Jeg har funnet alt du trenger til Halloween!

 annonse//

Å benekte at Halloween har kommet til Norge, er bare nok en måte å være u-kul for barna på. Jentungen går i 4.klasse, og Halloween er meget populært. Det har det for så vidt vært de tre siste årene. I år lar jeg jentungen ha base med venninnene sine her. Jeg skal lage en skummel kjeller for dem, og Halloween-stemning i hele leiligheten. Samarbeidet med coolstuff.no kommer godt med, de har alt vi trenger.

For litt inspirasjon har jeg funnet det enkleste og minst avanserte, som passer barna. Noen av maskene der inne er ikke akkurat noe vi vil vise til barna, så litt uskyldig skummelt er lettere for foreldre (les: mødre) å håndtere. Jeg har valgt sort og hvit maling til ansiktet, og hårspray som gjør håret hvitt. Link til alle tingene nederst.

Spindelvev! Dette var moro. Det er som en liten bommulls-dott i en liten pose, som blir til en mil med spindelvev når man drar det ut.

Kjole for mor og barn, hvis man ikke vil lage dem selv. De er veldig fleksibel i størrelse, så disse kan man ha i åresvis. Man trenger ikke kjøpe nye kostymer hvert år.

Kiara er også klar for Halloween. Hun skal snike seg rundt mellom leilighet og kjeller og lage rare lyder, sier hun.

Kostyme:
Goth prom queen kostyme, som vist på bildet HER.
Ansiktsfarger sort og hvit HER.
Hvit spray til kropp og hår HER.
Brudekostyme HER.

Pynt:
Edderkopp-pynt HER.
Lysholder spindelvev HER.
Papir halloween-dekorasjoner HER.
Lysholder gresskar HER.

Jeg liker Halloween fordi: Barna samles. De leker. De kler seg ut. De har det moro. De er barn. Jeg elsker det, og ungene elsker det. Gleder meg til Halloween. Skal ha på meg den ene kjolen der, ja.

 

Bytta ut TV med Playboy

De siste dagene har vært som å dytte seg selv sakte med sikkert utenfor et stup, i motvind. Ikke et stup hvor man dør, men et stup hvor man kommer i gang. Det er kanskje noe av det som er mest interessant ved å bli kjent med seg selv. Det å vite hva pokker man skal gjøre når energien treffer bånn.

(annonselinker) Skjørt HER. Bluse HER. Øreringer HER. Smykke fra ByBiehl.

Pålegget? Ah! Trodde aldri du skulle spørre! Jeg elsker at Oatly kommer med flere og flere veganske pålegg som dette. Jeg elsket en gang i tiden rundstykker med Philadelphia. Dette er noe sånt, og det smaker skikkelig godt!

Tips til deg fra meg. Kjøp deg denne boken. Det er utsolgt flere steder, men er du heldig så får du den med deg på første forsøk. Dette er noe for absolutt alle å lese. Kunsten med å gi mer faen. Vi trenger det.

Jeg gikk på Majorstuen for å finne den forleden. Først Norli. Utsolgt. Så Ark. Akkurat solgt siste. Så Tanum. Bingo. Jeg begynte å lese mens jeg gikk fra butikken til t-banen. Og jeg leser når jeg legger meg. Så mye bedre enn å scrolle på mobilen folkens!

Ingen tv i huset. Rett og slett fordi at jeg hater hvordan man kaster bort dyrebar tid av livet sitt ved å se på tv. Dessuten er det et stygt møbel i stua. Kanskje vi har et tv-rom når jeg eier et palass, eller et hus. Palass er litt for stort. Er det ikke interessant hvordan superstjerner kjøper seg større og større hus, desto rikere de blir? Er det for å plassere pengene? De har jo ikke vokst så mye at de trenger større plass å bevege seg på liksom. Og tenk så mye tyngre det må være å skulle passe på så mye greier. Det er jo bare show off?

Noen kliner dette innlegget på meg hvis jeg en dag kjøper et palass. Og det er helt i orden, for da har jeg mistet det helt.

Jeg kjøpte noen fine Playboy-magasin på en antikk-butikk for en tid tilbake siden. Elsker dem. Jeg har seks stykk. En dag skal jeg starte et magasin. En vakker dag.

Jeg har ikke stort mer å komme med akkurat nå, men jeg skal straks poste et innlegg om Halloween. Det gleder jeg meg til. Hadde en skikkelig sminke-session her med ungen for et par timer siden.

Les den boka, forresten. Du kommer til å få noe ut av den.

 

Når angsten drar deg ned i mørket

Jeg burde være glad i dag. Mens meldinger har tikket inn med gratulasjoner etter en vellykket fest i går, har jeg ikke klart å kjenne på den takknemligheten eller lykken som burde være der. Uttrykket at det er ensomt på toppen, har passet meg utmerket i dag.

Å dele dette akkurat nå, gjør to ting med meg. Det gjør vondt å vise seg sårbar, men det gjør meg samtidig sterkere å dele det. Men bare det at jeg deler det, trigger også angsten. Tanken på at noen skal bruke det mot meg. Hva om noen jeg skal jobbe med i fremtiden leser dette og tenker at jeg er svak? Hva om fremtidige medlem i teamet tenker at de ikke kan ha en teamleder som selv kan slite med angst?

Jeg kan kjenne gråten i svelget og bak i nesen, som salt. Den ulmer. Jeg kan kjenne tårer som berører utgangen av tårekanalen, men jeg gråter ikke. Jeg er bare på gråten – enda verre. Hvis noen hadde plassert meg blant mennesker i dag, hadde det trigget alt dette til et anfall. Det føles ut som et overgrep når man opplever et angstanfall blant mennesker. Men følelsen etterpå når det har roet seg, er god. Da er det over. Da slapp det ut.

Det slipper ikke ut nå. Det bare ulmer. Jeg sovnet på sofaen i en halvtime. Samtidig som det ble mørkt ute. Da jeg våknet var det mye mørkere i stua, og telysene fra tidligere på dagen brant fremdeles rundt om kring. Jeg brenner ofte lys. Det er fint og det lager en fin stemning. Men den stemningen føler jeg ikke når jeg våkner. Jeg føler et hull i meg og angsten er ti ganger sterkere enn da jeg sovnet. Jeg bruker tid på å tenke over hvor jeg var, hva jeg skal, må jeg gjøre noe nå? Nei, det er søndag. Det er kveld. Jeg kjenner meg ensom og alene. Føler på at jeg bor alene, at jeg ikke har noen jeg bor med.

Jeg vet det er en verden der ute, men den verdenen er ikke jeg bra nok for. Alle mine prosjekter og idéer føles helt surrealistiske, og jeg blir i en voldsom hastighet dratt rett inn i en ordentlig vond illusjon. Illusjonen om at jeg ikke kan klare det jeg ønsker. At jeg ikke har det som skal til. At jeg ikke er sterk nok.

Det gjør vondt i kroppen. Prikker. Smerten er vanskelig å beskrive. Det gjør vondt i kroppen, men smerten kommer innenfra. Likevel kjenner jeg smerten helt ut i huden.

Gardinene er lukket og døren er låst. Det gir meg litt trygghet. Mobilen er et minefelt, den vet jeg at jeg ikke skal se på når jeg har angst. Inne på Instagram er veien til helvete. Der finnes det en hel verden som bekrefter at jeg ikke er bra nok, og at det jeg holder på med er en vits. Mens jeg gjemmer meg for omverden, så vet jeg at skogen hadde hjulpet. Men veien til ytterdøra er skummel.

Dette bildet kan på ingen måte beskrive hvor jeg er nå, men det kan dra frem noe kjærlighet fra meg. Jeg kan se på denne jenta og tenke at jeg er glad i henne. Og mens jeg tenker det, så tenker jeg på hvor sårbar den jenta er, selv om hun på så mange måter er sterk og ustoppelig. Den jenta på dette bildet har vært gjennom så utrolig mye på innsiden, men hun har også tatt utallige kamper med seg selv for å ha det bra.

Angst. Et ord mange snakker om, fordi mange sliter med det. Og jeg vet at det ikke er lett å forstå for noen ikke har opplevd det.

Jeg har ligget i sofaen med angst i flere timer. Jeg har til og med en hettegenser på meg for å pakke meg ekstra inn. Som om at luften rundt meg kan skade meg. Jeg finner sekunder med trøst fra meg selv når jeg krøller meg hardt sammen og drar ullteppet ekstra godt rundt meg. Hvis jeg kniper igjen øynene hardt nok kan jeg forsvinne.

Hvorfor deler jeg dette når det gjør så vondt?

Selv om at jeg har hatt timer i helvete, så vet jeg noe fra erfaring. Erfaring jeg har valgt å lære av. Jeg vet at dette har skjedd før, jeg vet at det går over. Jeg vet at de tingene jeg tenker, ikke nødvendigvis er de tingene andre tenker om meg. Jeg tenker tilbake på dagene tidligere i uken, når jeg har hatt alt helt klart og vært sterk og rak i ryggen. Det er da jeg virkelig har det bra. Den følelsen kan være tilbake i morgen.

Det føles fysisk. Det er lett å si at det er i hodet, som også er sant, men ikke forteller oss hva vi skal gjøre med det. Du må mestre ditt eget sinn for å mestre angsten. Og du må akseptere at angsten er der.

Egoet ditt, tankene dine, liker å gjøre deg vondt. Av en eller annen grunn liker egoet å påføre deg smerte. Hvorfor? Det er nesten helt uforståelig. Men når du ser hele bildet, blir det enklere.

Egoet kan herje i timesvis uten at du klarer å stoppe det. For du er ikke bevisst på det. I stedet for å være det bevisst, forsterker man de vonde følelsene. For mens du har vondt, vokser egoet. Egoet ønsker å vokse, for det vil ikke dø (dette er også den eneste grunnen til at du har angst for å dø – men det er et annet kapittel). Derfor dobler egoet seg i glede. Det dobler seg, mens du får mer og mer vondt. Og desto vondere det blir, desto vanskelige blir det. Helt til det når et punkt hvor det er så vondt at et eller annet sterkere enn egoet skjer.

Du må ønske å bli venn med angsten, ikke jobbe mot den. Ikke dyrke den. Tilstedeværelse er nøkkelen for å komme ut av det umiddelbart, men det er veldig vanskelig å være tilstede når det gjør vondt og tankene jobber mot deg. 

Jeg visste at å komme meg ut, ville hjelpe. Men jeg klarte ikke å komme meg ut før klokken ble 21.45 på kvelden. Jeg ringte til peppes og bestilte en pizza. Da måtte jeg ut for å hente den. Jeg har ikke bil, så jeg måtte gå. Ut i høstkvelden. Mørkt, friskt. Vinden blåste i bladene på trærne, og løvbladene falt ned som snøflak rundt meg. Det var essensielt, og jeg ble trollbundet et lite øyeblikk. En deilig følelse bredte seg inne i kroppen, og jeg kjente meg tilstede. Det var deilig.

Det kan ta timer, men når du har et bevisst øyeblikk hvor du vet du kan gjøre noe, da gjelder det å gripe det øyeblikket og den muligheten til å komme seg ut av det.

Naturen er tilstede hele tiden. Den bare er, og den lever. Det er derfor det hjelper å gå i naturen når angsten er sterk. Høre på lydene, se. Ikke tenke på andre ting. Ikke ha med noe digitale forstyrrelser som mobil eller lignende.

Jeg vil at de som sliter med angst, som prater med meg eller betror seg til meg, skal vite at jeg forstår. Jeg forstår hva det er, for jeg bekjemper det selv fra tid til annen.

Og du som lurer på hvordan man skal komme seg ut av det. Ikke se på sosiale medier. Kom deg ut i naturen.
Lytt på noe som gjør deg rolig, om det er det eneste du klarer. Man Og No Ego, er min medisin. Jeg lyttet til den da jeg hadde hentet pizza nettopp.

Jeg vet hva angsten er. Den er der for å si fra. Den forteller meg at jeg ikke lytter til meg selv. Men forteller meg at egoet herjer over tempelet som jeg bor i – nemlig kroppen. Nå skal jeg meditere. Og når jeg står opp tidlig i morgen, er verden vakker og superkreftene mine er tilbake.

 

En perfekt start på dagen! Oppskrift på smoothie.

Dette har jeg i smoothien min. Hver morgen. Noen ganger tilsetter jeg mer, og oppskriften forandrer seg tidvis. Men akkurat nå er det dette jeg bruker hver dag. Banan, frossen spinat, knuste linfrø, chiafrø, havregryn. En teskje med spirulina, og noe supermat.

For å spe på med litt barnslig smak, bruker jeg BCAA med bringebærsmak fra Bodylab. Dette tipset fikk jeg nylig av en venninne. Men du får altså ungen din til å drikke en nesten hvilken som helst smoothie med en dæsj av dette i. Som væske bruker jeg soyamelk, men her kan du bruke mandelmelk, havremelk eller vann.

Det tar kort tid å lage. Skyll blenderen din rett etter at du har tømt den. Det hjelper på forholdet ditt til blenderen. Da forblir dere venner. Lar du den stå, får du en uhyggelig jobb. Ta den jobben før du drikker smoothien. Da bruker du ett minutt, kontra fem.


Håper du tester den og liker den. Det har vært litt stille fra meg i disse dagene, rett og slett fordi at jeg jobber mye, men jeg har det bra. I morgen er det den store teamjegliker-festen, og jeg gleder meg veldig mye!

 

Jeg fotograferte designeren Karina Kjenner Titze

Den eneste designerkjoler jeg har hatt som jeg husker godt, er fra Alexander McQueen. På flyet hjem fra Florida nylig, så jeg en dokumentar om designeren. Jeg ble rett og slett glad i hele ham, og jeg kunne kjenne meg igjen i det mørke og dystre som lå til grunne for alt det han gjorde. Og hvordan noe virkelig vondt, kan få utløp i noe virkelig kreativt. Denne designer endte i å ta sitt eget liv.

En designer er ikke en blogger eller personlighet som får sette navnet sitt på noe for at noen skal selge noe, slik at begge parter tjener penger. En ekte designer brenner for faget og har det i hendene. I blodet. Kan å sy. Vet hvordan man skal sette noe sammen med stoff, synål, saks og maskin. Man skal ikke skimse av design. Det er kunst.

Da vi planla denne foto-jobben hadde vi et møte i butikken til Karina Kjenner Titze. Det er vel strengt tatt et showrom, som ligger i Hegdehaugsveien 27B. Her nevner jeg Lee Alexander McQueen, og jeg kan sverge til en usynlig tåre i øyekroken til Karina. Hvor tilfeldig var det ikke at Karina skrev sin særoppgave om Lee Alexander McQueen?

Den eneste designeren jeg virkelig har tatt et dypdykk i, og som fikk oppleve bransjen på sitt verste. Designer-bransjen er en egen verden, og jeg har sett den utenfra gjennom mange vinkler i Oslo-livets ulike fasetter. Det er en tøff bransje, og det er ikke bare, bare å være en designer.

I går fikk jeg gleden av å fotografere Karina. Karina Kjenner Titze. En klesdesigner jeg har kjent til i snart 10 år, men først nå har fått gleden av å bli kjent med. Her snakker vi om ei dame med masse humor og beina godt plantet på jorda. Det er sånne mennesker man blir stolt av å kjenne. Ikke for hvem de tilsynelatende er, men for verdiene de har.

Bildene vi tok  i går, er fra høstens kolleksjon. Alle klærne du ser her, finnes i høstens kolleksjon. Du kan se nettbutikken hennes her.

Hvis dere likte bildene og klærne, anbefaler jeg å følge henne videre i sosiale medier. Bildene mine kommer til å bli publisert der. Jeg nå bare vist en liten knippe av dem. I går kveld overførte jeg 147 bilder til Karina. Og vi skal jobbe sammen flere ganger, det har vi allerede bestemt.

Karina har designet dåpskjolen til datteren min, og det var slik jeg første gang kom i kontakt med henne. Mer kjent for dere er nok brudekjolen til Julianne Nygård, som giftet seg med tema fra tre nøtter til askepott. Jeg synes det var helt fantastisk at de gjennomførte bryllupet på den måten.

Du kan følge klesmerket hennes Undorn, på Facebook eller på Instagram. Karina designer også brudekjoler, og har en egen side for det her. Hun kaller dette for UndornWedding på Instagram.

 

Hvem elsker du mest?

Klokken er straks leggetid, men føler for å skrive litt til dere vakringer der ute. I dag har jeg vært kjempeflink! Sto opp tidlig, løp en kort runde, mediterte, startet dagen. Denne uken har jeg barnefri, noe som betyr mye jobb. Det er ikke jobb i den forstand at jeg sliter meg ut, for jeg virkelig elsker alt jeg holder på med om dagen! Jeg vet ikke helt når det skjedde, men jeg tror det var slutten av sommeren. Først avsluttet jeg et forhold som ikke gikk noen vei, fordi jeg ikke orker mer halvveis. Jeg er helt ærlig dritt lei av halvveis. Enten elsker du meg til du dør, ellers klarer jeg meg fint alene. Jeg tror jeg sa noe som: «Hvis det ikke er seriøst, vil jeg ikke bruke tiden min på det. Da vil jeg heller bruke energien min på å redde verden.» Og merk min ord: Jeg mener det. 

Jeg har det kjempebra om dagen. Jeg elsker meg selv, virkelig. Og når man tar slike valg som det, så er man god mot seg selv. Den beste tiden tilbringer jeg med ungen min. Og jo mer jeg elsker meg selv, desto mindre bekreftelse trenger jeg fra andre. Det er så deilig. Å kunne ha det fint alene, uten å føle at man må søke etter noen eller ha noen å skrive med. Bare kunne legge seg på sofaen med en bok og være tilfreds.

I går hadde vi besøk av onkelen og tanten til jentungen, på pappasiden. Godt å kunne sees i blant, og nå var det virkelig lenge siden. Vi gikk oss en lang tur ute i det fine høstværet. Kusina hennes er tre år yngre, men med ei som er høy for alderen, og ei som er kort for alderen, ser de jevngamle ut.

Jeg har bare en liten ting å si om disse jakkene. I Norge er vi som saueflokker, sant? Vi gjør det samme. Og er det ikke helt lol at vi nå har mote som innebærer å se ut som sauer? Jeg ler mye av dette om dagen. Bæææææ.

I morgen tenkte jeg å dele en smoothie med dere. Jeg skal også dele noen smarte tips til frokost på Snapchat @tingjegliker <3 Jeg er oppe 5.30 og løper, forresten. Om du vil være med på noe så vågalt, sett frem skoene. Jeg skal starte med å motivere deg før jeg går ut av leiligheten!

Sov godt, alle som ikke har lagt seg. Nå skal jeg få 6,5 timer på øyet. Det blir perfekt!

 

Vegansk taco – himmelsk godt!

– Mamma! Kan vi spise taco?

Planen var egentlig å lage den av bønner, og tacokrydder, slik vi har gjort før. Men denne gangen kom jeg over denne godbiten i hylla på Kiwi. Fantastisk.

Det var bare å hakke tomater og blande med en desiliter vann i panna.

Anbefales å teste ut. Ellers bruker vi «rømme» fra Oatly. Den fant jeg også på Kiwi nå, tidligere har jeg bare sett den på Meny. Osten er fra Synnøve, og jeg liker den også veldig godt. I Norge er vi vant til en helt egen smak på ost, så det er å anbefale å spise vegansk ost med noe annet, ikke alene. Det er jo ikke samme produkt, så i stedet for å ønske samme smak, kan det være lurt å starte med blanke ark.

På den andre siden kan du vite at ved å lage noe så godt som dette, gjør du noe godt for miljøet. Er ikke det litt kult da? Da har du «kjøttdeigen», «ost», og «rømme». Hva bruker du ellers i taco? Masse, masse gode grønnsaker! 

 

Se barnebildene jeg tok i Slottsparken

Jeg fotograferer barna dine i høsten! Det er mange som spør om jeg tar oppdrag, og ja, jeg gjør det. Jeg elsker å jobbe med barn, og barn pleier som regel å elske meg.

Akkurat nå er det perfekt å ta høstbildene i Slottsparken. Om sommeren er jeg veldig glad i Frognerparken, men det er her jeg liker å ta bilder av de minste i høsten. I går dro vi for å ta bilder av gudbarnet mitt, og jeg har nettopp redigert en hel haug med bilder. Det ble mange, og jeg har plukket ut noen godbiter!

Når datteren din snart er like høy som venninna di. Den følelsen. Det er litt som: Hadde jeg noen gang en baby? Husker ikke.

Det er flere som spør om jeg skal spare håret langt igjen nå. Jeg tror det, men jeg angrer ikke på at jeg har hatt det kort. I nesten to år (!!). Og hvis jeg har hatt en frisyre så lenge, så er det vav en grunn. Det har vært magisk å oppleve følelsen av å ha kort hår, og jeg anbefaler absolutt flere å teste det ut. Ingen grunn for at jenter skal ha langt, mens guttene har kort. Det er kun smak og behag – fra deg selv.

Jeg har aldri fått så mange kompliment på håret, heller ikke fra menn. Det er som at det viser litt styrke å klippe håret kort Jeg vet ikke om det er selve looken som gjør det, eller om det er det faktum at man tør å gjøre det. Jeg har i alle fall følt meg tøff i kort hår.

Når det er sagt, så kommer det en tips vegansk taco på i kveld! 😉

Kontak meg via anette (at) tingjegliker.no

 

Slik får du menn fra Kvik til å gjøre litt ekstra

Dette er en fornøyd jente. I går ringte det en herremann fra Kvik Kjøkken. Han skulle bekrefte tid for å komme å montere opp en benkeplate som mangler på den ene siden av kjøkken-øya. Jeg har ikke fortalt dere at den har manglet, for det er ikke Kvik sin feil. På slutten av renoveringen endte plata med en sprekk. Den ble sendt tilbake til Kvik. Kvik fortalte at det var feilmontering. Ikke alle montører vil innrømme noe sånt.

Det har vært tider hvor jeg har glemt det, så kommer jeg på det. I nesten to år har jeg manglet denne delen, og i dag fikk jeg den. I telefonen i går spurte jeg om de kunne pusse og olje benken med det samme. Det var ikke en del av planen deres, men jeg fristet med kaffe og bakst. Han lo litt, men jeg hørte at det var å sette pris på.

Er det ikke viktig å gjøre sånt? Jeg pleier å gjøre det med alle som jobber her. Om de er rørlegger, snekker, elektriker. Jeg lager kaffe. Der jeg bodde før pleide jeg å gå ut med kaffe og mat til han som gravde på utsiden av blokka. Det er sånne koselige menneskelige ting som gjør at man vil gi litt ekstra.

De pussa benken. De olja den. De fiksa en sort list jeg manglet over den ene skuffen, og de festet benkeplaten som manglet. Den på høyre side på bildet over.

Og jeg fikk lære meg hvordan jeg skal vedlikeholde trebenken. Jeg har jo ikke smurt den siden jeg fikk den, og den skal helst oljes to ganger i året. Så da vet dere det. Om man ikke gjør det, gjelder ikke garantien på benken. Jentungen løp på butikken straks de kom. Jeg disket opp med kaffe og varmet rundstykker som jeg smurte med syltetøy.

Jeg fikk også en gave fra Kvik. Det var hyggelig. Sånn for å ha kniver i, manglet jeg. Dette var hyggelig. God service er så viktig. Jeg har gått uten den benken i nesten to år, men jeg er skikkelig fornøyd til tross. Dette var ordentlig bra!

(annonselinker) Genser HER. Bukse HER.

Og etter en lang dag, blir det nødmat. Vanilje-yoghurt fra Alpro og Kellog´s. I kveld har vi laget taco. Vegansk taco. Tenker at jeg deler den på søndag. Vi har kost oss sammen hjemme. Hadde et ærend i byen, ellers har det vært å styre her hjemme. I morgen kommer bestevenninna mi Susan og ungen. Og i morgen kveld skal vi være publikum på Skal Vi Danse.

Lag deg en fin lørdag i morgen!

 

Høstferie, men mamma jobber.

Stemningen på morgenen her inne, ubeskrivelig. Prøver å dokumentere den i bilder, men det er ikke så lett. Jeg har solen inn på kjøkkenet, og jeg elsker det. Høstsolen er sval og sterk på samme tid.

Jentungen vil ikke på SFO, og det er greit. Det er første ferie jeg har hatt henne der noen dager, så jeg har i grunn ikke dårlig samvittighet. Ståa er sånn at jeg må jobbe en god del om dagen, og det skjønner hun. Jeg elsker bildene jeg tok av henne i dag tidlig.

(annonselinker) Skjørt HER // Bluse HER

Må nesten vise frem den fineste kaffekoppen. Jeg fikk den i bursdagsgave av Kevin Melhus. Eneste jeg ønsket meg. Det er smart, for da kan man ta med seg kaffe rundt i stedet for å bruke masse penger ute. Den holder kaffen varm hele dagen så lenge den er lukket! Bodum har gjort noe riktig. Det er min andre kopp. Elsker kvaliteten.

Hørte fra en leser at man ikke skal ha disse i oppvaskmaskin, men det har jeg alltid vært nøye med. Skylle og vaske for hånd er ikke så vanskelig som man skal ha det til. Noen ting må man bare ta ekstra godt vare på.

(annonselink) Den nye hettegenseren hennes finner du HER.

I dag er det interiør som står på listen. Et mulig samarbeid på gulvteppe, og jeg ønsker å lysne litt opp hjemme. Har til og med vurdert å male kjøkkenet, men tror det vil ødelegge det mer enn det gjør nytte. Arbeidskarer er her og fikser benken, samt pusser og oljer den. Skal skrive om det i kveld, for jeg fikk nemlig litt goodwill der!

Tenker på et stort, hvitt teppe på stua. Rundt! Og i sofaen vil jeg ha hvite puter. Jeg ønsker meg egentlig ny sofa også, men den veien er litt lengre å gå.

I morra skal vi til Nydalen og være publikum når Sophie Elise danse på Skal Vi Danse.