Passer ikke å bli syk nå

Passer det noen sinne? Jeg går frem og tilbake fra sofaen. Ligge stille, røre meg? Burde skrive noe, burde jobbe. Burde ikke si at jeg burde noe. Burde er et dårlig ord.

Så da skriver jeg litt, så skal jeg legge meg ned. Jeg har et veldig viktig møte i morgen tidlig, og jeg trenger å fikse presentasjonen min ytterligere før jeg drar dit. Nå fungerer ikke hjernen min optimalt, så da må jeg gjøre det i morgen tidlig.

Jeg hadde visning i dag. Tre på liste. Visning igjen i morgen, så mulig budrunde på tirsdag. Det som skal skje, skjer. Ikke sant?

I skrivende stund har jeg så vondt i halsen at jeg ikke aner råd. Drukket x antall kopper med te og honning og det som er. Spist flere kiwi med skallet på. Tatt C-vitamin og D-vitamin. Drikker vann. Spiser sunt. Det er som om at det er sandpapir i halsen. I går ettermiddag var jeg på Salt. Sauna med live jazz-musikk og mulighet for å bade – ute. Mulig derfor jeg har blitt sjuk.

Jeg pleier være litt sånn at jeg ønsker trøst om jeg er litt dårlig. Men nå er jeg så dårlig at jeg bare vil være helt alene. Det er som at jeg blir verre for hvert eneste minutt som går, og det stresser meg i forhold til morgendagens møte. Men om det blir for ille, så må jeg bare utsette møtet. Jeg er som regel alltid frisk, veldig sjeldent syk på denne måten. Og da er det kjipt at det skal skje når jeg kanskje har årets viktigste møte. .

Mange har spurt etter genseren jeg har på meg. Jeg er så dårlig på linker på farta, men her er en annonselink til deg. HER.

Nå er det bare å sove, tipper jeg? Og drikke masse vann? Og til alle som er nysgjerrig på blesten jeg har fått fra anti-veganere eller hva jeg skal kalle det. Jeg har fått Samuel Rostøl til å gjestesnappe på tirsdag. På min konto (tingjegliker), så kan han svare litt. Rett og slett fordi at han har mer kunnskap på området, selv om vi står for det samme. Han har svart på slike spørsmål flere ganger enn meg. Jeg har ikke fasiten på alt. Jeg gjør dette av kjærlighet for dyrene og jorden. Så er det mange flere ting dere lurer på, og han er en mann dere sikkert kommer til å like å lytte til. 🙂

 

Fotograferte komikerparet

Det fineste bildet jeg har tatt på lenge. I går reiste jeg med toget ut til Marna og Ørjan i Ski. Endelig fikk jeg se huset deres. De har funnet seg en fantastisk, og man kunne kjenne hvordan energien er roligere enn i Oslo. Jeg hadde noen bilder i hodet som jeg ville ta. Oppdraget mitt var portretter av dem hver for seg, men jeg ønsket meg dette. Akkurat dette bildet. Jeg elsker det!

Og det ble like moro som man skulle tro. Vi fant ut at en dressjakke som Ørjan hadde, ville kledd hals. Ikke en hvem som helst hals, men en beige. Og det fantes en eneste beige høyhalset genser i huset, og den var på meg. Så da byttet vi litt klær. Satt fint den?

Følg Instagramkontoen @anetteantonsenfoto for å se alle bildene jeg legger ut. Jeg har vært mer aktiv som fotograf igjen i det siste, og jeg elsker det. Det er deilig å være bak bildene og jeg liker å få frem det jeg ønsker fra mennesker jeg kjenner. Spesielt mennesker som ofte blir fotografert og legger ut bilder av seg selv. Da har jeg en god anelse om hva jeg ønsker med fotograferingen.

Jeg liker Marna og Ørjan. Jeg liker måten de snakker til hverandre på. Det er annerledes. Jeg vet ikke hva det er, men jeg liker det. Også er de gode, begge to. Jeg føler meg tatt vare på straks jeg entrer døren, og kan vel trygt si at jeg føler meg som hjemme hos dem. Det ble en hel del bilder. Tipper de popper opp både her og der fremover. Alt er tatt i dagslys. Ingen blits, ingen studio.

 

Prioriterer du noen sinne massasje til deg selv?

Inneholder annonselink/

Det er mye jobb, og jeg elsker det, men jeg sliter med å slappe av i skuldrene. Jeg har tatt meg selv i at jeg får høye skuldre når jeg sitter ved dataen. Ikke bevisst, det bare skjer. Jeg tror jeg blir litt oppspilt og innbiller meg at jeg jobber raskere når jeg anspenner kroppen. Ikke bra. Det har nå to ganger resultert i ekstrem hodepine som ikke har gitt seg uten hjelp. Men det hjelper, og det var kanskje noe av det råeste å føle. Så hvis du sliter med hodepine, sånn at det ikke gir seg over natta, prøv massasje.

De siste ukene har jeg gått jevnlig til (annonselink) Squeeze i Vika. Det er flere ting som er bra med Squeeze. Den ene tingen er at du kan droppe innom på farta for en halvtime. Neste ledige time står alltid i på skjermen i vinduet. Rett innenfor er det et lite venterom og du booker bare fra mobilen. Superenkelt. Trenger kun registrere mobilnummer, ikke tusen andre ting. Massøren henter deg inn i rommet. Du går to meter fra venterommet til en oppvarmet benk. Rutinene de har rundt massasjen er profesjonell. Man føler at det er rent og stilfullt, men ikke minst – enkelt.

Jeg har hatt x antall massasjer i dette livet, fordi jeg elsker det. Og jeg merker om det er kvalitet eller ikke. Det verste er når man bruker masse penger og føler at noen står og koser med ryggen din, når du egentlig vil få en ordentlig squeeze for å løsne opp. Det får du her, og de kan sakene sine! Jeg har vært hos tre ulike massører her og alle er flinke.

En annen ting som er flott med Squeeze, er at de har et unikt abonnement, om man ønsker å komme jevnlig. Du betaler 345,- per måned og har en massasje inkludert hver måned. Hvis du ikke bruker timen, blir den overført til neste måned. Det er billig, profesjonell massasje, og det får deg til å prioritere nettopp det å få massasje. I dagens hui og hast er det viktig å prioritere velvære. Det er tross alt kroppen du lever i hver eneste dag.

Nå skal jeg kaste meg rundt fra pulten, til banen, til toget. Jeg skal til Marna og Ørjan Burøe i dag og fotografere dem. Jeg gleder meg til å besøke dem, for jeg har ennå ikke sett hvor de bor. Til tross for at vi har prøvd å planlegge at jeg skal komme ut et par ganger. Men nå skjer det.

Mens jeg skriver kjenner jeg hvor mye mer avslappet jeg er i skulder og nakke etter gårsdagens massasje. Det er så godt. Og det er viktig. Det er nok mange som blir blind på kroppen, særlig på det å være anspent. Mange kjenner ikke kroppen godt nok til å forstå hva som skjer. Og går man for lenge med sånne plager, så blir det bare verre.

Ta deg en squeeze neste gang du farter forbi Vika. Lag en fin dag!

 

Lite visste jeg at dette var livet

Kaffekoppen min kler ikke kaffe. Det står skrevet med stor skrift på den: PUST! Jeg tok ikke så mye pulver oppi. Faktisk bar bittelitt. Mobilen min er ennå i flymodus. Jeg hører på P3 i soloppgang og merker hvordan stuen blir lysere og lysere. Klokken er 08.30. Jeg har vært oppe i tre timer allerede. Før jeg vekte jentungen mediterte jeg og gjorde yoga på stuegulvet. Noe jeg har ønsket å gjøre lenge. Så enkelt. Ta frem den matta og søk opp en økt på YouTube. Der finnes jo alt mulig. Gratis.

Etter yoga så jeg mot mobilen, men minte meg selv på at den ikke skal på. Dette skal bli en vane. Jeg er ikke tilgjengelig å tidlig, ei skal jeg fylle på med noe i hjernebarken. Jeg skal være med meg selv.

I kjøleskapet har jeg en ny frukt. En melon. Cantaloupe. Aldri kjøpt før. Hvorfor ikke? Jeg skjærer opp to skiver mens jeg tygger cherrytomater på samme tid. Så setter jeg ovnen på 180 grader mens jeg skreller en søtpotet. Jeg lager den enkle oppskriften jeg testet her om dagen. Mens skivene står i ovnen, blir jeg hengende over kjøkkenbenken i all stillhet. Det er mørkt ute.

Hva gjør deg lykkelig? Ingenting kan gjøre deg mer lykkelig enn å faktisk bli kjent med stillhet. Det er et element her ute som vi har oversett. Stillhet er ikke ingenting. Det er alt. Og mens vi har oversett dette «alt» har vi fylt kropp og sinn med ubetydelig kaos og rot. Denne stillheten er ekte. For å bli kjent med den, må du, være litt sterk. Du må klare å se vekk fra alt det du tror at det betyr noe. Du må våge å gjøre noe som kanskje ingen andre rundt deg gjør.

Kanskje alle tror du er helt utenfor, tror du er tullete, tror du har mistet det. Men hva gjør vel det, hvis du faktisk kjenner på en ekte lykke som du aldri har kjent på før? Det er derfor snåle folk gir faen i at andre tenker at de er snåle. Jeg har innsett at mange av de jeg tidligere tenkte at var «litt utenfor», var helt innafor. Det var jeg som var utenfor. Jeg som fanget i strømmen av samfunnet og alt som pågår i verden og rundt meg. Uten å vite at jeg faktisk ikke ante hva som foregikk i verden.

Å opplyse seg selv er noe av det mektigste jeg har opplevd. Og desto mer opplyst jeg blir, desto mindre behøver jeg å si. Er ikke det ironisk?

Nå skal jeg gå i skogen, så skal jeg slå på mobilen når jeg kommer tilbake. Jeg skal på massasje, fordi jeg sliter med ryggen. Nakken og skuldrene er stive. Derfor skal jeg også få yoga inn i hverdagen. Og hvis jeg kan gjøre det selv på stuegulvet, så har jeg ingen unnskyldning, eller hva?

Senere har jeg lyst å lage en oppskrift for dere. Lag en fin dag.

 

Hva innebærer det å være feminist?

Inneholder produktlinker/

Jeg så en film i går. Den ga meg veldig mange tankevekkere. Om hvordan rollene våre er fordelt. Det er så altfor mange ting vi ikke tenker over, som kom klart for meg. Filmen er fransk. Jeg tror jeg ble litt forelsket i at den var på fransk, og det var overraskende greit å se den sånn. I filmen blir alt snudd på hodet. Og ikke før det ble snudd på hodet, skjønte jeg hvor mange ting som er som de er, men egentlig uten grunn. Ikke fra naturen sin side, men fordi samfunnet ble sånn. Alle tekstene, reklameplakatene, alt rundt oss. Den kollektive bevissthet, kan vi kalle det for det? Jeg prøvde å lese meg litt opp på kollektiv bevissthet her.

Vi sminker oss. Vi barberer oss. Vi har mange rutiner vi gjør – bare fordi det er sånn. Har du tatt et bevisst valg når du barberer deg nedentil? Gjør du det fordi du selv har lyst, eller fordi du alltid har gjort det? Kanskje siden du var ungdom? Jeg husker det godt. Det var jo ekkelt om vi ikke gjorde det, var det ikke? Under armene. På leggene. Vi barberer oss, fordi vi har lært at det er ekkelt å ikke gjøre det. Har du gitt det noen tanker?

Mens ungdommen en generasjon før oss, de hadde det annerledes. Dusken nedentil var stas, den.

Men det handler ikke bare om hår på kroppen. Det handler om rollen vi automatisk tar i samfunnet. Elsker du meg? Elsker du hele meg? Elsker du ryggen min? Føttene mine? Armene mine?

Hvorfor stiller vi slike spørsmål mens vi sakte, men sikkert tar en plass under menn sin mening? Under menn sin aksept. Hvorfor sminker vi oss, og hvorfor er det ikke menn som gjør det? Er det fordi vi skal være feminin, mens de skal være maskulin?

Personlig har jeg alltid vært en guttejente. Jeg liker det rett frem og ekte, minst mulig drama. Det eneste som kan gjøre meg teit er hvis jeg blir usikker. Hvis jeg ikke vet hvor jeg har noen, og jeg ønsker å vite det. Det er jo også mitt eget problem, for det er jeg selv som tillater min verden til å bli påvirket av noen andre.

(annonselinker) Kåpe HER. Genser HER. Bukse fra New York 😉

Det er helt greit å gjøre alle disse tingene, hvis man vil. Men jeg tror ikke det er så mange som faktisk tenker over det. Jeg vil anbefale deg å se denne filmen. Det var helt magisk. Det er så mange små ting som blir tatt opp at man kan komme på flere detaljer i lang tid etterpå. I starten virker det teit, for det er jo helt absurd at gutter skulle vært de feminine av oss, sant? Men tenk om verden faktisk var sånn?

Og kanskje når du ser verden på den måten, skjønner du hvorfor det er kamp for feminisme og likestilling. Jeg likte den virkelig. Fikk lyst å kle meg i bar overkropp og jogge rundt i byen. Det burde jo være greit, burde det ikke?

Filmen heter «Ikke en mann som er lett på tråden«. Den ligger på Netflix. Værsegod!

Et par andre filmer på kino?

Den desidert verste filmen jeg har sett. Grensen. Svensk film. Jeg og en venninne dro å så den på kino nylig. Ikke dårlig laget, men bare en helt forferdelig absurd handling. Den har nok noen underliggende poeng, og hvis du liker creapy filmer som fester seg på hinnen. Se den. Om du har for god fantasi, kanskje ikke. Det var det rareste jeg har opplevd i en kinosal, helt ærlig. Grøsser av å tenke på den. 

Se «A Star Is Born«! Jeg gråt, og jeg gråt, og jeg gråt. Kanskje den beste filmen jeg har sett. Lady Ga Ga og Bradley Cooper spiller et par fantastiske roller og de kler hverandre så godt. Se den, om du ikke allerede har. Veldig viktig poeng med alt i filmen. Ikke se trailer om du ikke har, bare stikk å se filmen. Garanterer en god kino-opplevelse.

 

Ikke la julen spise deg opp (juletanker)

Bare jeg går inn på en vanlig dagligvarebutikk kjenner jeg det. Julestemning. Jeg kjenner det fra menneskene som går der. De er mange fler enn ellers. Jeg tenker på hvor mange ting vi handler, og jeg stusser litt på hvor vi gjør av alt? Hvordan kan vi hvert eneste år få bruk for ny julepynt? Alle de tusen hjem har jo julepynt fra i fjor? Likevel har alle butikkene noe til salgs, og de hadde ikke hatt det om det ikke ble salg av det.

Juletilbud. Det er hele året. Snart kommer nyttårstilbudene. Hold deg fast, du trenger nemlig ikke noe mer da heller. Hva har vi stelt i stand her hjemme? Jeg har nærmest meldt meg helt ut av julen. Jeg liker stemningen, samholdet, gleder og gløden. Men jeg går samtidig gjennom Oslo sine gater og lurer på hvorfor julen må til? Hva er det egentlig som gjør oss så mye mer harmonisk nå? Det er jo egentlig bare vanlige dager, men vi pynter dem med lys og sang. Vi teller ned til den store dagen hvor vi alle har brukt masse penger på å bytte gaver. Jeg tror også at vi har en endring. Det kan ikke bare være meg som melder meg ut. Det må være flere.

Jeg er ingen anti-jul. Jeg synes julen er noe av det fineste, men også vondeste. Vi har en tendens til å rømme hjem til familien og holde tett med dem vi vokste opp med innenfor fire vegger, men så er det så altfor mange som ikke har noen å dra til. Vi burde være flinkere til å invitere venner, være med venner, samle mennesker vi ser. For det sitter altfor mange alene på utsiden.

Så hva er det julen gjør med oss? Ingen spisse skuldre? Jeg tror det er musikken vi hører på. Bare en tanke, men noe må det være. Lysene og pynten er også fin, men hør på musikken. Vi spiller den over alt, den gir oss god stemning. Hva med musikken vi ellers hører på? Har vi tenkt tanken på at den kanskje stresser oss litt? Sånn i all fellesskap?

Adventskalenderen har blitt en stor greie. Ikke bare en flatpakken sjokoladekalender er nok, er det vel? Jeg husker det var stas. Den bittelille sjokoladebiten jeg spiste på morgenen. Broren min og meg sparte dem noen ganger. Vi hadde en sånn list midt på veggen (husker dere, det var sånn i de fleste hjem før, panel på halve veggen, tapet eller maling på resten). På den listen la vi sjokoladebitene vi ikke spiste. Jeg tror det ble en liten konkurranse. Hvem som klarte å ikke spise flest dager. De kalenderne der hadde ikke noen ekstra stor bit på juleaften heller. Det var bare en måte å telle ned på, var det ikke?

Nå er det ikke sånn. Herreminn så mange pakker alle barna skal få. Jeg har gjort det jeg også. Mange ganger. Men nå i år blir det ikke sånn. Jeg har laget lukene dag for dag. Første dag var en billett til sentrum for å stå på skøyter. Hun kan bruke den når hun vil. Så var det å dra på Nasjonalbiblioteket (uten mobil) og sjekke ut kafeen de har der. I dag fikk hun en pakke med Smarties. I morgen. . bestemmer meg etterpå. Men mange ting, det trenger hun aldeles ikke. Og til jul har vi ønsket (fra de som absolutt vil gi), ting vi trenger. Som ullundertøy, for det er for lite.

Barn har aldeles nok ting. Det de får for lite av, er tid med oss. Tid hvor vi er 110% tilstede. Tid hvor ingenting kan ta fra oss oppmerksomheten ett sekund. Hvis barnet ditt prater, og telefonen ringer, hva gjør du? Hvis du og barnet ditt leker, og telefonen din ringer, hva gjør du?

Ved å slå mobilen totalt av, i flymodus, og legge den igjen hjemme, får du garantert god samvittighet. Du får tid til å se barnet ditt på en annen måte, du opplever tilstedeværelse på en annen måte. Det er kanskje ikke så lett å innse at man bruker mobilen mer enn man trenger. Men en ting er sikkert, og det er at mobilen styrer deg om du lar den ta deg fra en situasjon for å svare den.

Så kan du komme med mange argument: Jobben min. Noen skal ha tak i meg. Hva hvis noe skjer. Hva hvis ditt og datt og falleri og fallera. Men jeg kan komme på et enda viktigere spørsmål:

Hva hvis livet plutselig er over og du angrer på all den tiden du prioriterte feil?

La meg stille enda et spørsmål: Hva hvis du visste at du skulle du om noen få måneder? Virkelig. Tenk på det. Hva ville du brukt den siste tiden din på? Kjenn ordentlig på den.

For der har du svaret.

Det er det du egentlig vil bruke tiden din på.

Så hva bruker du tiden din på nå? Gjør du det du vil, eller gjør du det alle andre vil?

Og hvem er du? Er du den du er ment å være, eller er du den andre mener du skal være? Du kan ikke være den andre mener du skal være. Det kan du ikke vite. Derfor er du, hold fast, den personen som du tror at andre tenker at du er. Og det er du, uten at du engang vet hva andre tror. Det er dine tanker, alt sammen!

Bare tilbring litt mer tid med deg selv. Helt alene. Så vet du mer hvem du selv er.

Tilbake til julen: Vi burde ikke trengt jul for å være ekstra snille. Hva om vi alle tar litt lærdom fra godheten og den deilige julekosen, så tar vi den med oss inn i hverdagen? Vi trenger ikke stresse rundt. Det tar livet av oss. Jeg er dønn seriøs. Stress er det verste. Vi trenger bare leve og være snille mot  hverandre. Vi får aldri gjort med enn en ting i gangen uansett, derfor trenger vi ikke tenke på mer enn den tingen vi holder på med. Om du klarer det, så har du knekt stress-koden.

O jul med din glede. Jeg elsker mandariner, forresten. Eller klementiner. Husker ikke hva som er hva. Også elsker jeg pepperkaker, men jeg spiser for mange. Alt for mange. Elsker julemusikk. Elsker eventyr og stemning som vi gir til barna. La oss lære dem å se utenfor de fire vegger i jula. La oss lære dem å se alle.

Vi er jo alle – det samme – er vi ikke? Vi er jo alle  –  i familie  –  på en måte?

 

Derfor er det bra med vaskehjelp

2annonse/

Jeg har fått hjelp til husvasken i mange år, og jeg er så glad for at jeg har tatt dette valget. Se for deg at du er kjempesliten etter masse jobb og mas, så kommer du hjem til en strøken kåk som lukter fantastisk. Og du kan endelig ta helg. Eller du kan gjøre som meg, å ha vaskingen på mandager, sånn at uken starter ren og helgen blir vasket bort.

Noen tror det har noe med latskap å gjøre, men det vil jeg underskrive på at det ikke er. Det er tidsklemma vi lever i, rett og slett. Noen valg kan vi ta, for å gjøre hverdagen enklere. Nå er det mange som ikke trenger det, men jeg vet om mange som hadde fått et enklere liv ved å avse noen kroner til ukentlig vaskehjelp.

Kanskje det er fast vask, kanskje bare julevasken, eller kanskje du skal flytte?

Fordelene er at du sparer tid. Det blir helt rent, over alt, på samme tid. Hvis dere er flere som bor sammen, så slipper dere unødvendig krangel eller diskusjon. Kanskje det gir dere mer tid sammen.

Å få hjelp til vasken betyr ikke at du ikke må holde det ryddig. Rydde må man uansett. Men det er deilig å komme hjem til nyvasket hus. Det er skiftet på senga, alle lister er rene. Vask, ovn, dusj, speil, toalett. Alle de tingene som tar et lite ekstra ork å sette i gang med. Å istedenfor å føle at du alltid ligger et steg bak, kan du ha alt rent på samme tid. Ikke bare til våren eller til jul, men hele året.

Jeg vet ikke med deg, men jeg fungerer best i alt annet når det er rent og ryddig rundt meg. Nå har det seg sånn at jeg personlig elsker å vaske. Det har også en sammenheng med at jeg trenger å ha det rent, ordentlig rent. Så istedenfor å ikke strekke til, så betaler jeg noen andre for å hjelpe meg. De trenger pengene til sitt opphold, og jeg tjener mer på å bruke disse timene til jobb eller kvalitetstid.

Hvis du vil ha en anbefalning til husvask, så tar du denne. Jeg har brukt G&I Renhold i tre år nå, og jeg er veldig fornøyd. For meg føles det mer ut som ha kontakt med en privatperson, enn et firma. Tipper du vil føle det samme når du kontakter Ilona for å avtale en liten befaring. Det flotte med å la noen vaske fast er at de blir kjent med ditt hjem og hvordan du vil ha det. Og hva som skal være med i den ukentlige vasken, det bestemmer dere på befaringen – som forøvrig er gratis.

 

Geniale merkelappene til jul!

/annonse

Hvorfor ikke slå julekort, bilde og til og fra-lapp i ett? Disse er fantastisk nydelig! Jeg trengte bare å laste opp et bilde, skrive en tekst, bestille. To dager senere lå de i postkassen min. Det er klistremerker med bilder på. Veldig i tiden.

Klikk deg inn på markmaster.com og lag dine julemerker! Bruk kode anettemarie og få 20% rabatt.

De har også refleksmerker til barna og vanlige merkelapper du kan klistre i klærne. De tåler vask!

 

Brussel, Vixen og Espresso.

Er jeg verdig en nominasjon? Med mailen fra Vixen kommer det alltid en liten klump i magen og noe krypende oppetter ryggen. Skal jeg fortelle følgerne mine om det igjen? Følelsen av å mase er ubehagelig. Heldigvis handler det ikke lenger om å sanke stemmer. Man må bli nominert, derfra er det en jury som velger. Jeg har blogget i 12 år, aldri vunnet en pris, men jeg har ikke tatt meg nær av det heller. Jeg var aldri fan av å «sanke» stemmer. Det vil jo bli skeivt når noen har mer følgere enn andre. Da vil det heller være som å gi den med mest følgere enn pris?

Vixen Influencer Awards. Jeg fortalte det på Snapchat og fikk vite at noen hadde stemt før jeg nevnte det. Da som Årets Favoritt, fordi jeg hadde vært det for vedkommende i mange, mange år. Det var jo nesten som å motta en pris, å få de ordene der.

Tror fristen går ut i morgen? Noen spør hvilken kategori jeg ønsker, og jeg tror livsstil kan treffe, da jeg prøver fremme en sunn livsstil på godt og vondt. Gullpenn er også en ære. Ordene jeg skriver har alltid noe med seg, og jeg føler det er kunst å velge rekkefølgen på det man setter sammen. Hvis du vil nominere meg, klikk deg inn her.

I går drakk jeg kaffe med Carmen. Vi har kjent hverandre siden babysvømminga til barna. Det var der vi møttes. Vi snakket ikke sammen der, men da vi senere møttes på bussen og innså at vi bodde nært. Der startet et mer familiært vennskap. Vi har et sånt vennskap hvor vi hjelper hverandre med barna. Det er ikke det at vi ikke kan prate sammen, vi prater som regel om det meste hvis vi prater, men det er først og fremst barna. Jeg kan ringe i nød om overnatting, hun det samme.

Sønnen hennes og datteren min er bestevenner. De har et unikt forhold og det merkes at de har kjent hverandre hele livet. I barnehagen var de som søsken, og det kunne bli uttrykt sjalusi hvis andre ville leke med en av dem. Det kan ta tid uten at de sees, men de er alltid like glad i hverandre. Carmen og sønnen har liksom vært alltid vært her. Som en familie – om du skjønner. Man kan gå lenge uten å prate, men man er der.

Nå skal de flytte til Brussel.

Jeg tror vi kommer til å benytte oss maksimalt av å kunne reise så kort, men likevel vekk, og bo gratis. Det må jo ha sine fordeler å ha venner utenlands, eller hva? Jeg elsker å reise, det er det ingen tvil om.

Espresso House har fjernet den veganske maten de hadde. Det er BUUUUU. Nå har de to ting som er veganske. Raw sjokolade som på bildet. Og sjokoladebolle. Som er digg, mektig, ikke nødvendig å pakke i seg. Too much. Og jo. Noen steder har de faktisk overnight oats. Cred for det, men det er liksom ikke nok.

Ja, til vegansk mat tilbake på Espresso House.