Oppdatering oppussingsprosjekt

Nå er det listene som holder på å komme på plass. I dag har jeg vært på Fargerike Alnabru for å hente den siste malingen. En glittermaling som skal være på den ene veggen inne på barnerommet. Gleder meg til å vise den! Alt er etter planen og kjøkkenet skal hentes på mandag.

desember_Porfyrveien_5desember_Porfyrveien_4

I dag fikk Helene se rommet sitt. Som jeg tidligere skrev, skal hun bo med oss. Hun gleder seg like mye som meg 🙂

desember_Porfyrveien_3

Mikrosementen kommer i skrivende stund opp på veggene!

desember_Porfyrveien_2desember_Porfyrveien_1

Og gulvet er på plass. Vi hadde en liten misforståelse hvor det ble lagt feil, og de måtte ta det opp igjen. Alt sammen. Sånt kan skje. Og det kostet meg litt, men så er det bare å smile og vite at intensjonen deres var ikke å legge det feil heller 🙂


Nå skal jeg på julebord, kunstutstilling. You name it! Gleder meg til å se alle faddere og feire deres plass i teamjegliker. De er dedikerte og liker å være en del av dette, noe som betyr alt for meg. De skal også få en gave som dere også skal få nys på i morgen!

Lag en fin torsdag! 🙂

 

Er du høysensitiv som meg?

Noen ganger er verden et vanskelig sted å forholde seg til. Som høysensitiv vil du reagere sterkere i alle dine følelser. Sorg, glede, sinne, frustrasjon. Følelsene dine går dypere. Du blir fortere berørt og synes mye er vanskelig å se i nyhetsbildet, eller i en voldelig film. Mange er innadvendte, men det er også mange som meg, utadvendte. Du fungerer godt i et team. Du irriterer deg lettere over ubehagelige lyder. Du gråter lettere.

Jeg har en rolle i samfunnet som gir meg rom for å uttrykke meg og dele. Jeg har konkludert med at jeg er ment for å gjøre en forskjell, gjøre andre godt. Jeg ønsker å vise dere så mye, lære dere så mye.

Jeg fikk en gave, som mange andre der ute har. De som kjenner seg jeg igjen vil føle det godt å lese, de som ikke kjenner seg igjen vil nok prøve å forstå. Det blir tyngre og tyngre for meg når jeg har for mye å ta innover meg. Jeg smaker ikke på en følelse, jeg tar den til meg på en måte jeg ikke skal.

verden1

Det er så my jeg vil si, så mye jeg vil dele. Jeg vet noe som ikke alle vet, men som alle burde vite. Ikke bare leke å tulle det bort, men faktisk vite. Det er så stort, det er så mye større enn oss.

Jeg jobber på mange måter med å forstå, lære, bli bedre til å kontrollere dette. Jeg har lært meg om en styrke vi alle har i oss selv. En styrke som ingenting annet overgår. En styrke som er din eneste vei til å føle på ekte lykke. Å se mennesker som ikke forstår, som ikke er tro eller ærlig mot seg selv, gjør vondt. Det er frustrerende og det tynger meg. Jeg kan trenge mye mer hvile, og jeg kan bli syk om jeg ikke passer på omgivelsene mine og hva jeg faktisk slipper inn på meg.

Jeg jobber med å lære meg mye. Mye jeg ikke vil dele. Og jeg skjønner hvorfor de som vet dette ikke orker å presse det på andre. Det er bare vondt å prate med dem som ikke forstår. Det er bare vondt å se hvordan de fleste raser gjennom livet uten å bry seg om at der er så mye mer. Og den viten om dette «mer». Det er den som gir en ny lykke, verdi, mening. Den som får denne samfunns-leken til å bli litt useriøs og rar.

Man hører de høyeste stoler tale, men ser at selv ikke dem som skal veilede oss – vet noe. Og kanskje en stol eller to vet, men de våger ikke tale i frykt for å miste sin posisjon. 

verden2

Jeg er høysensitiv. Dette er jeg ikke alene om. Jeg er høysensitiv, jeg er koblet med Universet. Jeg har forstått mer av livet det siste året, enn alle de andre 29 årene til sammen. Om dere hadde sett, visst, forstått, så hadde det vært så mye enklere å leve her sammen.

Kjærlighet er det eneste som kan redde verden – Likevel vil så mange le og tenke at det er et barnslig utspill, en liten strofe som høres fin ut. Men sannheten er så mye større. Jeg vet ikke hvor jeg skal starte, hvordan jeg skal definere.

Jeg er ingen til å definere, men jeg kan gjøre mitt beste for å formere. Å være høysensitiv er nok tabubelagt. Mange skjønner ikke hva det er, noen vil tenke at det bare er tull. Men det er i aller høyeste grad snakk om å være i kontakt med noe veldig vesentlig. Noe som bringer frem så mye godt i deg at du ikke kan annet enn å gjøre godt. Om man ikke jobber for det bedre, for å smile, for å bidra, så vil ikke noe føles bra.

verden 3verden 4

Jeg ønsker å gjøre en forskjell, men jeg er litt låst nå. Jeg må finne en annen vinkel. En annen måte å si det på. Jeg vil at alle skal forstå, men så er det så ytterst få.

Jeg kommer kanskje til å forsvinne for en stund, snart, men jeg kommer alltid tilbake. Jeg kan ikke leve uten å uttrykke meg, det vil ta gnisten fra meg. Jeg ånder for en forandring, jeg vil at mennesker skal forstå hvor mye mer de er og kan.

Det er så mye, mye mer.

 

Jeg elsker den lille familien min

Jeg ligger på sofaen hos Trampe uten mange tanker å skrive ned. Det er halsen som irriterer og det klør mellom øre og tunge eller noe sånt. Jeg hoster ikke like mye, men når jeg nyser gjør det veldig vondt. Litt vondt i hodet og betent i kroppen. Verker som bare det, men tatt noen smertestillende for å slappe av litt nå.

desember_sætre_2

Det var klagesangen sin det. I morgen skal jeg være frisk. Det å ikke gjøre noe som helst er veldig vanskelig for meg. Så jeg tok opp disse bildene som vi tok i går, men det er vanskelig å skrive noe vettugt og dypt når hodet ikke fungerer. Men disse bildene kan jeg jo uansett vise frem.

desember_sætre_6desember_sætre_1

Jeg elsker stedet jeg er på i livet mitt, hvor jeg ikke har mer bekymring enn hva jeg skal drive med. Kanskje det riktige er å kutte ned på noe, uten å endre særlig retning. Kanskje fokuset skal være her, med disse to. Bare lande i det å skape oss mer trygghet og rutiner i våre liv. Vi er ikke så glad i rutiner noen av oss, men sånne daglige rutiner kan vi ha.

Vi har det bra sammen, vi tre. Og nå som hun har reist til pappaen sin merker jeg allerede at jeg savner henne her. Kiara også. Den katta har vært stille hele helga, men mjauer av kjedsomhet nå som Tina ikke herjer rundt med henne dagen lang 🙂

Fikk servert spaghetti og kjøttboller med rød pesto, aspargesbønner, rødløk og gulrot på sykesenga her nå. Lag deg en fin kveld. Tenk fine tanker slik at de kan fordoble seg å bli mange, mange flere <3

 

Fra juleverksted til sykesenga

Lørdag kveld begynte hosten. Jeg tenkte ikke mer over det enn at det var litt ubehagelig. Etter at vi la oss ble det verre og jeg stod opp for å ta hostesaft. Det er sånn tørr hoste som skjærer i halsen, om du skjønner?

– Når fikk du denne lappen?

Jeg holdt opp lappen som jeg fant i hanskerommet foran meg. Hanskerommet uten luke, i den gamle kjerra som han kjører i. Det  humpet flittig og jenta satt mellom oss. Jeg visste at jeg selv hadde gitt ham denne lappen, men jeg kunne bare ikke huske når. Han smilte bort til meg fra sjåførsetet.

desember_sætre

– Den fikk jeg i matboksen min i starten. Da du alltid stod opp før meg og lagde frokost og matpakke til meg. 

Jeg smilte tilbake og tenkte på ordene jeg ga ham så tidlig. For alltid? Har jeg virkelig alltid følt det så sikkert? Vi har vært sammen i åtte måneder. Og det er bare to måneder til februar. Og da er det bare noen uker til det har gått ett år. Tenkt det! Har vi virkelig vært sammen i et helt år?

Vi kjørte til Sekkefabrikken i Slemmestad, hvor det store juleverkstedet skulle finne sted. Halsen min var ikke bedre, men jeg følte meg oppegående. Inne på fabrikken ble vi møtt av julemusikk, julestemning, julegløgg, julepynt. Alt som tilhører julen. Der var mange boder med ting man kunne kjøpe til seg selv eller i gaver. Gamle damer som hadde strikket mye babytøy. Pepperkaker, kaker. Kunst. Duker, tepper, puter. Tegnefilm og lesestund for de minste. Verksted for julekort og hva man ellers klarte med fantasien.

Det gikk fint med halsen så lenge jeg drakk gløgg, men ikke lenge etterpå kom der der kraftige halsbrannen tilbake. Etter hvert som timene gikk ble almenntilstanden dårligere også. Jeg ble slapp og ville helst bare legge meg ned på gulvet. Når jentungen pratet til meg følte jeg at jeg hadde hørselsvern på meg og at hun var lenger unna meg enn hva synes sa.

Da vi kom oss hjem var det ingen tvil om at jeg skulle legge meg rett ned. Jeg forstod plutselig at jeg burde ligge helt i ro. Hjemme ble det bare verre og verre og den hosten ble til sandpapir i halsen. En sånn hoste som kommer uten forvarsel og man klarer ikke stoppe før man brekker seg. Helt forferdelig. Ingen liker å være syke, men jeg har rett og slett ikke tid. Det høres jo forfedelig ut, men det er så mye som skal på plass i leiligheten nå.

Likevel er jeg syk. Jeg er i huset til Trampe og han har kjørt jenta til skolen. Jeg ligger her nå våken, fordi jeg har sovet siden 7.30 i går. Sovet betyr ligget i sengen. Sovnet hele tiden, men våknet også hele tiden. Pakket i meg halspastiller, hostesaft og en underlig spray som Trampe mente at jeg må bruke i munnen. Trampe sov på det andre rommet i natt, da jeg ikke klarte å ha noen inntil meg i natt. Jeg hostet uansett så mye at han ville sovet urolig med meg. Jeg har varslet avtalene mine om at jeg er syk, men jeg må likevel finne ut av diverse ting for dem som er i leiligheten.

Før vi gikk inn på juleverkstedet i går, tok vi noen fine bilder oss tre. Jeg kan kanskje vise dem senere i dag. Mens jeg sitter her kjenner jeg hvordan det verker i skuldre, armer, bryst. Og hodet. Jeg har hodepine som kommer og går. Legen sa på fredag at symptomene mine er stress (ingen er sjokkert, jeg skjønner det). Man tror kanskje at stress er en dag eller to i ro, men det er ikke den type stress. Det er sånn inn i sjelen. Og jeg vet det, jeg skrev det til dere for bittelitt siden. Jeg så meg i speilet tidligere og tenkte at nå, nå ser jeg faktisk helt forferdelig ut. Øynene er hoven, håret er fettete uten mening.

Når denne oppussingen er ferdig, da skal jeg ta vare på meg selv. Sånn skikkelig. Det lover jeg. Jeg liker å hjelpe andre, men jeg kan ikke hjelpe andre om jeg ikke er på topp selv. Det er i det lange løp. Og akkurat nå skal jeg bare bli frisk i dag, slik at jeg kommer meg på jobb i morgen. Det må jeg klare.

Og hvis det skulle være noen tvil, så har jeg og Trampe det veldig bra. Etter forrige helgs oppgjør ble det bra igjen. Det ble sånn ekstra bra også. Det er kraften av dialog og ærlighet det. Å få ut alt som er på hjertet. Og etter dette lar vi ikke hverandre gå stille om vi merker at vi ikke sier alt vi tenker. Vi forteller alt, slik at det ikke blir noen misforståelser. Og det er deilig. Nå som jeg er syk blir jeg også tatt veldig godt vare på. Det trengs er godt.

 

Å koble helt av fra alt

Denne dagen har vært nydelig. Cathrine og sønnen hennes tok turen ut til oss i Hurum. Mens Trampe har jobba har vi vært på gården til pappaen hans.

kanin

Vi har hilst på kaninene og gitt litt kraftfôr til sauene. Jeg visste ikke hvor effektivt det var å rasle litt med den bøtta, og gikk innafor gjerdet med Tina. Herreminn så fart de fikk på seg og raste mot oss, en hel haug med sauer! Det skulle jeg ha filma. Trodde seriøst at vi ble rent ned da de løp mot oss som noen galinger. Cathrine sto på utsia og lo, mens vi strebet etter å komme oss ut igjen.

Etterpå gikk vi inn på kaffe og vafler. Det var så koselig. Vi spilte ludo med ungene og jeg fikk også snoke i litt familiealbum der inne. Fikk se hvordan min kjære så ut som barn og jeg bare tenkte: Barna våre kommer til å bli nydelige.

IMG_1302

Etter dette kjøpte vi lørdagsgodt og så på Snøfall på tv. Voksne og barn like oppslukt i tv. Før det ble endelig kveld og sovetid herjet vi ekstra mye med ungene og tømte oss for energi. Jeg trengte denne dagen. Og det var godt å se hvordan jenta gleder seg til jul og tar ansvar for at det skal være pynta i huset og se fint ut. Hun er så stolt og flink, og så stor. Det er så rart. De vokser så fort.

Disse to skal sove over her ute med oss. Ungene har nå lagt seg og vi tre voksne sitter i sofaen og prater. I morgen skal vi på julemarked i Slemmestad. Gleder oss til det 🙂

 

Liv (73) og Alf (74) møttes på Internett og ble forelsket.

– Da vi skrev med hverandre fant vi ut at vi likte akkurat de samme tingene. Vi liker å være ute i naturen, gå i fjellet og fiske! 

Alf Oddmund Antonsen fyller 75 år over nyttår. Han holder til i en liten bygd i Vesterålen som heter Romset. For 10 år siden mistet han sin kone da livet tok slutt. Etter dette hadde han faktisk en kjæreste, men dette forholdet varte heller ikke evig. Det ble noen år alene, til han for tre år siden bestemte seg for å finne noen. Det var ikke moro å leve alene når man følte seg svært oppegående og sprek.

Liv ble enke i 1999. Fra en leilighet nede i Steinkjær skulle også hun sjekke om det faktisk var mulig å finne noen å leve med. Liv er ikke hva alderen tilsier og kjeder seg mye om det ikke skjer noe i livet hennes.

De møttes på Internett. Han var 72 år, hun var 71 år. Høsten 2013 begynte de å skrive, og i mai 2014 møttes de for første gang. Jeg lurte veldig på hvordan dette møtet var, da de møttes for første gang. Alf snakker nordnorsk. Det er glede i ordene hans mens han prater. Det er litt som å høre et barn fylt med glede når han forteller om deres første møte.

– Vi møttes på bussterminalen på Sortland. Jeg ble mest overrasket over hvor liten hun var. Jeg er jo to meter høy, i alle fall nesten. Og hun er jo bittelita. Men jeg gikk i møte med henne og den lille kofferten hun kom drassende på. Så tok jeg omkring henne. Derfra var alt veldig fint.

Han ler mens han gjenforteller. De hadde pratet mye i telefonen før de møttes. Første gang var ikke besøket så langt, men de reiste på campingtur til Finland det samme året. Først var de på millionfisken. Det handler om å få den perfekte ørreten til en spesifikk kilo. Hvis du får den, så vinner du en million.

– Jeg vant ingenting, men Liv vant gavekort på 1000 kroner på klær. Det dekker kanskje en sokk det, sier han og ler. 

De reiste videre derfra for å delta i bryllupet til hennes sønn som bor i Finland.

– Det var over 25 grader i vannet! Det glemmer jeg ikke. Den sommeren var ordentlig fin. 

Sommeren 2015 solgte Liv leiligheten sin i Steinkjer og oppover til Vesterålen. Hytta med Snåsa-vannet ble også solgt, men de kjøpte en campingvogn for å veie opp. Nå kan de kan være over alt på ferie. Det liker de, å reise sammen. De hadde også vært i Spania på ferie det første året, men det varte bare i syv dager. Alf ble syk, og senere operert for kreft. Nå er han frisk som en fisk, sier han. Året etter var de også i Spania og nå i var ble de der i hele tre måneder. Dette ser ut til å bli tradisjon fremover. De elsker å være sammen og krangler nesten aldri.

– Vi er veldig like. Vi liker å styre med blomster, både inne og ute. Kanskje vi krangler en sjeldent gang, og da er det på kjøkkenet. Hun setter meg til side for å lage mat, men jeg liker jo også å bake og lage mat.

Alf ler og jeg kan høre Liv i bakgrunnen. De snakker sammen, retter på hverandre litt og diskuterer litt på hvilken måned hva skjedde i. Det kan høres ut som to bestevenner som henger sammen. Det gjør meg glad. Jeg takker for intervjuet og vi avslutter en aldeles hyggelig mimrestund.

Hvis vi skal bruke dette Internett for hva det er verdt, så kan vi også tenke e på de etterlatte. Ja, de som faktisk ikke henger helt med på utviklingen og spesielt ikke sosiale medier.

Det er så mange eldre som blir oversett, og de fleste av oss ser dem ikke mer.

Jeg tenker på det ofte når jeg tar offentlig transport. Se deg rundt, se på de eldre. Alle stirrer ned i mobilen mens de eldre blir oversett. Jeg pratet med ei for et par uker siden. Hun så rundt seg, ble overrasket over at jeg pratet med henne. Men jeg hadde bestemt meg. Jeg pratet med henne helt til hun skulle av, så ønsket jeg henne en fin dag. Jeg kunne merke hvor glad hun ble for oppmerksomheten. Å gjøre sånne ting som dette, beriker livet ditt. Det er en vinn-vinn ting å gjøre.

Der er noen som klarer å finne frem på Internett da, som min farfar. Han og henne, de to over, de fant hverandre på Internett. Jeg delte nå historien deres i korte trekk, etter at jeg fikk lov av min kjære farfar Alf, og hans kjæreste Liv. Det er mange, mange år siden min farmor døde, og jeg synes det er altfor trist at man skal leve alene selv om vår ektefelle faller fra.

Bildene over tok jeg av dem for et par år siden. Denne vakre plassen heter Vesterålen og er stedet hvor min pappa er oppvokst, og nå bor. Her ute på fjorden var de og koste seg, mens vi kom kjørende forbi i en annen båt.

finnnoen_mp

Dette innlegger har jeg skrevet i et samarbeid med Møteplassen.no, som også legger vekt på at også eldre skal møtes. Alle kan møtes på dette nettstedet, men det er ikke bare oss unge og nettvante, men også de som ikke vokste opp med Internett har sin plass her inne. Jeg takket straks ja til dette samarbeidet, da jeg på samme tid holder på å sette min 82 år gamle nabo opp på et møte via nettopp dette nettstedet. Hun er så sprek, kul og morsom, men lever alene som veldig mange andre. Helt uten grunn eller mening. Jeg synes hun fortjener et menneske å tilbringe alle dagene sine med. Det er nok mange fine mennesker å hente der ute som er på let etter akkurat det samme.

♥ Hjelp meg gjerne å del historien til farfar og Liv, slik at flere eldre kan møtes ♥

Farfar gjenga et sitat i sluttet av samtalen. Det er fra André Bjerke og er så sant som han sier:

«Hva er livet, et pust i sivet.» 

 

Fargene er på, nå må lister velges!

Det er så mange ting som dukker opp hele veien uten at jeg har rukket å ta stilling til det. I dag var det listene som måtte velges. Jeg har tenkt litt på det. Fundert på det å ha likt som gulv, male listene som veggen eller å droppe listene. Men ingen av de tingene har jeg følt riktig. I leiligheten jeg har nå har jeg helt slette lister som er 7 centimeter, og jeg liker forandringer. Har snust litt på å ha tykke lister, men ikke visst hva det var å velge mellom før i dag.

Porfyrveien_27Porfyrveien_9Porfyrveien_10Porfyrveien_13

Denne fantastiske kjolen jeg har på under kåpa finner du HER! (annonselenke)


Jeg falt pladask for listene på 14,5 centimeter. Utvalget fant jeg på Maxbo Vækerø. Det var kaldt på dette lageret, men sikkert bra for at hodet skal fungere godt når man tar valg. Hjernen min er nemlig passe kokt om dagen. Jeg prøver å følge magefølelsen på alt jeg velger her, og karmene rundt vindu og dør blir de samme, men ikke fult så brede!

På badet er alt av flis lagt. Nå gjenstår mikrosement på de resterende veggene. Og fuge på denne. Det er hvit flis i granitt som fra Right Price Tiles. Elsker dem. De ville at jeg skulle bygge det samme på benken, siden mikrosementen mest sannsynlig blir for mye utenpå litexplatene som jeg bygger benken med. Jeg sa meg først enig, men det føltes feil. Nå finner vi en tynn betongplate og legge på litexen først. Deretter kommer mikrosement slik jeg ønsket.

Han som skal legge dette har aldri gjort det, men grundig research har han. Hele fem timer har han brukt på å lære seg opp via YouTube. Det setter jeg stor pris på!

Porfyrveien_23Porfyrveien_19

Alle de fantastiske fargene jeg valgte kan du se mer om i dette innlegget fra jeg var på Fargerike. Det er farger fra Jotun. De dere ser over er Solid inne på rommet, og Kalk på stueveggen. Under ser du en sone jeg har valgt i ganger, med Warm Blush. Jeg elsker den! Og rommet virker faktisk større nå som de fargene kom opp.

Porfyrveien_16Porfyrveien_17

Kenneth er en venn som har hjulpet meg i denne prosessen. Det er han som har fått tak i alle disse menneskene som jobber i leiligheten. Det er noe som hjelper veldig når man skal starte å renovere en leilighet. Hvis man ikke har gjort det før kan det være vanskelig å vite hvor man kontakter hva. Og en tung prosess. Men jeg fikk hele denne pakken gjennom han, med prisforhandlinger.

Sist prosjekt brukte jeg mange jeg kjenner. Det var godt å gjøre det uten denne type hjelp. Noen ganger er det ikke heldig å jobbe med noen man kjenner for godt. Ikke at det ikke gikk bra sist, men det var mitt første prosjekt. Nå skjønner jeg jo at jeg elsker akkurat dette, og jeg kommer nok til å gjøre det igjen.

Porfyrveien_18Porfyrveien_24

Gulvet jeg kjøpte hos Nordic Flooring i går, kom også i dag. Jeg er sykt spent på resultatet. Elsker å gjøre ting som er litt vågalt, som å legge en så mørk parkett!

Håper dere fikk en oppsummering som ga litt fyll nå. Jeg vet dere vil se alt og jeg vil dele alt, men det skjer sabla raskt og jeg må være her og der og overalt. Dagene går unna! Planen er å være ferdig den 10.desember. Kan vi klare det? Wee!

 

Sort parkett fra Nordic Flooring på Notodden

Jeg gjorde det. Litt nølende først, litt usikker. Valget har gått fra mørkebrun fiskebens-parkett, til sort parkett. Dette designet er av Mads Molvik. En fantastisk fyr som jeg er stolt av å kjenne til. Sjekk siden hans på Facebook – ByMads. I forrige uke var vi sammen i et møte, siden vi begge er i United Influencers. Da tipset han meg om å sjekke ut Nordic Flooring.

Porfyrveien_Notodden_NordicFlooring_2

Jeg tok det straks og kontaktet Nordic Flooring som var positive til at jeg skulle få kjøpe dette gulvet før det kom i butikken.  Hustadvika, heter denne parketten. Ai, det var ikke Mads selv klar over, at de hadde tatt inn en forsmak av kolleksjonen som kommer i butikken til våren 2017.

Denne parketten er ikke glatt som den jeg har i dag. Den har struktur og den er sort/ koksgrå i fargen. Jeg er litt redd, litt spent, litt alt. I morgen mottar jeg parketten og den skal legges fra fredag av! Sjekk videoen som handler om akkurat dette gulvet.

Porfyrveien_Notodden_NordicFlooringPorfyrveien_Notodden_NordicFlooring_9November_Cathrine_1Porfyrveien_Notodden_NordicFlooring_3Porfyrveien_Notodden_NordicFlooring_11Porfyrveien_Notodden_NordicFlooring_12Porfyrveien_Notodden_NordicFlooring_7

En veldig fin dag har det vært. Jeg har sittet altfor mye i bil, men endelig er gulvet bestilt og det kommer til leiligheten i morgen formiddag. Jeg har også fått vite at fargene er på veggene. Jeg var ikke innom leiligheten i dag faktisk, så jeg har ikke fått sett det selv. Ah, jeg gleder meg til å se!

Jeg hadde en effektiv morgen. Leverte datteren på skolen til planlagt tid, god stemning. Var klar for morgenruten med gjøremål og svingte av med Alna for å stikke innom Nordic Flooring. Jeg ringte og mannen i den andre enden svarte: Alna?

Det var omtrent på dette tidspunktet jeg fikk vite at de holder til på Notodden. Jeg var altså ikke rett rundt svingen, men 1,5 timer unna. Det var bare å prelle av seg. Cathrine plukket meg opp da jeg leverte min bil på servicekontroll, så kjørte vi med godt mot og mye god musikk. Landskapet vi møtte var helt fantastisk, og turen ble dermed verdt alle timene den tok.

PS: Sjekk hvordan leiligheten jeg har i dag, så ut da jeg kjøpte den – før jeg pusset opp!

 

Vinn TO universalkort verdt 1000 kroner!!!

Mitt samarbeid med Kjør For Livet har kommet til en ende for denne gang, og jeg vil med dette oppsummere og dele ut en premie til en som svarer riktig på et enkelt spørsmål. Premien er to universalgavekort på 1000 kr hver, ett til deg og ett til en du har lyst til å glede.

Reisen startet da jeg i sommer besøkte hovedkontoret til Drive For Life på Ler i Trønderlag. Det var først da jeg fikk en skikkelig forståelse for hva dette var. Jeg trodde også at jeg skulle få kjøre RallyCross, så en liten skuffelse i all glede var det. Men så var vi på Lånke og så på forberedelsene til VM i RallyCross som var dagen etter at jeg reiste.

Da er tiden inne for å publisere første del av filmene fra Kjør for livet. Er dette noe for din kommune? Du kan være helten som bringer tilbudet til ditt distrikt. Les mer på www.anettemarie.no 🙂

تم نشره بواسطة ‏‎anettemarie.no‎‏ في 21 نوفمبر، 2016

Senere besøkte jeg en av deres mange klubber, utenfor Oslo, i Rakkestad. Det var et veldig hyggelig møte som varmet. Se møtet i videoen nederst i innlegget. Personlig synes jeg musikken tar litt av varmen jeg føler i besøket, men så er den jo laget av og for gutter da.

Det er Rallycross-stjernene som er ambassadører for Kjør For Livet. Fart og spenning. Dette synes jo ungdommen er stor stas, og de store gutta ser ut til å være stolte ambassadører. På bildet under har jeg Anders Bråten som jeg smått intervjuet.

kjørforlivet_6kjørforlivet_7

Kjør For Livet er et tilbud for barn og ungdom som kanskje har litt mer adrenalin i blodet enn de vanlig døende 😉 Det er en arena hvor de kan få utfolde seg litt ekstra og gjøre greier som ikke har noe med skoleoppgavene å gjøre. Skru bil, kjøre ATV.

87 prosent av deltakerne i Klubb 5 går minst ett år lengre på skolen. I dag tilfører KFL samfunnsnytte på ca 310 millioner kroner. Målet er 1 mrd før 2019.

Alt du trenger å gjøre for å vinne premien er å svare i kommentarfeltet på dette enkle spørsmålet,og lik gjerne også Facebook-siden til Kjør for livet her 🙂 Svaret finner du i videoene som ligger i dette innlegget.

Hvor ofte har Kjør For Livet klubbkveld? Vinner trekkes innen få dager. 

Her er neste del hvor jeg også er med på en klubbkveld hos Kjør for livet, du kan se filmen fra det hyggelige besøket under – hvor det var mekking og gode samtaler som stod i fokus 🙂

Posted by anettemarie.no on Freitag, 25. November 2016

Håper du har lært noe om Kjør For Livet og hva denne klubben innebærer. At du kan være en som faktisk starter dette i din kommune. Det er et godt tiltak og du trenger ikke være rakettforsker for å få dette til. Det er bare å kontakte Kjør For Livet gjennom hjemmesiden deres. Derfra vil de hjelpe til med resten!

 

Faen ta økonomisk press!

I dag har jeg hatt litt opprydding i det økonomiske i forhold til budsjettet mitt som er sprengt. Jeg vet jo at det blir enklere når jeg tar de telefonene og fikser det som kan fikses på. I en tekstmelding fra en venninne lyder siste melding: «faen ta økonomisk press».  For det er sånn for de aller fleste.

IMG_1209 kopier

I går stod jeg her. Jeg tok denne oppvasken hjemme hos Trampe. Den største oppvasken hittil på denne benken, grunnet at oppvaskmaskinen er ødelagt. Dessuten er det et oppussingsobjekt, og det er mange ting man kan irritere seg grønn over. Vi er så motsatt av hverandre på noen ting. Jeg lar meg stresse av ting som kan gjøres med en gang, som jeg føler jeg må gjøre. Jeg liker å gjøre det som kan gjøres, slik at jeg slapper av. Han er annerledes. Han slapper av uansett. Og jeg som velger å være her ute i gokk med ham, i stedet for å sitte i Lørenskog i min nyoppussede leilighet.

Han lærer meg det jeg allerede vet. Det jeg sier til andre. Det jeg må huske på selv. Vi styrer dette selv inne i hodet vårt. La oss irritere uten grunn? Eller kanskje bare ha det moro?

Jeg trenger å være der ute med ham, fordi det er en slags ro i å slippe å tenke på hvem som skal reise hvor neste gang. Nå som jeg pusser opp og flyr på denne måten føler jeg også at jeg bor i en bag. Hater det i et par uker, holder meg hjemme. Savner roen på landet, kjører ut dit. Også er Kiara der, og Tina trives der katten er. Det er lang vei i bil, men veien i gokk er triveligere enn ring 3.

Penger, penger, penger. Det er moro når man tjener, det er kjipt i motbakke. Uansett er det viktig å ikke la disse pengene eie deg. Tenk heller på det verste som kan skje. Hva er det verste som kan skje? Se det for deg. Tell deg bakover og kalkuler. Det er lang vei dit, og det er uansett ikke farlig.

Vi er født uten noen ting, og vi dør uten noen ting. Disse papirene og tallene gir oss så mye unødvendig stress. Ikke la dem gjøre det. Ta heller en dag i ny og ne hvor du setter deg ned og møter papirene ansikt mot papir. Se hva du har å deale med. Ta de telefonene. Menneskene på andre siden av tråden er ikke millionærer de heller, og de hører på deg og hjelper deg. Det finnes alltids en løsning. Og når banken er vanskelig, bytt bank. Jeg tuller ikke. Jeg strebet mot DNB i alle år og tenkte at jeg aldri kom til å eie noe som helst i mitt liv. Hjalp ikke at jeg betjente en leilighet til 15.000 i måneden alene uten noen gjeld. Og det gjorde jeg i 3,5 år! Så skiftet jeg til en lokal bank, og jeg pratet plutselig med mennesker – ikke roboter.

Så må vi faktisk bruke disse pengene og tjene det om vi skal bo i Norges land. Men så er det ikke slik vi må la oss styre av dem. Tenk at tallene kan gi oss helseskader da. Det sier litt om placebo – eh, jeg mener tankekraft. Ja, vi styrer lykken vår selv.

Skal jeg være glad, eller skal jeg repetere alle problemene jeg ser i livet fra morgen til kveld? Skal jeg føle at dette er en jævlig fin dag, eller skal jeg tenke at livet suger fordi jeg har de derre regningene (som ingen andre enn deg kan føle uten at du sier det). Det er døde ting. Papirer og tall. Materialistiske ting. Skaff deg en app. Letgo eller hva den heter. Selg alt du ikke trenger. Betal den gjelda så raskt du kan – ikke utsett det fordi at du vil ha nok en ting i livet ditt.

Gjør livet så enkelt som du selv kan og la ikke den derre gjelda ta livet av deg. Det er faktisk et valg å være lykkelig, og den lykken finnes vi kun i oss selv.

Det var ordene i en hektisk hverdag. Nå skal jeg kjøre og se på gulv og hente bilen min fordi EL-bilen ikke har holdt sine ord i dag. Jeg må ty til dieselbilen min da jeg har altfor mange gjøremål til å klare meg på EL i dag. Håper at jeg er tilbake med bilder og mer i morgen!  Eller i kveld. . alt kan skje.