Tanker og meninger

Kvelertak

Publisert:
0 kommentarer

La meg puste!, sier jeg til meg selv. Jeg ser meg i speilet og føler meg fraværende. I dag vil jeg ikke, tenker jeg. Jeg kjenner hvordan det knyter seg i meg. Hvordan så mange ting på en gang har blitt til en saus. Igjen. Dette skjer nå og da. Jeg sitter på kjøkkenet, det er stille inne. Jeg kan løfte blikket litt til venstre og se ut av vinduet. Grønne trær som blåser. Noen vite bomullsdotter av skyer som pynter en knall blå himmel.

juni_hyttetur_11

Ingen kan se meg nå. Ingen kan røre meg. Ingen kan få tak i meg. For ti minutter siden satt jeg akkurat her jeg sitter nå. Albuene på pulten og hodet hvilende i hendene. Hvilende på en sånn måte at panna er tung og brynene blir dratt oppover. Hvilende på en sånn måte at du stiller deg selv spørmål som: “Har jeg blitt sinnsyk?”. Roen jeg har hatt i meg opp i all jobb, stemmer ikke med noe av dramaet som har utartet seg rundt meg. Jeg drar neglene gjennom håret. En ball på toppen har jeg. Og når jeg drar neglene hardt mot hodebunnen gjentatte ganger, kjennes det ut som at jeg vekker noe. Vekker noen hjerneceller som sier: Nå er det nok!

Man har en liten kvote på hva man skal tolerere og hva man skal kjempe for. Hvis jeg føler at noen stiller urimelige krav til meg som medmenneske blir jeg oppgitt. Jeg er lojal mot mine beste venninner. Ergo: Hvis du føler at jeg ikke er nok lojal eller stiller opp nok for deg, så er jeg kanskje ikke din beste venninne.

Å ha venner skal ikke være en jobb. Det er helt i orden at noen ringer meg når de trenger meg, selv om de ellers ikke har hatt tid opp i alle jobb og annet. Jeg vil være en venn når noen trenger meg, selv om de ikke har hatt tid til å gjøre ‘ingenting’ med meg.

Denne morgenen har fått hjernen min til å være på kanten av noe skikkelig ille. Jeg har våknet til dårlig energi og ser ingen annen mulighet enn å distansere meg fra alt. Nå har jeg ringt bestemor, som jeg skulle snakket med i flere dager. Da er det vekk fra samvittigheten og jeg har fått litt jordkontakt fra henne. Før jeg avsluttet samtalen sa jeg at jeg var glad i henne, deretter slo jeg av mobilen. Sånn. Gjort. Nå føler jeg meg bedre. Vekk med maset og tjaset.

Det er akkurat dette som er vanskelig. Å legge alt til siden og innse at man ikke klarer være perfekt for alle. I dag har noen fått meg til å stille meg selv spørsmålet om jeg er en god venn. En venn skal vel aldri få noen til å tvile på det. Den andre saken er hvem som faktisk er vennen din og hvem som skal få lov til å gi deg tvil på noe sånt.

Hvem er mine aller beste venner egentlig? Jeg har jo mange venner. Har jeg for mange? Hvem er venner og hvem er bestevenner? Jeg har nå innsett at barndomsvennene mine er mine beste venner, men de går også under familie for meg. Deres meninger er alltid de som betyr noe for meg og de fleste vet hvem disse fire jentene er. Kristin, Lena, Hilde og Lise. Femmeren. Vi kan snakke i flere dager på rad, eller det kan gå veldig lang tid uten at vi snakker. Uansett er vi like nært hver gang. Hvis noen brenner er jeg en telefon unna, hvis noe brenner hos meg er de en telefon unna. De er vant til at jeg ofte ringer kun for å prate, og vi dropper å ta telefonen noen ganger om vi ikke har tid, for deretter å ringe senere. Om noe er krise legger jeg til en melding, eller så ringer jeg to ganger. Da vet de at noe har skjedd og at jeg trenger en venn. Disse menneskene har alltid kommet foran alt annet og vi har aldri noe uoppgjort mellom oss.

Så, hvis de bestevennene går under familie, så har jeg noen andre venner som går langt tilbake. De bor ikke nært meg, men er mennesker som har vært nært i livet mitt veldig lenge. Det er Susan i Fredrikstad (som er fadder til mitt barn), Alessandra i Drammen (vi ble fotografer sammen), Kine i Fredrikstad og Kine i Bodø. Jeg er gudmor for begge Kinene sine barn. Jannicke i Bodø er også en slik en. Det er venner som kan fortelle meg akkurat hva de synes om noe som er langt fra hva de selv kan stå innefor, og jeg vil ta det til meg uten dårlig stemning. Hvorfor? Fordi vi har full respekt for hverandres ulikheter. De dømmer meg aldri. Aldri! Vi ser hverandre veldig sjeldent, men klarer fremdeles å være bestevenner. Vi snakker lenge i telefonen når vi først prater, vi er nært selv om vi er langt unna. Også er det Spezy, som egentlig ikke bodde langt unna, men gjør det nå. Hun blir mer som en søster og har vært der siden før vi ble kjønnsmodne. Hennes barn er som et tantebarn for meg, det er samme er mitt barn for henne. Dette er mennesker som har kjent meg lenge nok til å kjenne familien min, meg og all min historie. Det er mennesker jeg har møtt familien til, som gjør at deres foreldre kjenner til meg privat.

Foruten mine jentevenner har jeg flere guttekompiser også. Og jeg har flere nære venninner enn dette. Jeg har venninner jeg har fått i årene her i Oslo, venninner som vet hvem de selv er når jeg skriver det. Jeg har også ei god venninne i Røyken som jeg ser sjeldent, men alt er det samme hver gang vi sees. Jeg har jenter jeg har jobbet med i tv og bloggere jeg har blitt kjent med, som lille Sophie som kommer inn i varmen hos meg når hun trenger det. Det har hun gjort i over to år nå. Hun slapper av, jeg slapper av, og hun gjør meg glad. Det er mange fantastiske jenter jeg kunne sagt mye om, men det å faktisk måtte tenke over dette en hel morgen, gjorde meg obs på mye. Noen navn kanskje ikke nevnt, men aldeles ikke glemt.

Grunnen til at jeg kun nevner de jeg har kjent veldig lenge, er rett og slett for å understreke at mine vennskap har blitt tatt vare på. At man møter så mange og blir kjent med veldig mange gjennom livet, men å vite at de som var der fra starten av, fremdeles er der, det gjør noe for meg. At jeg faktisk har den lille tryggheten i livet mitt, opp i alt annet. For meg er venner som familie. Og jeg har en stor familie. På siden av familien møter man flotte mennesker som kommer, gjør en forskjell, og drar.

Å jobbe med sosiale medier gjør at jeg vises mer når jeg jobber mer. Det er ikke sånn at jeg blir borte når jeg jobber altfor mye (som regel). Det er ofte slik at jeg vises mer og mer litt sånn over alt. Det dumme er at mange ikke forstår hva  som er jobben min og det kan se tilsynelatende ut som at jeg bare driver dank eller gjør andre ting. Dette kommer til å være et evig dilemma.

Vennene jeg orker å bruke tid på, er venner jeg føler jeg kan slappe av med. S l a p p e  a v  m e d . Det vil si at man ikke føler man må sitte ordentlig eller oppføre seg. Det er å føle seg hjemme og kunne være seg selv. Det skal ikke være anstrengende. Dessuten skal man vel ikke gi venner dårlig samvittighet for å ikke svare på alt på sekundet, være tilgjengelig 24/7 og så videre.

Mitt liv skal være fint. Det skal være godt, jeg skal være glad. Hvis jeg må kutte ned på hvem jeg omgir meg med, så er det muligheter for at jeg må det. Men å innse at jeg selv bestemmer over mitt liv og vet best selv hva som er riktig for meg, det var nødvendig i dag.

Nå er mobilen av. Det skal den være. Jeg skal straks gå fra den også. Hente ungen min, gjøre noe hyggelig på vei hjem fra barnehagen. Kanskje vi finner en fin plass å leke. Jeg savner henne mye akkurat, det er en uke siden jeg har sett henne. Jeg sitter og forstår at jeg har brydd meg om ting jeg ikke ønsker å bry meg om. Det som er viktig for meg er jentungen min. Hun er viktigst i mitt liv og det er hun som gir meg mest kjærlighet av alle. Nå skal jeg la arbeidsstresset slippe litt eller litt, så skal jeg bite i meg at jobbe-meg må kjede seg litt, mens mamma-meg for være i fred. Det er ubehagelig å roe ned noen ganger, for jeg er så vant til å gjøre mye. I dag er det min og hennes dag. Dette innlegget får ikke slippe ut før i kveld heller, setter det på tid.

Og til alt annet som måtte plage noen der ute, så sier jeg bare: Fuck det. Jeg har jobbet sykt mye i år, for å være der jeg er nå jobbmessig. De som ikke forstår det får gjøre noe annet. Heldig er jeg som elsker jobben min, dermed har det ikke noe å si at fritid og jobb blandes til tider. Vanskelig å kalle noe man elsker å gjøre for jobb, og jeg har all min rett til å være stolt og lykkelig uten å få dårlig samvittighet noen ganger. Og ja, det er trist at jeg må forsvare meg selv, men jeg trenger å gjøre det for å forstå det selv. Noen ganger tror jeg at jeg har gjort noe galt, selv når jeg ikke har det.

Disse ordene jeg nå har skrevet er kun for å lette hjertet og forklare fraværet mitt i dag. For meg selv, for ingen andre. Ikke for å klandre noen, ikke for å klage på noen, men for å minne meg selv om at jeg er min egen herre og bestemmer hva og hvem jeg skal ha i livet mitt. Sånn, ferdig med det 😀

Jeg har også jobbet med teamet i hele helgen, fantastisk. Jeg skal dele bilder fra helgen i neste innlegg 😀

PS: Boken på bildet over er til å anbefale. For alle. Selv uten barn. Den hjelper deg til å forstå rot på innsiden av deg selv. Klem fra meg. Og PS2: Husk at vi har bloppis på førstkommende lørdag 4.juli klokken 12.00!

Del
0 kommentarer
Alt mulig rart

Save the day

Publisert:
0 kommentarer

Da har vi kastet oss på en dato hvor alle skulle få det til! Jeg skal selge klærne mine sammen med Carina som jeg kjenner godt, og to herlige bloggjenter som jeg ikke kjenner personlig, ennå i alle fall. Gleder meg til å samles i Oslo sentrum på lørdag 4.juli klokken 12.00. Annonsering av sted vil skje nærmere helgen!

Jeg håper at mine lesere kommer og titter litt. Vi har mye som er så altfor fint og kanskje brukt bare en gang eller to. Dessuten er jeg for gjenbruk. Man trenger ikke kjøpe en dyr kjole helt ny, hvis man kan kjøpe en som koster mye mindre og faktisk er like fin som en ubrukt!

 

Bloppisjentene

 

Hvis det blir bra oppmøte på denne lørdagen, så lover jeg å gjøre det oftere i fremtiden. Jeg skal også se om jeg kan selge noe av det som eventuelt ikke blir solgt der borte. Jeg har en eller to merkekjoler som jeg kommer til å prise litt høyere. Ellers vil det bare være en masse, masse billige klær fra en haug forskjellige merker.

Jeg har så mye klær og jeg skal ta med så og si alt jeg eier. Det er mye utbytting av klær til foto i bloggen, derfor synes jeg er fint å kunne la noen andre få dem. Mange av disse antrekkene kommer til å være på salg for en billig penge 😀

Du kan snoke litt på bloggen til Anikken Jørgensen her, og på Karianne Vilde sin her. (Carina kommer med ny blogg til høsten, jeg skal si fra når det skjer.)  Spre ordet! Lik innlegget og del det med en venn du vil ha med deg!

Del
0 kommentarer
Dagens outfit

Lektern og sola VS jobb

Publisert:
0 kommentarer

Det er ikke lett å stikke fra Lektern i dag. Venninna mi Kristin og hennes bedre halvdel sitter og nipper til en øl. Det er så varmt at vi kan se oss selv lide under førstegrads forbrenning i morgen. Vi har en halvtime tidligere tullet litt rundt å sette oss i skyggen. Særlig. Det er ikke lov. Når sola er her skal vi ta den inn i hjerterota, behagelig eller ei.juni_outfit_2Det er over 20 grader i Oslo på denne ettermiddagen. Jeg forlater den solfylte stemningen i bytte mot et kaldt tog mot Lørenskog. Æsj! Tenker på at jeg burde være på Aker Brygge. At det er der jeg hører hjemme i dag. Vel, i morgen må jeg jobbe tidlig og jeg må forberede en del i kveld.

En merkelig lyd startet en rad bak meg på toget og jeg skjønner straks hva det er. Lyden av en neglesaks som klipper negler. Kødder du med meg? Sitter hun og klipper neglene på toget? Mobilen er tom for strøm og jeg har ikke annet å distrahere meg med enn naturen på utsiden. La det bli overstått, tenker jeg.

Jeg tråkker av toget i godt behold. Tar straks av meg ulljakka jeg aldri skulle tatt med meg ut i dag. Jeg skulle gått i en kjole. En sånn løs og liten en. Behagelig og luftig. Jeg skulle drukket litt vin, jeg skulle fortalt noen vitser.

I stedet for den gleder tråkker jeg inn på butikken og kjøper to pakker kylling, en brokkoli, to mager cottage cheese og et par flasker med pepsi max. Og jo, en pakke med epler tok jeg også med til kassa. Jeg ser at det et nytt ansikt bak kassa. Det er så hyggelig med lokalbutikker, man kjenner liksom til alle som jobber der. Jeg passer på at han føler seg ekstra velkommen og smiler ekstra mye til ham. Så pakker jeg sammen og ønsker han en riktig god helg. Han smiler bredt.

Det smilet var verdt det, tenker jeg. juni_outfit juni_outfit_1Topp her – Bukse her – Sko Nike – Cardigan her – Veske Michael Kors (adlinks)


Nå er jeg hjemme og det går sånn helt OK. Jeg gleder meg jo til i morgen. Møte jentene i teamet og følge dem opp. Passe på dem litt og være sikker på at alle har det bra og føler seg i varetatt. Nå får vi vel også se hvem som har mulighet til å være sceneklar i høst og hvem som må vente til våren.

Håper du koser deg, hvor enn du er. Alle fortjener å kose seg. Det er sommer. Vi lever en gang. Vi burde være forelsket og løpe rundt hodeløse uten mål og mening. Måtte det skje hver og en av dere! Og meg. Det hadde jo vært hyggelig..

Del
0 kommentarer
Tanker og meninger

Ser meg selv fra utsiden

Publisert:
0 kommentarer

Trodde aldri jeg skulle bli en sånn person. En sånn person som trenger kaffe for å starte dagen. Jeg har blitt en sånn en. Tror jeg.

Tærne mine stikker opp bak skjermen på dataen min. De nylakkerte neglene har fransk design. Jeg stusser over at neglene er litt i lengste laget, men negledama mente at de er perfekte slik. Tær. De stakkars hendene som er altfor langt der nede. Kanskje de føler seg oversett? De blir jo faktisk brukt til det de skal. Holde meg oppe.

Jeg sitter i grå sofa som preger et stilrent rom. Det er stille. På det fine trebordet ved siden av meg står det en kaffekopp og en tom skål. Jeg har nettopp spist havregryn, eggehvite og kanel. Sammenkokt. Kaffen er for varm, men jeg håper den snart er klar. Jeg trenger den.

Det er så stille at det blir fjernt å se på trærne på utsiden. De som vaier etter vinden her ute. Bak de nyplantede trærne kan jeg se sjøen. Fjorden. Det blåser mye. Jeg sitter i en av de nyeste leilighetene på Ranheim, i Trondheim. Denne plassen har jeg vokst opp på, men da fantes ikke dette området. Det har skjedd mye. Veldig mye. Det som en gang var mitt hjem er ikke lenger det. Det er ikke det samme å komme hjem som før.

Tidligere var dette plassen jeg kjente best. Dette var gatene jeg alltid kunne bedre enn det nye stedet jeg hadde flyttet til. Oslo. Nå er det snudd på hodet. Oslo kjenner jeg bedre og bedre. Jeg kan gatene, kjøreretningene, områdene. Jeg kjenner til alle plassene rundt Oslo og jeg har som regel en venn eller bekjent på de fleste plassene. Tenk det, jeg har snart bodd i Oslo i 10 år.

Jeg nipper til kaffen. Koppen er glovarm, men kaffen kommer seg ned. Deilig. Jeg stusser over at det er så stille her inne i stua, selv når det blåser på det verste på utsiden.

Det stille rommet får meg til å forundre. Hva har det blitt av meg? Dette var jo meg. Dette området. Alt rundt her, alle menneskene. Nå er jeg der borte. Der hvor tiden er noe annet, menneskene er annerledes, humoren er annerledes. Jeg forundrer meg over livet mitt i Oslo. Hvordan tempo jeg kjører på dagene og hvordan en rolig dag står i kontrast til dette. Er det det samme? Føles det bare rart akkurat nå?

Magen min romler. Jeg ser for meg den varme kaffen blande seg med havregrøten. Karbohydrater, protein og koffein. I en røre med litt kanel blant seg.

Hva er det som er viktig i livet mitt? Hvor vil jeg egentlig ende opp? Hva er målet mitt?

Dagene er styrt av blogg, Instragram, Snapchat og diverse delinger som må til på Facebook. Statistikk. Tall. Jeg analyserer hva jeg skriver. Jeg må ta stilling til hva som gjør bloggen min bra, og hva som ikke gjør den bra. Det ironiske opp i denne teksten, er at jeg akkurat innså at jeg blogger nå. Jeg er så konsentrert i mine egne tanker at jeg ikke tenker over det. Denne teksten og denne indre dialogen min, den skriver jeg ned akkurat nå.

Hva er målet mitt?

Noen stilte meg nylig dette spørsmålet. Hvor vil jeg med alt jeg holder på med? Jeg kunne godt rømt fra alt som heter teknologi og levd i en evig tilstedeværelse. Det hadde gjort livet mitt lengre og holdningen bedre. Foto, tekst, delinger. Vi er så mange som gjør det, vi er så mange som skal passe på plassen vår. Jeg tror ikke at det er minimalt med plass for toppbloggere. Jeg tror alle mennesker finner sine favoritter, sine sider. Problemet mitt er bare å holde meg til én ting.

Kanskje jeg skulle kuttet noe? Trenger jeg alle disse tingene? Hva funker og hva funker ikke? Det er så vanskelig. Og det å holde seg til å skrive om én ting. Vanskelig.

Trærne vaier ikke mer nå. De bare løfter på et og annet blad som om de hilser til hverandre. Langt bak der blåser det fremdeles. Jeg kan se de hvite toppene på de små, sinte bølgene. De ser litt sinte ut. Som at de egentlig vil ligge i ro å være gjennomsiktige. Rolige. Sånn at vi kan se langt ned om vi sitter i en robåt der ute. Vinden tar likevel tak i vannet og røsker det opp.

Jeg hører mobilen til venninna mi ringe inne på soverommet. Hun skulle jo sove lenger, men hun slår ikke av lyden på telefonen. Jeg skjønner det ikke. For meg er ringelyder og tekstmeldinger noe som plager meg. Til og med vibreringen de fleste lar være på når mobilen er på “lydløs”. Den er ikke på lydløs, for du hører at den vibrerer.

Mobiltelefoner burde alltid være på lydløs hjemme mener nå jeg. At man sysler og holder på med det man skal uten forstyrrelser. Når man får tiden kan man gå til mobilen og se meldinger og tapte anrop. Da har man tiden og kan svare på det meste. Man trenger ikke alltid å være umiddelbart tilgjengelig for alle og enhver. Det tapper oss for ro.

Kanskje alle disse små rømningene mine fra data og mobil er grunnen til at jeg overlever. Kanskje jeg aldri hadde klart å gjøre det jeg gjør uten disse pausene? Jeg lever av å være interessant for fremmede mennesker. Det er et faktum. Likevel liker jeg å tro at jeg “kjenner” mine lesere. Jeg kan vite når dere elsker tekstene mine, flesteparten av dere. Kanskje som nå. De tenkende tekstene hvor jeg har god tid. Jeg vet også når de fleste av dere ikke liker det. Når jeg skriver tekster som enklere får spredning. Jeg provoserer. Kanskje jeg viser lettkledde bilder eller annet.

Fakta er jo at jeg bryr meg svært lite om at ting er tabu, mens jeg på en annen side også tar stilling til at jeg er mor. Det er ikke alltid enkelt det der. Og det verste er at det som er tabu raskt kan bli en klisje.

Og hvor ille er det ikke at det til tider er klisje å skrive om ting som er tabu?

Er jeg lykkelig? Jeg vet ikke. Hva er lykkelig? Jeg tenker over livet mitt og det som er i det. Jeg kan ikke finne noen grunn her til å ikke være lykkelig? Å ikke være lykkelig tilsvarer at jeg er utakknemlig. Alt jeg har og kan gjøre. Jeg har det som plommen i egget, egentlig. Kanskje jeg rett og slett har for mye? Da er jeg vel lykkelig da.

Drømmen min hadde vært å kunne betale ned all gjeld og levd uten økonomisk press. Tenk å bare leve uten disse tallene? Jeg skulle ønske det var mulig å leve et liv uten å telle og regne ut alt. Hvert år, hver sommer.

Jeg vil bare leve. Kjenne kjærligheten til de rundt meg og skape vakre øyeblikk. Jeg vil finne mannen i mitt liv og aldri dvele ved valget mitt. Den tingen vil jeg ha. Kanskje jeg først da er lykkelig? Den dagen jeg finner en mann som er min beste venn. Som jeg forguder og som forguder meg. Er det mulig? En bestevenn som jeg deler alt med livet ut, det vil jeg ha. En jeg ikke er redd for å bli gammel med.

Noen ganger fantaserer jeg så mye om forelskelse. Det er så deilig å være forelsket, betatt, bergtatt. En venninne sa en gang til meg: Anette, du er forelsket i å være forelsket du.

Kanskje det er sant. Hvis jeg liker et mennesker finner jeg all grunn til å dele meg med denne personen. Hvis jeg ser dårlige kvaliteter etter de gode, er det som regel for sent. Jeg har bestemt meg for å være forelsket og kommer meg ikke ut av det lille tullet før jeg har blitt såret. Som regel. Det har skjedd mange ganger. Noe fascinerer meg med det også. Følelser. At vi kan kjenne noe så sterkt uten å se det. Vi er fantastiske på den måten. Vi mennesker. Sansene våre. Fabelaktig.

Den siste slurken fra kaffekoppen er kald. Jeg ligger lenger ned i sofaen og støtter macen på lårene mine. Klokka begynner å bli litt ut på formiddagen og jeg burde gjøre noe fornuftig. Som å svare på all den mailen, eller redigere de bryllupsbildene. Kanskje jeg klarer å trene litt før jeg reiser i ettermiddag. Jeg skal kjøre tilbake til Oslo sammen med et vennepar. Og mens jeg tenker på en lengre biltur savner jeg allerede leiligheten min.

Del
0 kommentarer
Debatter

Ikke la ungene våre bli roboter

Publisert:
0 kommentarer

Det var ikke data, det var ikke snap. Det var ikke noen ting. Da jeg var 11 år var hovedfokuset på å være med lillebror. Han er 10 år yngre enn meg og jeg elsket å dulle med ham. Mobil var bare noe som pappaer hadde og en data var sjelden å se. Hvis jeg kjedet meg måtte jeg finne på noe. Noen ganger måtte vi ut å leke selv om det ikke var noen å leke med. Noen ganger måtte jeg underholde meg selv og finne på egne ting.

Noen ganger måtte jeg kjede meg. Jeg måtte gjøre ingenting.

Det ga rom for tanker og fantasier. Det ga rom for dagdrømming og det gjorde meg kreativ. Jeg har alltid vært kreativ med tekst og tegning. Jeg likte også å bygge hytter ute i skogen, det var noe av det kuleste vi kunne gjøre.IMG_3550 kopiDen tilstedeværelsen jeg hadde som unge vil jeg at min unge skal ha. Hvordan skal de lære seg alle disse menneskelige aspektene når alt foregår på en skjerm?

Jeg vil ikke at ungen min skal bli en robot. Eller at barnebarnet mitt skal bli en. Og i verste fall er oldebarnet mitt bare blitt klonet i en maskin slik at barnebarnet mitt slapp å føde selv. Hvem vet.

Vi må selv ta ansvar for hva vi lar ungene sysselsette seg med. Ta vekk data, mobil og spill. La TV være noe man sjeldent skrur på, lytt heller oftere til radioen. Med en radiostemme vil vi fremdeles bruke fantasien og tegne det vi hører visuelt. Slik som når vi leser en bok.

Hvis du sitter i en dritlang bilkø. Ungen maser og maser. Hva gjør du? Slenger du bak en mobil eller en ipad? Eller lar du ungen finne roen med musikk fra radioen og naturen utenfor bilvinduet?

Når ungen ikke har noen å leke med, hva gjør du? Finner du frem tegnesaker eller et puslespill? Spiller du med ungen din? Tegner du med ungen din? Eller setter du deg selv på Facebook mens ungen får spille på en ipad eller se barne-tv?

Jeg synes at vi burde være flinkere til å tåle at barn kjeder seg. De må vite hva det er å ikke gjøre noe. La ungene få bruke hodet litt. Tankene. Fantasien.

Bare en liten tankevekker.

Del
0 kommentarer
Hår og sminke

Videoblogg om sminke og svar på litt personlige greier

Publisert:
0 kommentarer

Kjære lesere. Her kommer siste del av alle de over hundre spørmålene dere har stilt meg. Denne delen omhandler sminke. Jeg har tidligere nevnt mine nyeste artikler i dette innleggetjuni_sminke_4 juni_sminke_3Leppestifter faller jeg for. Når jeg først finner en bruker jeg den til den er tom. Denne finner du her (adlink). Jeg bruker fargen ‘bite’. juni_sminke_2Brynene er hellig. Det er det viktigste jeg sminker når jeg bruker sminke. Til å forme brynene hender det at jeg bruker Anastasia sin Brow Fix. For å få den streken jeg ønsker ytterst bruker jeg Anastasia sin brow pen. Den er muligens utsolgt hos Bangerhead, men denne funker også! Fedora sitt bryn-pudder finnes på Vitus apoteket. Denne har jeg brukt i flere år nå! Brynkosten min kjøpte jeg på glassmagasinet. Den er fra Mac. (adlinks)juni_sminke_1I ansiktet varierer det. Jeg trives best uten noe når det er sagt, men så liker jeg også å være litt jålete noen dager. Babor sin fondation er veldig dekkende, og litt tykkere. Perfekt for deg som har arr eller lignende du vil dekke. No.7 sin rush kjøpte jeg på et apotek, liker den.

Bare Minerals bruker jeg som rush, da den er litt i mørkeste laget for meg. Jeg finner ikke concealeren jeg bruker, men du finner et sortemang her. Personlig har jeg hatt forskjellig og har ikke så mye å si på hvilken jeg har brukt. De funker alle som én for meg.juni_sminkeOm dagen bruker jeg denne maskaraen. Jeg fikk den anbefalt da jeg handlet i Liverpool. Jeg skulle bare spontant kjøpe en maskara, hadde glemt min hjemme. Jeg føler den allerede hadde tapt da de ikke kan stå for slagordet. Ingen sminke er noen gang bedre enn sex, bare så det er sagt. Men børsten er så stor at man sminker vippene nede, litt tilfeldig, mens man tar den på oppe. Liker den, men jeg har aldri låst meg til én maskara.

Og her kommer videobloggen!

Kremene du skal kombinere for strammere hud får du kjøpt i Spania, på apoteket. De heter Thiomucase og Thrombocid. Selvbruningen jeg bruker finner du HER. Eyelineren jeg har på meg finner du HER. (adlinks)

Mailinglisten finner du her: fit.tingjegliker.no

Du kan se alle videoer og tidligere svar på spørmål HER. Håper dette innfridde noe hos de fleste. Beklager kjedelig video fra en hyttesofa, men det er innholdet som teller, eller hva? 😀

Del
0 kommentarer
Mammarollen

Bryllupsfotografen i meg

Publisert:
0 kommentarer

Jeg innser nå, akkurat nå mens jeg skriver, at det ikke ble postet noe på bloggen min i går. Av en eller annen grunn har jeg tenkt at den forrige posten kom i går. Lørdagen ble med andre ord borte fra bloggen. Merkelig, men jeg har ladet batteriene i dag. Litt uplanlagt, bare litt spontant.juni_outfit_2Favorittkjolen min er utsolgt i grått, men finnes i sort her :-)


I går startet dagen med å hente barn, organisere med bil, levere barn. Jeg kjørte deretter ut til Tjøme. Nøtterøy kirke var plassen for bryllupet jeg skulle dokumentere. Det var litt mer kø enn jeg trodde, grunnet brua som er vekk. Det skal ikke mer enn litt omkjøring til for at de fleste bilistene bremser helt ned og lager kø.

Vel fremme et kvarter før bryllupet startet fikk jeg akkurat tid til å hilse på brudgom og prest. Jeg har kun møtt bruden i forveien. Presten kan informere meg om et toalett ved siden av alteret. Flaks, kjipt å måtte holde seg gjennom en seremoni. Jeg går rett inn i et nytt rom hvor jeg møter et par musikere med buksene på knærne. De skiftet. Stemningen var der i mot god. De lot meg trippe forbi og finne toalettet, så trippet jeg ut igjen. Vi hilste så vidt.

Jeg rekker finne min plass, planlegge forløpet sånn nogenlunde og stille inn kameraet. Klokkene starter, brudgommen forandrer kroppspråk og stemningen er spent.

Det hele skjer. Det store øyeblikket. Dette er tiden hvor jeg skal fange et lite tidsrom som etter lov om å elske å ære, aldri skal gjenta seg. Min jobb er å være så usynlig som jeg kan, på samme tid som jeg må være på riktig plass. Jeg må ut på gulvet hvor alle egentlig kan se meg, men i dette øyeblikket har gjestene snudd hodet mot inngangen. Jeg går på huk forsiktig mot midtgangen, knipser og peller meg tilbake på sidelinja.

Dette er ikke mine favorittoppdrag. Jeg pleier aldri å markedsføre at jeg tar bryllup, nettopp fordi det er mye press i hele oppdraget. En baby kan jeg til nød møte på nytt om fotoseansen skulle bli katastrofe. Det kan man ikke her. Et bryllup er en dag hvor hvert forløp skjer én gang. Det må være perfekt. I år har jeg tre bryllup booket. Det er helt passelig.

Jeg holder meg i bakgrunnen og fokuserer på mitt. Den store mannen som jeg tidligere møtte i underbuksa, skal nå synge. Jeg blir overveldet. For en stemme! En operasanger trår til med en stemme sterkere enn hele VG-lista til sammen. Røsten berører alle og gjør stemning for applaus i en ellers alvorlig kirke. Jeg har rukket å skifte objektiv. Presten skal snakke mer.

Tiden kommer hvor dette paret skal gi sitt ‘ja’. Jeg liker å fange dette øyeblikket om mulig. Det er ikke lett å få en vinkel hvor man faktisk skjer hva som skjer, men jeg prøver. Ut på gulvet igjen, men denne gangen er publikum ekstra oppmerksomme på hva som skjer der oppe. Det er stille mellom ordene og mine kameratrykk høres ekstra godt. Derfor trykker jeg kun når de prater. Ikke rett før ‘ja’, heller ikke rett etter. Mens presten snakker må jeg trykke.

Det hele er over. De er mann og kone. Ut går dem og jeg smetter meg til bak dem for å noen bilder av det også. På utsiden går tiden til å klemme venner og familie. Jeg tar noen bilder før jeg gjemmer meg i skyggen. Solen var sterk og jeg kjente meg selv smelte i den. Når siste klem er på plass går jeg frem og klemmer dem jeg også. Så tar jeg noen bilder foran kirka og mens dem setter seg i bilen.

Vi skal videre til Engø Gård. Det tar crika 20 minutter i følge kartet på mobilen, men jeg tror det gikk litt raskere i virkeligheten. På Engø Gård får vi tatt selve bryllupsbildene. Været er fantastisk. Solen skinner og jeg finner noen store trær som gir dem perfekt skygge. Etterpå samler vi alle de 70 gjestene for et gruppebilde. Jeg stiller meg på en balkong i andre etasje og tar bilde ned på en smørblid gjeng. Deretter skal bruden kaste buketten foran jentene, dette får jeg også fanget. Vi avlutter med en champagne, en sabel, noe søl på en nydelig brudekjole og strålende stemning.

Jeg kjører hjem igjen.

I Oslo stikker jeg og Monja innom VG-lista og viser ansikt. Jeg i samme klær. En stor, sort hverdagskjole og røde, litt finere Nike på føttene. Smiler, hilser og kjører videre. Klokken har plutselig blitt 21. Monja og jeg kjører innom Wok and go i Lillestrøm. Mat. Påfyll. Deretter kjører hun meg til dem som har passet jentungen. Det er flere barn der også, de har kost seg.

Vi sover over.

I morges spiste vi frokost samlet ute i finværet. Etterpå ville barna bade. Mobilen min var tom for strøm tidlig, jeg orket ikke bry meg om det. Vi reiste til Røa bad og hadde en fantastisk tid. Barna lekte og herjet og jeg følte at helgeroen tok seg til rette i kroppen. Etter noen timer med bading dro vi for å spise lunsj. Jeg tok laderen med i lomma mi for å lade mobilen på dette stedet, men ombestemte meg på vei dit. Hvorfor skulle jeg ha på mobilen nå? Ingen andre rundt meg hadde mobilen med seg på denne søndagen.

Vi spiste og dro hjem til meg for å se tegnefilm med barna. Etterpå lekte de ute og kom hjem med blomster. Det var hyggelig. Jeg minnes meg selv som liten. Hvitveis, blåveis, smørblomst og de lilla som ser ut som en liten ball.

Jeg droppet det. Da jeg kom hjem plasserte jeg den i laderen, men jeg har ennå ikke slått den på. Har bestemt meg for å skrive ferdig dette innlegget først. Det har vært deilig. I morgen tidlig kommer siste del av spørsmålene.

Hva har du gjort på din søndag? Har du vært et arbeidsjern, eller har du latt søndag være en søndag?

Del
0 kommentarer
Spørsmål og Svar

Videblogg til de fantastiske leserne

Publisert:
0 kommentarer

Å våkne opp med et sollys som tvinger seg inn på siden av gardinene. Den følelsen. Jeg ser ikke solen, eller himmelen, men det sterke lyset indikerer at det faktisk er knallvær ute. Etter å ha levert jentungen i trygge hender, har jeg kommer meg hjem igjen for å renske minnekort og klargjøre utstyret. Jeg skal til Tjøme i dag for å fotografere et bryllup. Heldig er bruden som har fått slik et fantastisk vær på dagen sin. mai_outfit_27 Sjekk ut lekker jumpsuit her ♥ Sko her ♥ Klokke Michael Kors (adlinks)


Her kommer nest siste del av svarene på deres spørsmål. Filmet i noe så eksotisk som en sofa på en hytte i Sandefjord. Ler. Gi meg gjerne tilbakemelding på fotokurs som jeg nevner i videoen. Det får bli med denne bloggen i dag, jeg kommer ikke til å rekke å skrive noe i kveld, tipper jeg. I morgen blir det bedre. Om solen skinner skal jeg ta ungen med meg i parken for å leke. Jeg skal også bokse med Kevin Melhus igjen. Han foreslo at vi bokser ute i parken, det kan jo bli interessant 😀

Headset fra sudio.se. Appen som teller kalorier heter Lifesum. Vi blogges i morgen!

Del
0 kommentarer
Dagens outfit

It´s fuckin friday

Publisert:
0 kommentarer

Sorry ordbruken, men jeg har ikke hatt denne fredagsfølelsen på lenge. Beklager også for lite blogg i dag. Jentungen fikk ha fri fra barnehagen og har vært med meg i hele dag. Vi startet med et møte i Lillestrøm. Usikker om jeg kom til å rekke neste møte hos negledesigneren min. Joda, en av stamkundene på One Preformance kjørte meg og jentungen ned til byen i en strøken Porsche. Kan ikke klage. juni_outfit_1Fikk fikset neglene på samme tid som jeg ble fotografert for Dagens Næringsliv. Jeg ble intervjuet av dem forleden dag og tror det kommer på trykk onsdag. Jeg skal si fra.

Videre møtte vi gudbarnet mitt, passet ham et par timer, så kjørte jeg jenta i bursdag. Hun skal sove over. I morgen får vi kun noen timer sammen før jeg må kjøre ut mot Tønsberg. Bryllupsfoto for en kunde jeg virkelig har sansen for. Gleder meg til det!

juni_outfitMoster Turtleneck HER (adlink)


Nå er jeg hjemme. Alene. Jeg skal kose meg i nyvasket leilighet og slappe av. Håper du har en fin fredag. Jeg la ikke ut neste del av spørsmålene i dag, men håper å få det ut i morgen tidlig 😀

Hilsen fra meg. Smil! PS: Husk at det er villt mye salg på Nelly akkurat nå. KLIKK HER! (adlink)

 

Del
0 kommentarer
Spørsmål og Svar

anettemarie VS anetteantonsen

Publisert:
0 kommentarer

Jeg føler det er på tide å gjøre noen endringer, men jeg trenger leserne sin hjelp. Jeg vet dere er vant til anettemarie, at det har vært navnet mitt i all tid. Likevel er det nå en gang slik at man vokser og ting endrer seg. Jeg er så utrolig usikker på om dette er det riktige, men jeg vurderer altså å endre domenet mitt til anetteantonsen.no.mai_outfit_1Tankene bak dette er mange. Jeg tenker at anettemarie er alt jeg tidligere har gjort i offentlig lys, mens anetteantonsen er meg som fotograf og journalist når jeg ikke er her. Det finnes jo en mulighet bak anettemarieantonsen, men det er også et langt ord. Hvis du mener det funker, utdyp gjerne i kommentarfeltet.

Anette Antonsen klinger mer voksent, tenker jeg. Det er sterkere, det er meg i jobb. Anette-Marie er den søte delen av meg, som kanskje kan få trekke seg litt tilbake. Uansett så kommer dere til å havne på samme plass med det nye domenet også.

Nå er det slik at jeg har både anettemarie på facebook, og anetteantonsen. Dette er noe jeg kan slå sammen. På Instagram heter jeg anetteantonsen, også på Twitter hvor jeg er litt mindre aktiv. Snap forblir Tingjegliker <3 Hva tenker dere?

snapPå snapchat har jeg en nær dialog med følgerne mine. Jeg viser alt bak fasaden, hvordan livet er på det beste, men også hvordan livet er i kaos. Mine følgere har blitt en del av hverdagen min og jeg synes det er moro. Å dele mye av seg selv er en del av jobben min, og jeg kan ikke klage. Min snapchat heter: Tingjegliker

JavaScript is disabled!Stem i denne boksen, så kan jeg lett se hva flertallet sier. Jeg har en følelse rundt dette, men etter hundrevis av snaps fra dere i går ble jeg usikker. Er så glad for at jeg har så engasjerte følgere. Føles fantastisk!  Stem i boksen under, også setter jeg pris på at dere utdyper i kommentarfeltet, angående hvorfor dere mener det dere gjør. Klem fra meg

Hvilket domene liker du best?
 
pollcode.com free polls
Del
0 kommentarer
Last inn flere
Blogglistenhits