonsen. Det er det jeg gjør i min livssituasjon. Jeg er i denne kroppen og jeg gjør ting som den kreative energien i meg har trukket meg i retning av.
Alt jeg har ønsket å få i gjennom livet, eller ønsket å oppnå, har kun vært egoet mitt. Alle uenigheter som har oppstått, har oppstått på grunn av egoet mitt. Egoet mitt er det som frykter døden, og også det som har behov for anerkjennelse og bekreftelse.

Behov for å være noen. Slik du også har, eller lengter etter.

Men den du egentlig er har ikke noe med dette å gjøre. For det som du er skapt av, som er inne i deg, som du kanskje ikke har kontakt med – er det som er deg. Og den virkelige deg, er ikke avhengig av noe eller noen.

Egoet ditt er tankene dine. Og tankene dine er det eneste som kan gjøre deg vondt. Ingen andre kan. Du kan la andre gjøre deg vondt, ved å velge at du får vondt. Du tror du ikke velger det selv, men det gjør du. Alle gjør det, uten å vite om det.

Befrielsen du en gang i livet mest sannsynlig oppnår, er å forstå at du alltid kan velge. Du kan velge å la ting flyte forbi. Alt avhengig av hvor lenge du er villig til å vente. Hvor mye sorg du orker bære før du slipper. Eller hvor mange vegger du skal stagnere i før du snur.

Forstå at alle situasjoner i livet ditt er erfaringer. Ikke vonde eller gode, men erfaringer. Du kan alltid snu noe positivt til noe negativt. Og du kan alltid snu noe negativt til noe postitivt.

Å være deg selv, å være i kontakt med deg selv, er det vakreste som finnes. Det er ingen følelse som kan trumfe å kjenne på kjærligheten vi har i oss. For tro det eller ei, men all kjærlighet som du noen gang har kjent på, den kom fra deg selv.

Slipp deg selv fri fra tankene dine, slik at du kan være deg selv litt mer. Det er kun tankene dine som sier at du ikke kan forandre deg. At du ikke kan forlate en jobb fordi det er tryggheten din, til tross for at du ikke trives. At du ikke kan følge den egentlige drømmen din, fordi noen kanskje dømmer deg.

Den dagen du dør, vil det ikke være noen diplom. Du havner ikke et bedre sted selv om du jobbet livet av deg uten å være lykkelig. Du vil ikke få noe utbytte for ha spart mer penger enn du kan bruke, eller lagt ned mesteparten av tiden din i stress. Du vil heller ikke sovne inn med et smil om munnen fordi du tok hensyn til alle andre.
Til syvende og sist er det ikke en kjeft som brydde seg om det likevel, fordi alle er opptatt av og med seg selv.

Og de tankene du tenker at andre har om deg, finnes ikke. De er dine tanker, om deg selv. Så vær litt snill mot deg selv. Forstå at det er deg og ditt liv. Luk vekk ugresset og finn den blomsten som du søker. Det vil gjøre deg glad. Og for hvert eneste valg du tar i retning av den gode magefølelsen, vil du komme nærmere deg selv. Det betyr dit du føler at du vil, i stedet for dit du tenker, tror og mener at du vil.

Du er ikke den du en gang var, eller sa du var. Du er akkurat den du føler at du er nå. Og nå. Og nå. Slipp alle bånd til fortiden, så slipper du tenke så mye. Det er så mye enklere å føle. Og det har ikke noe å si at du tar utrygge valg som gjør at du kan treffe bunnen. Etter bunnen er det bare opp, og livet er så mye mer spennende når man følger drømmer. Uavhengig av bolig, bil, garasje, familie, giftemål og barn. Kreativiteten i oss er den største livsgleden. Den er oss.

Lag deg en fin dag.

 

Et døgn med stramme fletter

Det er ingen tvil om at den spreke, afrikanske kvinnen hos frisøren Dead Ends kan å flette. Jeg var innom i går for å flette mitt hår. Merk, mitt hår. Det lille jeg har. De hadde tenkt, at jeg hadde tenkt å flette på ekstra hår. Jeg lo litt, men så viste de meg et bilde og jeg lot dem prøve. Så da har jeg testet å ha stramme fletter i et døgn. Jeg synes det er kult, men det er også en brå overgang og jeg kommer til å ta dem ut i kveld, da det ble mye på hodeputa.

Det er uansett en kul erfaring og se hvordan mange «dømmer» uten å kjenne noen. Man trenger ikke prate med mennesker for å kjenne på det. Det er bare å se hvordan noen himler med øynene. Jeg spiste på Teatercafeen i dag. Interessant å se en viktig mann i dress og hvordan han tittet på meg. Klarer ikke helt å forklare blikket. Uansett, ikke viktig, jeg bare liker å observere. På vei ut igjen var det en eldre dame som som tittet opp på meg med store øyne og et smil. Så snudde hun seg mot venninnen og sa: » Det der var jo en stilig frisyre da». Takk, søte damen.

Elsker høsten, og i disse dager regjerer de beste fargene. Det er fremdeles noe grønt igjen, mens mye gult ligger på bakken. Mellom de fargene er det orange og rødt og mellomfarger av det. Slottsparken er nydelig nå. Jeg håper på å få tatt litt høstbilder til helgen mens der ennå er farger.

Dagen har gått til regnskap og sånt som jeg ikke synes er noe moro, men man må gjennom det også. Jeg føler at regnskapsføreren er som en liten innleid mamma som passer på at alt blir gjort riktig. Og hun er streng. Det er bra det, for jeg synes det er mye mer moro å skape ting og jobbe rundt dem, enn å følge med på alt det bak. Glad jeg har flinke folk som jobber med meg. Assistenten min og henne er de som har kontroll på motoren i skipet, mens jeg styrer det.

Det neste på dagens liste har vært mye Spania-jobb, siden vi snart reiser, og planlegging av neste samling som ikke er lenge til.

I morgen reiser jeg til Bodø. Korteste Bodø-turen i historien. Opp og ned igjen. Hente bestemor, mens jentungen er på skolen. Jeg har den travleste uken på lenge nå, men det er i orden. Noen uker er sånn, og det viktigste er å ikke tenke på alt på en gang, men på den tingen man gjør når man gjør den. Så for nå skal jeg ikke tenke på annet enn å komme meg opp dit og ned igjen.

Over og ut 🙂

 

Hvorfor alder ikke betyr noe

Jeg feiret nylig at jeg har blitt 31 år gammel. Om man tenker i tall er det sjukt. I går spilte de Katie Melua på radioen i bilen. Jeg ser på datteren min som snart fyller 8 år. Den lille babyen min blir åtte år. Jeg var atten år da jeg hørte på Katie Melua på repeat inne på jenterommet. Fra en brent CD. Det er 10 år til hun er like gammel som jeg var, og det er 13 år siden jeg var 18 år. Det er så absurd å tenke på.

For noen år siden kunne jeg trodde jeg det å bli 30 skulle bli helt forferdelig. Fordi man hørte og hørte fra andre at det var det. Jeg vil sette en stopper for dette, om mulig. Vi må slutte å tro at vi blir eldre ettersom dager og timer går. Vi må heller forstå at tiden ikke eksisterer. Når du forstår dette kan du, til en viss grad, selv bestemme hvordan du fort du skal bli gammel. Det er en grunn til at noen 40-åringer blir tatt for å være 30, og omvendt. Det har noe med hvordan vi lever på.

Det var nå den ene tingen. Den andre tingen er å akseptere at vi forandrer oss. Å se oss selv for det vakre vi er. Linjene som kommer, rynkene som skal forme fjeset. Men rynkene kan smile. De kan vise hvordan du har levd. Hvis du stresser mye, forfaller du raskere. Hvis du spiser dritt, vil det også ramme deg før eller siden.

Jeg er glad for at jeg aldri har kastet meg på botox-bølgen. Selv om der var tider hvor jeg vurderte det, og det har vært flere rundt meg som har anbefalt meg å forebygge før det kommer. Men forebygge hva da? Naturens gang? Hører ekko mens jeg skriver, jeg har skrevet det før. Jeg har lovt meg selv at jeg ikke skulle gjøre det. Og jeg ser linjene komme, men jeg ser også en annen ting. De er ekte.

Vi fokuserer på feil ting. Om vi lever uten rynker til vi er 60 år for å høre «WOW så bra du ser ut», så vil det ikke gjøre livet mer verdt å leve. Ville du ikke heller få høre at du gløder? Stråler? Har god energi? Smitter med humøret ditt?

Jeg har fylt 31 og jeg har aldri hatt det så bra før. Landet i meg selv, og forstått hvordan jeg hele tiden forandrer meg fra tid til annet. Og det meste rundt meg forandrer seg med meg. Noe kommer, noe går. Og det er fint.

Livet er akkurat det vi bestemmer at det skal være. Og en hver situasjon vi møter er også akkurat det vi vil at den skal være. Jeg feiret 31 år uten å drikke alkohol. Et hvert menneske som vokste opp med meg, vil tenke: Seriøst? 

For første gang i livet har jeg noe i meg som tilsier at jeg ikke ønsker noe mer. Jeg kjente det så godt denne kvelden, og det fristet ikke i det hele tatt. Jeg hadde det sykt morsomt og var helt komplett. Tidligere har en fest vært som å få fri, slå seg ekstra løs, tenke på noe annet. Men jeg hadde den friheten, den pausen. Det var på plass. Den er på plass. Fordi jeg har tatt noen grep i livet mitt. Noen grep som jeg ikke kan forestille meg at skal reverseres. Og jeg har det ikke kjedelig. Jeg har fred inni meg. Og jeg er fremdeles klin gæren når jeg får lyst til det. Det var aldri alkohol som gjorde meg til den gærne. Alkoholen ga meg dårlig dømmekraft – og tidvis drakk jeg mer enn jeg kan forstå at er lovlig. Det er alltid noe bak, under, innenfor, som kommer frem. Noe man ikke har tatt bukt med. Noe der inne som dras fram når man drikker alkohol. Ikke at man blir slem mot andre, men seg selv.

Et lite triks er å se seg selv som barn. Og vi har et barn i oss. Og det er barnet vi var. Hvorfor husker vi så godt ting fra barn og ungdom, men ikke i årene som voksen? Det er alltid referanser til barndommen. Og det barnet skal vi ta vare på. Så hver gang du er stygg mot deg selv, se for deg at du er det mot deg som barn. Gjør det ikke litt vondt? Prøv det motsatte i en hel uke. Vær fornøyd, takknemlig, god. Hent følelsen av takknemlighet frem. Du kan ense den om du «leker» at den er der? Det trenger ikke være en spesifikk ting du er takknemlig for. Det er bare følelsen av det. Og den vil gjøre noe med deg. Jeg utfordrer deg til å prøve.

Vi må forstå at det aldri har noe med det ytre å gjøre. Hvis vi har det bra med oss selv, så stråler vi mer. Og hvis vi har det bra med oss selv, så er vi glad i oss selv. Å være glad i seg selv tilsier vel også å ta vare på seg selv? Da vil vi være aktive, bevege oss. Spise sunt. Drikke alt det vannet som kroppen faktisk trenger. Kanskje sette oss litt mer inn i hva vi putter i kroppen.

Og når man fatter at hele kroppen er milliarder på milliarder av bittesmå celler som responderer på absolutt alt man putter i seg, i tillegg til alt man tenker. . det er da det virkelig blir moro å leve.

Så til dere der ute som er redd for rynker, vær heller takknemlig for dem. Se på bestemoren din og forestill deg henne full av botox. Hvordan føles det? Vi er naturen. Vi er fullkommen, alle sammen. Og de vi oppfører oss dårligst mot, er oss selv.

Derfor sies det at man skal starte med seg selv. Lev til det fulle. Gjør ting DU vil. Den dagen du forlater den kroppen du nå har, vil det ikke være noen belønning for å ha tenkt på alle andre før seg selv. Heller ei noen medlidenhet for å ha ødelagt for seg selv. Jeg kan bare love at alder ikke er noen hindring for å ha det bra. Livet blir bare bedre og bedre, men det er viktig å akseptere at vi stadig er i forandring. Som alle andre skapningen på denne kloden. Vi beundrer hvordan naturen er vakker når den har utspring, og når den faller. Det kan vi gjøre med oss selv.

Jeg kan bare love deg at stress som regningen, bil, rekke alt mulig. Det er ingen grunn til panikk. Ikke stress. Pust rolig og nyt prosessen i alt. For selv om det skjer tusen ting i livet på samme tid, så er du den eneste som kan bestemme hvordan du skal takle det.

Gjør ting som får deg til å føle deg bra. Gjør fine ting for deg selv, og for andre.

 

Og den som følger drømmene sine..

God morgen! Tirsdag er en fantastisk dag, hvis man velger at den skal være det. Det skjer mye denne uken, og med bloggen på planen igjen kan jeg kjenne hvordan flere ting skjer på en gang, men med mye glede. Så lenge jeg klarer å meditere hver dag, vil jeg fortsette å ha denne roen selv om det tar litt av på utsiden (av meg selv).

Det er bare fire dager til kamp i Skien. Kevin Melhus har gått sin egen sti, og jeg har vært med ham fra sidelinjen hele veien. Da han fortalte at han tenkte forlate Brækhus sin stall for å starte for seg selv, kunne jeg kjenne det i magen. En liten del av meg tenkte at det kanskje bare var noe han drømte om, men så vet jeg hvordan det er å følge drømmene sine. Hvis man gjør det, så skjer det. En skummel avgjørelse for en som ikke hadde gått mer enn en proffkamp. Men ikke en hvilken som helst proffkamp. Den første kampen etter loven ble hevet og Oslo Spektrum fylte seg opp i januar.

Jeg er stolt, og jeg gleder meg til å se hvordan dette eventet spiller seg ut. Det blir sendt live på TV2, og jeg skal være stunt-reporter på den røde løperen. OMG, jeg vet ikke hva jeg har sagt ja til – men jeg gleder meg!

Om du vil være med på dette elleville eventet, kjøp deg billetter her på ticketmaster. Vi kommer mannsterke fra teamjegliker, og vi har ei fra Kull 5 oss som har fått æren av å være ringjente! Det blir afterparty, men kampen skal også bestå av 50% show. Flere artister fra VG-lista kommer også hit.


Bildet over ble tatt for en tid tilbake siden, da jeg fotograferte alle fighterne som skal gå kamp denne kvelden. Ta en titt på denne siden, der kan du se bildene jeg har tatt.

Jeg har begynt å fotografere mer igjen, og det er godt. Jeg gjør mer av de kreative tingene jeg elsker å gjøre. I forrige uke var jeg i Moss og fotograferte en tre uker gammel baby. Det var koselig!

Det er tirsdag, og i dag snapper jeg under navnet @veganteam. Dette har blitt en konto hvor veganere fra rundt om i Norge bidrar og deler en dag. Om du vil være med å gjøre dette, fortell meg det i kommentarfeltet så blir du kontaktet. Planen i dag er å dra på Naturmedisinsk seminar på Ekeberg. Det er lenge siden jeg ble invitert, og jeg har ingen forventninger og kommer med åpent sinn. Ferdig meditert, klart for info-påfyll!

Det blir tirsdagen min. Og jo, jeg må innom politiet og fikse meg et nytt pass, fordi mitt gamle har gått ut på dato. Dette kom jeg på nå, seks dager før avreise til Spania med Kull 6. Så det kan hende jeg må avlyse flette-timen min hos frisøren. Tenkte få litt fletter i de rosa lokkene mine før boksekampen.

Torsdag flyr jeg opp til Bodø. Levere jentungen på skolen, kjøre til Gardermoen, opp til Bodø, hente bestemor, fly ned igjen. Lørdag kamp, og på søndag har jeg en bursdagsgave i vente. Min venn Gustav, som er healer og mer til, har gitt meg en gave som jeg ikke aner hva er, men det er en reise i lyd og rom. Spent!

Så denne uken er en uke full av møter og spennende ting. Jeg føler at jeg kommer ut av skallet mitt på mange måter, men jeg kjenner også på at det er litt skummelt. Så jeg leker ute om dagen, og kommer inn i hulen min og tilbake til det trygge igjen. Alt er annerledes, men det er også veldig, veldig fint.

Jeg kom over en låt i går kveld, av en ny bekjent. Jeg vil dele den. Satt oppe i natten og hørte på den, den fenger. Lytt her. Jeg prøver å ha innlegg til dere hver dag 06.00. Så får vi se hvordan det går. Personlig står jeg opp før alle andre og mediterer. Det er de beste dagene, og det er den rutinen jeg ønsker å ha resten av mitt liv.

Lag deg en helt fantastisk dag, jeg skal skrive mer om meditering også!

 

Naturlige produkter til huden din

Jeg har aldri vært den som har brydd meg mest om innhold i produkter, det skal jeg innrømme. Jeg har vært heldig og fått prøve mye forskjellig, og jeg  har brukt det jeg har følt at har vært best mot min hud. Uten at jeg egentlig kunne noe mer om det jeg brukte. Som veganer der i mot, lærer man mye nytt. Og for første gang i livet tenker jeg faktisk over hva det er jeg bruker.

Jeg vil at dere som leser skal vite at jeg alltid står inne for produktene jeg viser her i bloggen. Jeg kommer til å ta betalte oppdrag også, det er slik en blogger blir lønnet, men jeg kommer aldri til å takke ja til noe som ikke er i tråd med måten jeg nå lever på. Jeg kan nå hjelpe produkter som fortjener oppmerksomhet, og det kommer jeg til å gjøre. Betalt eller ei.

Produktene jeg viser i dag har jeg fått i gave, men de kan kjøpes på karma.no. Dette merket, 100% pure, har jeg testet en stund. Og det er som merker sier selv, hundre prosent rent. Alle produktene jeg har brukt i denne merket, liker jeg. For en tid tilbake fikk jeg sponset en del sminke, som jeg ikke har å vise til her, men jeg liker både maskaraen og blyanten til dette merket.

I går hadde jeg dugnad på badet mitt. Jeg ga bort en hel del produkter som jeg ikke trenger mer, da jeg har nye. Og jeg er heller ikke for å kaste. Mange av produktene jeg allerede hadde var gode, men det er grense for hva man klarer å bruke også. Jeg velger å heie frem disse, og jeg har mye mer å komme med etterhvert som jeg bruker det jeg har.

Og dette var vel den gaven jeg hadde ventet lengst på. Rush! Brukte det for første gang i går, elsker den intense rosa-fargen som er kjempelett å koste på uten at den blir for markert i overgangen. Overgangen fra rush til hudfarge eller annen sminke. .

Denne deodoranten har jeg brukt i snart et år. Jeg elsker den. Visste du at det er masse giftige stoffer i deodorantene vi bruker til vanlig? Jeg visste nemlig ikke.. men nå som jeg vet.. Og det beste er at dette er mange ganger bedre enn noen deodorant jeg tidligere har brukt. Man smører den på, den varer, og den lukter naturlig godt.

Favoritten min har hittil vært den blå, men jeg lover at alle lukter kjempegodt. Denne orange er ny i hylla mi, og utkonkurrerer kanskje den blå.

Følelsen av å gjøre noe godt for sin egen kropp, på samme tid som man gjør noe godt for miljøet, er ubeskrivelig. Og jo, det betyr noe at du bryr deg. For hvis alle tenker at det ikke er noen vits, så blir vi aldri bedre. Vi trenger faktisk ikke å plage dyr for å lage produkter som er veldig bra for oss. Det er ikke så veldig rart å tenke at det som er laget av planter, er bedre for huden vår enn det som er laget av..  gudene vet hva de putter i alt.

Kom gjerne med tips til ting dere har kommet over. Sharing is caring – spesielt i en vegansk verden som så vidt har begynt å puste sine første åndedrag her i landet. Elsker å være med på det hele!

 

Tror du at du er tilstede?

Min største befrielse fra samfunnet og egoet har vært å erfare en dyp tilstedeværelse. Det å være såpass sterkt tilstede tilsier at du innser hvordan tidspunkt som faktisk eksisterer. Det er nå. Akkurat nå. Det er ingen annet tidspunkt som finnes.

Det kan være merkelig når du først begynner å tenke over det. Du føler at du har en fortid, sant? Og du tenker mye på fremtiden. Tenk litt på dette: Hvor er fortiden din? Og hvor er fremtiden din?

Som en rullebane som ligger bak beina på oss. Som en hale som alltid er med oss. Mye bagasje som ligger igjen fra tiden vi har vært gjennom. Men hvor er den egentlig, denne fortiden? Kan du gå tilbake i fortiden din? Er det en vei som heter fortiden?

Den er inne i hodet ditt, og kun inne i hodet ditt. Fortiden finnes ikke. Derfor kan du befri deg helt og fullt fra den ved å innse at den ikke eksisterer. Helt og fullt uavhengig av hva du har gjort i den. Det eneste tidspunktet som faktisk eksisterer er akkurat nå, og det vil det alltid være.

Nå kan du også begynne å tenke på fremtiden. Eksisterer den? Ikke på ordentlig, men i hodet ditt. Og du lar deg selv bli gal av den. Du lar deg stresse, prøve å strekke til, tvile på den og tenke på den. Du tenker så mye på fremtiden at du helt glemmer hvor du er akkurat nå.

Akkurat nå. 

Hvordan kan du alltid være her og nå, og ikke inne i hodet ditt? Prøv å tenk på hvor du sitter akkurat nå. Kjenn at du sitter, eller står. Lytt så til det rundt deg. Du sitter her, akkurat nå, og du leser denne teksten. Det er det du gjør akkurat nå. Kan du på noen måte kjenne at dette er det eneste tidspunktet som finnes?

Se på hendene dine. Knip hånden hardt sammen. Kjenner du det? Det er akkurat nå.

Alt du hører. Tenkt litt på det også. Alt du hører, det hører du akkurat nå. Du kan ikke høre noe i fremtiden eller i fortiden. Og hvis det er et opptak så er det fremdeles akkurat nå du lytter. Noen sekunder tilbake i tid, stille. Noen sekunder frem, stille. For det finnes ikke. Alt som finnes er nå, og det er kun du som forandrer deg kontinuerlig – akkurat nå.

Du trenger ikke leve inne i hodet ditt. Du kan lære deg å leve i nuet, selv med en viten om hva du skal etterpå. Det vil si at du aldri trenger å bruke energi på noe du skal gjøre, for du kan ikke gjøre det før du er der. Og så lenge du vet hvor du skal, så tenker du ikke tenke på det. For når du vet noe, så vet du. Da trenger du ikke tenke på det.

Bruk energien på å være der du er. Lytt. Hva hører du? Er det stille? Hva hører du når det er helt stille? Desto mer oppmerksom du blir, desto lettere blir det.

Når du skal gå fra A til B. Vær tilstede. Ikke tenk på hvor du skal hele tiden. Du kommer dit når du kommer dit. Ta med deg nået og kjenn hvor befriende det faktisk er. Har du noen problemer akkurat nå? Akkurat nå har du det bra, sant? Fortsett slik. For det finnes ikke det som ikke er rundt deg. Kun det du kan se rundt deg akkurat nå, er det som eksisterer akkurat nå.

Derfor er det også bra å koble av mye mer enn du sikkert gjør. Legg vekk sosiale medier. Slett apper av og til. La mobilen ligge igjen i bilen når du kommer fra jobb. Ha en dag eller en kveld hvor ingenting kan forstyrre deg. 

Når du vasker hendene. Da tenker du ikke på det, sant? Men hva om du gjør nettopp det. Se på vannet. Føl det. Lytt til vannet som renner og kjenn hvordan det berører huden din. Vask deg med intens tilstedeværelse og kanskje du er så heldig at du kjenner en kribling i magen. Det er noe veldig deilig og behagelig som bor i deg, men det slipper aldri frem så lenge du tenker på andre ting.

Og hvordan skal det føles?

Å være intens til stede er totalt avslapping og glede. Du har ingen andre tanker på noe annet, og du skjønner at dette øyeblikket er det eneste som eksisterer. Frykt, angst, depresjon og stress slipper fra kroppen din. For det finnes ikke noe akkurat nå som kan gi deg disse følelsene. Det er kun hodet ditt som gjør dette. Og vit at tankene dine er egoet ditt. Og egoet ditt jobber faktisk mot deg, selv om du tror det jobber for deg.

Jeg vil gi deg noe å lytte til i kveld når du legger deg. Spar det til i kveld! Jeg har blitt helt avhengig av akkurat denne musikken, og det var helt fantastisk da jeg lyttet til det første gang. Ha på headset når du legger deg, og nyt det. Kanskje du sovner før det er over, men da kan du bare glede deg til mer senere.

Prøv å la alle tanker være vekk når du lytter. Ha øynene igjen og la deg være en del av lydene. Som om at du kan se lyder i mønstre i stedet for å bare lytte. Kanskje du klarer føle deg som lyden til tider.

Ønsker deg en fin søndag videre. Spør meg gjerne om du lurer på noe rundt eksakt det jeg har skrevet om nå, så skal jeg prøve å utdype enda bedre.

 

Reise alene til New York i julen?

I den siste tiden har jeg tenkt en del på å reise. At jeg nå tilbringer mye tid i jobb på reise, eller med andre. Det er faktisk en stund siden jeg har reist, helt alene. Som de fleste av dere vet, så ligger det nært i hjertet å reise alene. Tankene og observasjonene er noe helt annen enn når man må ta hensyn til et annet menneske eller konstant ha dialoger.

I går kveld ble jeg sittende og surfe på billetter til New York. Julen er ikke jubel og glede for min del. Det er en dag som er omringet av andre dager hvor folk kaster penger alle veier og gir mer ting og rot til hverandre – i stedet for å bare gi den rene kjærligheten som egentlig ligger bak gaven. Vi burde brukt julen til å kjøpe gaver til andre land, andre mennesker, til de som trenger det. Det er bare å innrømme, vi trenger ikke en dritt. Vi har alt og mer til.

Dessuten er julen noe som minner meg om mamma. Og det er noe som er for barn. Denne julen har jeg ikke jentungen og min familie er ikke samlet som den en gang var. Her i Oslo har jeg ikke et eneste familiemedlem heller. Alle har sitt. Jeg kjenner ikke at jeg trenger å åpne tusenvis av gaver, heller ikke sitte med andre barn og savne jentungen min. Derfor vil jeg benytte anledningen til å reise, eller til å hjelpe andre. Nå får jeg to fluer i en smekk.

I går kveld kjøpte jeg billettene. Avreise en uke før juleaften og hjem på selveste juleaften. Hvor jeg skal bo eller hva jeg skal gjøre, vil jeg ikke planlegge i det hele tatt. Jeg vil ta dere med på reisen min og dele den her i bloggen, slik jeg har gjort mange ganger før.

Når jeg kommer til Oslo igjen skal jeg rett til byen og gjøre frivillig arbeid som varmer hjertet. Jeg venter nå på at vaktlistene til Alternativ Jul skal åpnes, slik at jeg kan melde meg opp her. Hit skal jeg sammen med en venn som har gjort dette tidligere. Jeg gleder meg skikkelig!

Det kribler i magen når jeg tenker på det, og jeg er kjempeglad for at jeg tok dette valget nå.

Det er også mye spennende som skjer på kort tid nå. Om en uke skal jeg også til Spania, sammen med teamjegliker Kull 6. Gleder meg også til den reisen, hvor vi skal trene hardt, men også meditere hver dag på stranden.  Jeg skal skrive mer om den kommende uken min i kveld, og i morgen har jeg preppet et lite innlegg med noen veganske produkter. ♥

Lag deg en fin søndag ♥ . Vi skal gjøre to viktige ting i dag:

  1. Støtte Studentaksjonen til BI, som skal ha en Charity Shop for å samle inn penger til Redd Barna. I går hadde vi dugnad i borettslaget, og jeg tok en dugnad samtidig. Har fylt hele bilen, bokstavelig talt, med masse klær og sko som de skal få ta hånd om.
  2. Deretter skal vi til Frognerparken og se på høsten mens vi drikker te, kaffe og kakao for å varme hendene.
 

Ja, jeg skjønner hva Jim Carrey prater om.

Jeg snakket i telefonen med en venninne i kveld, og vi har jo snakket mye om Jim Carrey i det siste. Snakket om hvor rått det er at han tar rollen og snakker ut. Det er både trist og morsomt å se reaksjonen til menneskene rundt som ikke fatter hva det er han holder på med.

Venninna mi sa at hun hadde sett på God Kveld Norge i dag, og at til og med Dorthe Skappel hadde sagt noe som: «Ja, hvis noen skjønte noe av det der…!»

Så da kan jeg være en av dem som stolt sier at: Ja, jeg skjønte dette. Og jeg elsker Jim Carrey for å bruke rollen sin til å spre denne deilige sannheten ut i verden. Det skjer mye rundt om i disse dager, selv om flokken ikke merker det.

Jim Carrey snakker om å være i kontakt med seg selv. Og tro det eller ei, det er ikke det som er galskapen i denne verden. Å leve i smerte, stress, angst, lukke og viten – det er galskapen her i verden. Å leve uten å faktisk få ekte valuta for livet sitt. Og det gjør de aller fleste. Ikke tilstede, stresset over alt, solgt av reklame, nyheter og «forbilder».

For et par uker siden kom jeg over en fantastisk video fra Prince EA, som jeg  vil dele med dere. Han forklarer det som skjedde med Jim Carrey veldig godt. Og jeg digger Prince EA og mange av hans videoer på YouTube.

Håper du likte videoen jeg delte over. Har mange godbiter jeg har kommet over det siste halve året.

Og for de som vil høre min forklaring på en åpenbaring..  Jeg har lagt den ut på norsk på FB, og på engelsk på YouTube. Blir litt forskjellig forklaring, men her er i alle fall den norske.

Hva er en åpenbaring?

Posted by anettemarie.no on Mittwoch, 27. September 2017

Og i morgen skal jeg fortelle dere det sprøeste jeg gjorde i dag! Det er deilig å skrive igjen. Virkelig!

 

Nå er det på tide, jeg kjenner det i hele meg.

Jeg tråkket meg hjem fra butikken nettopp. Varm jakke som tåler kulde, men tåler den regn? Jeg betalte en del for den, så det burde den.

Løvbladene er ikke lystige i dag. De er ikke som de var i går. I går da de dalte i sirkler rundt hverandre og danset før de sakte la seg ned på bakken. Og der lå de som om de når som helst kunne fly igjen. Ingen tyngde. Lettere enn bomull, klar til å smelte sammen med vinden.

Men ikke i dag. De ligger i sølepytter og kanskje i litt gjørme. Kalde, tunge og rotete. Jeg kan kjenne føttene mine tråkke i vann, inne i skoene. Det regner tungt, men det er godt.

Jeg liker hvordan skyene har gjort Oslo til en stor hule. Mørkt og grått, men med en lukt som alltid varmer noe i meg. Det er det friske pustet fra naturen. Pustet som visker vekk sommerens fanteri og hysteri. Lukten av høst, og regnet som gjør deg litt isolert fra omverden mens du går i det.

Lytter du til det? Lar du deg kjenne hvordan dråpene treffer ansiktet og hvordan det føles? Ingen tanker, bare en følelse. Som når vi går ut i solen og lar den varme ansiktet på solskinndager.

Jeg ser deg se på treet med alle de fine fargene, noen ganger. Jeg lurer på om du ser hva jeg ser. Ser du treet for det det er, eller er det bare et tre? Kan du kjenne at det også er en del av deg? Eller har du bare lært at det er et tre, og at fargene i høsten er nydelig. Merker du hvordan du noen ganger stopper å tenke i et sekund eller to, kun fordi det er essensielt å se på naturen?

Jeg kan fortelle deg hvorfor det skjer. Hvorfor du stopper opp å tenke i et sekund, eller kanskje to. For hvis noe er essensielt kan det ikke beskrives. Du kan ikke sette ord eller tanker på det. Det er bare en stillhet som hører hjemme i deg. En stillhet som du ikke er oppmerksom på, ei heller verdsetter om du ikke er oppmerksom på den. 

Solskinnsdager med kakao og uteleker, det er vakkert. Men for meg har høsten mye mer med seg. Det er mørket som sier at jeg med god samvittighet kan sitte inne og skrive alt som kommer til hjertet.

Men kan jeg å skrive som jeg en gang gjorde? Hva om jeg har mistet det?

Jeg tenkte tanker som dette i går. Det er som om at jeg har vært borte, men likevel ikke. Jeg har vært hjemme. Hjemme der jeg aldri har vært før. Hjemme en plass hvor ytterst få kan forstå, men så er det så godt at jeg heller ikke bryr meg om det. Det er helt i orden, for de som vil forstå, de vil lese. Og de som kanskje forstår, de vil lese. Og de som også forstår, de vil lese. Og de som ikke vil lese, de trenger ikke gjøre det.

Jeg er isolert. Jeg vet ingenting. Jeg leser ikke nyheter og jeg har ingen sosiale medier på mobilen. Dråper drypper ned i ansiktet fra den lysegrå lua mi. Jeg varmer hendene i lomma mens jeg trekker inn nået. Tenk hva de går glipp av. De som ikke vet, de som ikke forstår. Jeg er så takknemlig for å ha våknet. Jeg vet ingenting, og jeg har det så utrolig bra med meg selv. Jeg har ingen, men jeg har alt. Og jentungen. Hvor skal jeg starte? Den kontakten vi har nå, den er dypere enn noen gang. Jeg elsker å være med ungen min, og jeg savner ingenting i livet mitt. Jeg har alt jeg trenger og jeg er evig takknemlig for hvert eneste øyeblikk.

Og all den tiden jeg søkte og lette og bare skulle. Hele tiden var det her, alt jeg trengte. Inne i meg selv. Jeg tror det er derfor vi ikke finner det. Vi tror alt må være komplisert og vondt. Vanskelig. Når sannheten er at ekte ro og fred er så nært at man ikke kan tro på det. Jeg lover, det er sant, det er der.

Jeg kommer inn døren hjemme og kjenner på varmen som slår mot meg. På badet setter jeg fra meg våte sko og jakken henger jeg over en stol. En liten sommerfugl prøver å gi meg gåsehud. Den hvisker til meg stille og forteller at jeg skal skrive igjen. Dele igjen.

Det er på tide å skrive. Og nå er jeg klar. Klar for å dele dette på innsiden. Dele av meg igjen, men ikke på samme måte. Jeg er ikke den samme. Ikke i denne rollen jeg har fått i dette livet. Anette Marie Antonsen er ikke den samme, selv om mye er det samme. Når vi aksepterer forandringer skjer det så mye fantastisk. Vi er i forandring hele tiden, og vi trenger aldri å tenke på fortiden. Som naturen, fornyer seg hele tiden. Vi gjør også det. Og hvert øyeblikk er et nytt øyeblikk med muligheter til hva enn vi vil.

Er du fremdeles med meg? Jeg gleder meg til å skrive. Hver eneste dag. Der kribler i magen.

 

Bedre alene enn misforstått

Jeg kommer nå ut dette av «skapet». Det er like greit å kaste det ut der. Store endringer på håret, betyr ofte store endringer på innsiden og i livssituasjonen din. For hver dag som går blir jeg mer og mer distansert fra personer, mens der sakte, men sikkert, kommer nye personer inn. Man har ikke plass til for mange, og man er som de fem nærmeste vennene sine, sier man. Det er så deilig å bare drite i hva alle sier og kjøre sitt eget løp.

Når man lærer seg å virkelig leve og elske seg selv, får man hvert eneste øyeblikk fylt med magi.

Jeg er 31 år gammel. Tenk det! Plutselig var jeg 31 år!  Det er rart når man innser at man har vokst, forandret seg, erfart ting som gang på gang har dyttet deg nærmere nået, deg selv. Har jeg mann, garasje, hund og alt det som de aller fleste har? 2,5 barn var det vel også?

Nei, jeg har ikke det. Og jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å ha det sånn heller. Jeg bor alene, jobber med det jeg elsker. Styrer dagene mine slik at jeg kan trene på formiddagen, jobbe, ha noen timer familietid og jobbe igjen når jeg sitter oppe på kvelden. Av den enkle grunn at jeg elsker å gjøre det jeg driver med. Jeg får skrive, fotografere, være en leder. Jeg får skape og utfolde meg i alle de ulike dagene mine. Jeg elsker å være alene, tenne lys, høre på musikk, skrive. Lage mat. Pleie meg selv.

Jeg pleier noen ganger å ha det helt stille og bare stirre ut på trærne på utsiden. Og når jeg gjør det, så er jeg tilfreds og har det fantastisk i øyeblikket. For fire år siden eide jeg ikke ro eller dødtid uten at jeg måtte gjøre et eller annet.

Jeg har lært meg hva en intensjon er, sånn på alle måter man kan lære det. Så har jeg forstått at så lenge min intensjon er god, og jeg ikke er slem mot noen, så trenger jeg ikke bry meg om noe negativt. Og jeg har forstått at negativt og positivt er som høyre og venstre. Eller omvendt. Det er ikke gitt at noe kjipt i livet trenger å være kjipt. Lær deg å ta kjipe ting som om du valgte det selv, og finn ut hva det beste du kan gjøre i den gitte situasjonen. Det er å vokse i seg selv det!

Mens du praksiser dette får du bare bedre og bedre og bedre dager. Til slutt finnes der ytterst sjeldent dårlige dager, og du klarer å være i fred med deg selv uansett hva «drama» som skulle trenge seg på. Lære seg å forstå hva som gir og hva som tar energi.

Jeg har blitt så glad i å være akkurat der jeg er nå, at jeg prioriterer det foran å være en plass hvor jeg bare «følte» at jeg burde være. Vil jeg ikke være et sted så drar jeg ikke. Hvis jeg ikke ønsker å være med noen, så er jeg heller ikke redd for å si at jeg vil være alene. Alenetiden bruker jeg på å utdanne meg selv. Jeg leser bøker og ser på dokumentarer som gjør at jeg føler meg mer opplyst og forstår enda mer. Jeg elsker alt som omhandler Universet og har blitt helt oppslukt i noe som er det fineste som eksisterer. Tenk så mye tid mennesker bruker på å lese gossip, som bare er noe vissvass som ikke gir deg noe som helst. Så har vi det uendelige Univers, Multivers, dimensjoner, ingen tid, tyngdekraft og energier.

Jeg føler meg som en voksen nerd. Føler meg som en hippie fordi jeg har forstått at jeg slipper å leve som folk flest i Samfunnet. Og selv om jeg er voksen så driter jeg i om jeg ikke går overens med alle eller passer inn overalt. Jeg presser ikke meg selv i situasjoner hvor jeg ikke føler meg bra. Jeg dropper dem i stedet. Jeg ser ikke på idealer som får meg til å føle at jeg ikke strekker til. Jeg elsker meg for å være meg og jeg er takknemlig for at jeg har akkurat den kroppen som jeg har. Jeg elsker at jeg begynner å få linjer og ser at jeg eldes. Jeg elsker at jeg er barnslig og at livet mitt handler om leve i nuet og ha det bra med jenta mi. Samt lære henne så mye så mulig om å være glad og takknemlig,

Bedre alene enn misforstått

Jeg elsker å tilbringe tid med mine beste venner. Mine aller beste venner kjenner meg og vet alt om hvor jeg er i livet. Se for deg følgende scenario. Du har tre venner på besøk. Tiden starter på kjøkkenet hvor man lager mat mens man står og prater. Prater om ting som faktisk betyr noe. Ting som går forbi det vi kan se, men så kan vi likevel føle det.

Jeg har opplevd så sykt mye fint når det kommer til vennskap og aksept. Det er venner du kun har det fint med. Man snakker om ting som betyr noe, deler historier, ler masse, lærer noe med, skaper noe med. Venner som også liker å se på dokumentarer og temaer som faktisk betyr noe.

Når jeg ikke kan være med noen som jeg elsker å være med, så blir jeg hjemme. Å være i selskap hvor jeg ikke føler jeg får utbytte av å være meg selv, det er selvpining. Jeg får ikke dårlig samvittighet for å legge vekk mobilen og jeg nyter selskapet mitt. Å leve som jeg gjør er helt fantastisk, og etter å ha innsett så mye ser man hvor mye galskap som faktisk eksisterer. Hvor mye energi folk legger i en jobb de hater. Hvor mye de tillater seg å bli spist opp av noe de kan velge vekk.

Også har jeg posjonert ut litt her og litt her om akkurat dette jeg har vært gjennom. Likevel har jeg holdt igjen mye, fordi jeg har vært usikker på hvordan man skal legge frem ting for dem som ikke er opplyst på samme måte.

Og det verste er at det faktisk er sånn. Her sitter jeg og føler jeg har skjønt mer enn 99% av jordens befolkning. Den følelsen er helt vill, når man vet at dette er en sannhet som absolutt alle burde få tilgang til. En sannhet som gir livet mening og lar deg leve i harmoni og lykke.

Jeg vet at det er mer mellom himmel og jord. Jeg kjenner det og jeg er koblet til alt rundt oss på en måte som er umulig å forestille seg. For to år siden ville jeg mest sannsynlig ikke orket å lese noe som omhandlet det samme. Jeg hadde ikke peiling på hva det var jeg unngikk og snudde ryggen til. Jeg vet nå at vi lever videre og at vi ikke skal dø. Kroppen vår dør, hjernen vår dør, men ikke vi. Aldri. Jeg og du og alle andre, til og med dyr og trær, vi er det samme. Vi er det samme innerst inn. Ikke bare et ordtak, men sannhet.

Hvis man bare kunne fortelle folk hva som er i vente når man tar den indre reisen, da hadde alle gjort det. Men det er umulig å få andre til å forstå. Mennesker er styrt av egoet sitt. Tankene sine. Har man ingen kontakt med nuet og seg selv, så er det umulig å forstå at det i det hele tatt eksisterer. Det eneste som vil tvinge deg dit, er om livet treffer deg i ansiktet så mange ganger at der ikke er noen valg. Eller om du er så rik, og populær, og suksessfull som mulig, men likevel kjenner på det er noe som mangler.

Det er alltid noe som mangler, men de som er opptatt hele tiden og aldri er tilstede, de vil alltid utføre nye gjøremål og løpe videre gjennom tiden med kortvarig glede hele veien. En liten mestringsfølelse her, så en ny der, så enda en. Og først når det ikke er noe vil man kjenne ensomheten gnage på innsiden. Så tenker man på den perfekte fortiden, men klarer ikke å føle at den har fylt opp noen som helst lykkekvote.

Vi er ikke ment for å jobbe og lage penger og dette helvete som ødelegger mer enn det redder. Det er erfaringer, men meningen med livet er mye mer verdifull enn penger. Vi er så blinde at vi ødelegger for alt annet levende liv på jorden, i bytte for hva da? At vi skal bli enda mer ulykkelig? Ikke jobbe bort livet og dagdrøm mens du gjør det. Lev hver dag i nuet og tenk alltid på det du gjør. Det gjør hver eneste dag fantastisk. Lær deg å følge magefølelsen. Da vil du alltid gjøre ting du liker å gjøre og trives i det. Vær ikke redd for å gå ut av komfortsonen. Tenk ikke så mye på hva andre føler og mener. Den dagen du er ferdig med dette livet vil det ikke ha gitt deg noen bonus å ta hensyn til andre. Aldri. Tro meg, disse andre vil alltid bli misunnelig uansett – fordi du faktisk følger drømmene dine. Og de vil unne deg det. Alt annet er galskap, og den slags galskap er ikke din venn.

Vær barnslig. Gjør det som er gøy å gjøre, hele tiden. Og hvis det ikke er gøy, få det til å bli gøy. Ikke la noen fortelle deg at disse årstallene betyr noe som helst. Alt som betyr noe, er at du elsker livet du lever nå. 

Redd for å være annerledes? Hadde jeg kunne vist deg hvor mange som synes jeg er rar og annerledes. Hvor mange som føler jeg har forandret meg og blitt en snåling? Jeg driter i det. Jeg rett og slett driter i det. Dette er mitt liv og jeg har tenkt å leve det fullt ut. Akkurat nå lever jeg alene, jeg har ikke bodd med en kjæreste på sju år, og jeg bekymrer meg på ingen måte for å ikke bli elsket av en annen. Jeg elsker meg selv, og hvis jeg finner en som også elsker seg selv, og vi har mye til felles, så kanskje vi deler livet og nået da.

Hvis du helt oppriktig tror at det å ha kort hår har noen som helst link til å være lesbisk? Da kan jo livet bare gå oppover for deg herfra, med god margin.

Anette Marie Antonsen