Bedre alene enn misforstått

Jeg kommer nå ut dette av «skapet». Det er like greit å kaste det ut der. Store endringer på håret, betyr ofte store endringer på innsiden og i livssituasjonen din. For hver dag som går blir jeg mer og mer distansert fra personer, mens der sakte, men sikkert, kommer nye personer inn. Man har ikke plass til for mange, og man er som de fem nærmeste vennene sine, sier man. Det er så deilig å bare drite i hva alle sier og kjøre sitt eget løp.

Når man lærer seg å virkelig leve og elske seg selv, får man hvert eneste øyeblikk fylt med magi.

Jeg er 31 år gammel. Tenk det! Plutselig var jeg 31 år!  Det er rart når man innser at man har vokst, forandret seg, erfart ting som gang på gang har dyttet deg nærmere nået, deg selv. Har jeg mann, garasje, hund og alt det som de aller fleste har? 2,5 barn var det vel også?

Nei, jeg har ikke det. Og jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å ha det sånn heller. Jeg bor alene, jobber med det jeg elsker. Styrer dagene mine slik at jeg kan trene på formiddagen, jobbe, ha noen timer familietid og jobbe igjen når jeg sitter oppe på kvelden. Av den enkle grunn at jeg elsker å gjøre det jeg driver med. Jeg får skrive, fotografere, være en leder. Jeg får skape og utfolde meg i alle de ulike dagene mine. Jeg elsker å være alene, tenne lys, høre på musikk, skrive. Lage mat. Pleie meg selv.

Jeg pleier noen ganger å ha det helt stille og bare stirre ut på trærne på utsiden. Og når jeg gjør det, så er jeg tilfreds og har det fantastisk i øyeblikket. For fire år siden eide jeg ikke ro eller dødtid uten at jeg måtte gjøre et eller annet.

Jeg har lært meg hva en intensjon er, sånn på alle måter man kan lære det. Så har jeg forstått at så lenge min intensjon er god, og jeg ikke er slem mot noen, så trenger jeg ikke bry meg om noe negativt. Og jeg har forstått at negativt og positivt er som høyre og venstre. Eller omvendt. Det er ikke gitt at noe kjipt i livet trenger å være kjipt. Lær deg å ta kjipe ting som om du valgte det selv, og finn ut hva det beste du kan gjøre i den gitte situasjonen. Det er å vokse i seg selv det!

Mens du praksiser dette får du bare bedre og bedre og bedre dager. Til slutt finnes der ytterst sjeldent dårlige dager, og du klarer å være i fred med deg selv uansett hva «drama» som skulle trenge seg på. Lære seg å forstå hva som gir og hva som tar energi.

Jeg har blitt så glad i å være akkurat der jeg er nå, at jeg prioriterer det foran å være en plass hvor jeg bare «følte» at jeg burde være. Vil jeg ikke være et sted så drar jeg ikke. Hvis jeg ikke ønsker å være med noen, så er jeg heller ikke redd for å si at jeg vil være alene. Alenetiden bruker jeg på å utdanne meg selv. Jeg leser bøker og ser på dokumentarer som gjør at jeg føler meg mer opplyst og forstår enda mer. Jeg elsker alt som omhandler Universet og har blitt helt oppslukt i noe som er det fineste som eksisterer. Tenk så mye tid mennesker bruker på å lese gossip, som bare er noe vissvass som ikke gir deg noe som helst. Så har vi det uendelige Univers, Multivers, dimensjoner, ingen tid, tyngdekraft og energier.

Jeg føler meg som en voksen nerd. Føler meg som en hippie fordi jeg har forstått at jeg slipper å leve som folk flest i Samfunnet. Og selv om jeg er voksen så driter jeg i om jeg ikke går overens med alle eller passer inn overalt. Jeg presser ikke meg selv i situasjoner hvor jeg ikke føler meg bra. Jeg dropper dem i stedet. Jeg ser ikke på idealer som får meg til å føle at jeg ikke strekker til. Jeg elsker meg for å være meg og jeg er takknemlig for at jeg har akkurat den kroppen som jeg har. Jeg elsker at jeg begynner å få linjer og ser at jeg eldes. Jeg elsker at jeg er barnslig og at livet mitt handler om leve i nuet og ha det bra med jenta mi. Samt lære henne så mye så mulig om å være glad og takknemlig,

Bedre alene enn misforstått

Jeg elsker å tilbringe tid med mine beste venner. Mine aller beste venner kjenner meg og vet alt om hvor jeg er i livet. Se for deg følgende scenario. Du har tre venner på besøk. Tiden starter på kjøkkenet hvor man lager mat mens man står og prater. Prater om ting som faktisk betyr noe. Ting som går forbi det vi kan se, men så kan vi likevel føle det.

Jeg har opplevd så sykt mye fint når det kommer til vennskap og aksept. Det er venner du kun har det fint med. Man snakker om ting som betyr noe, deler historier, ler masse, lærer noe med, skaper noe med. Venner som også liker å se på dokumentarer og temaer som faktisk betyr noe.

Når jeg ikke kan være med noen som jeg elsker å være med, så blir jeg hjemme. Å være i selskap hvor jeg ikke føler jeg får utbytte av å være meg selv, det er selvpining. Jeg får ikke dårlig samvittighet for å legge vekk mobilen og jeg nyter selskapet mitt. Å leve som jeg gjør er helt fantastisk, og etter å ha innsett så mye ser man hvor mye galskap som faktisk eksisterer. Hvor mye energi folk legger i en jobb de hater. Hvor mye de tillater seg å bli spist opp av noe de kan velge vekk.

Også har jeg posjonert ut litt her og litt her om akkurat dette jeg har vært gjennom. Likevel har jeg holdt igjen mye, fordi jeg har vært usikker på hvordan man skal legge frem ting for dem som ikke er opplyst på samme måte.

Og det verste er at det faktisk er sånn. Her sitter jeg og føler jeg har skjønt mer enn 99% av jordens befolkning. Den følelsen er helt vill, når man vet at dette er en sannhet som absolutt alle burde få tilgang til. En sannhet som gir livet mening og lar deg leve i harmoni og lykke.

Jeg vet at det er mer mellom himmel og jord. Jeg kjenner det og jeg er koblet til alt rundt oss på en måte som er umulig å forestille seg. For to år siden ville jeg mest sannsynlig ikke orket å lese noe som omhandlet det samme. Jeg hadde ikke peiling på hva det var jeg unngikk og snudde ryggen til. Jeg vet nå at vi lever videre og at vi ikke skal dø. Kroppen vår dør, hjernen vår dør, men ikke vi. Aldri. Jeg og du og alle andre, til og med dyr og trær, vi er det samme. Vi er det samme innerst inn. Ikke bare et ordtak, men sannhet.

Hvis man bare kunne fortelle folk hva som er i vente når man tar den indre reisen, da hadde alle gjort det. Men det er umulig å få andre til å forstå. Mennesker er styrt av egoet sitt. Tankene sine. Har man ingen kontakt med nuet og seg selv, så er det umulig å forstå at det i det hele tatt eksisterer. Det eneste som vil tvinge deg dit, er om livet treffer deg i ansiktet så mange ganger at der ikke er noen valg. Eller om du er så rik, og populær, og suksessfull som mulig, men likevel kjenner på det er noe som mangler.

Det er alltid noe som mangler, men de som er opptatt hele tiden og aldri er tilstede, de vil alltid utføre nye gjøremål og løpe videre gjennom tiden med kortvarig glede hele veien. En liten mestringsfølelse her, så en ny der, så enda en. Og først når det ikke er noe vil man kjenne ensomheten gnage på innsiden. Så tenker man på den perfekte fortiden, men klarer ikke å føle at den har fylt opp noen som helst lykkekvote.

Vi er ikke ment for å jobbe og lage penger og dette helvete som ødelegger mer enn det redder. Det er erfaringer, men meningen med livet er mye mer verdifull enn penger. Vi er så blinde at vi ødelegger for alt annet levende liv på jorden, i bytte for hva da? At vi skal bli enda mer ulykkelig? Ikke jobbe bort livet og dagdrøm mens du gjør det. Lev hver dag i nuet og tenk alltid på det du gjør. Det gjør hver eneste dag fantastisk. Lær deg å følge magefølelsen. Da vil du alltid gjøre ting du liker å gjøre og trives i det. Vær ikke redd for å gå ut av komfortsonen. Tenk ikke så mye på hva andre føler og mener. Den dagen du er ferdig med dette livet vil det ikke ha gitt deg noen bonus å ta hensyn til andre. Aldri. Tro meg, disse andre vil alltid bli misunnelig uansett – fordi du faktisk følger drømmene dine. Og de vil unne deg det. Alt annet er galskap, og den slags galskap er ikke din venn.

Vær barnslig. Gjør det som er gøy å gjøre, hele tiden. Og hvis det ikke er gøy, få det til å bli gøy. Ikke la noen fortelle deg at disse årstallene betyr noe som helst. Alt som betyr noe, er at du elsker livet du lever nå. 

Redd for å være annerledes? Hadde jeg kunne vist deg hvor mange som synes jeg er rar og annerledes. Hvor mange som føler jeg har forandret meg og blitt en snåling? Jeg driter i det. Jeg rett og slett driter i det. Dette er mitt liv og jeg har tenkt å leve det fullt ut. Akkurat nå lever jeg alene, jeg har ikke bodd med en kjæreste på sju år, og jeg bekymrer meg på ingen måte for å ikke bli elsket av en annen. Jeg elsker meg selv, og hvis jeg finner en som også elsker seg selv, og vi har mye til felles, så kanskje vi deler livet og nået da.

Hvis du helt oppriktig tror at det å ha kort hår har noen som helst link til å være lesbisk? Da kan jo livet bare gå oppover for deg herfra, med god margin.

Anette Marie Antonsen

 

Hvordan kan jeg leve som veganer?

Jeg gjorde en stor endring i livet mitt for snart åtte måneder siden. Jeg kunne føle at noe stort skulle skje i forkant av dette. Noe skulle skje, men jeg visste ikke hva. På denne tiden sluttet jeg å blogge for dere. Jeg hadde så mye pågående i livet mitt at jeg trengte å ta noen skritt tilbake for å kjenne på hva jeg ville drive med. Så skjedde noe av det største. Jeg ble veganer.

Det er kanskje det beste jeg har gjort for meg selv. Og ja, det er veldig mange som ikke forstår valget mitt. Hvordan det er mulig. Men for meg er dette vinn, vinn, alle veier. Jeg har god samvittighet for dyrene, og meg selv.

Men er ikke maten kjedelig? Hva i alle dager. Nei! Jeg spiser mer variert enn jeg noen gang har gjort. Tenk på 5 om dagen. Som vi desperat prøver å få til, men sjeldent klarer. Jeg spiser mye mer enn det. Jeg spiser rent 99% av tiden, mens resten er vegansk kos. Tidligere var jeg avhengig av sukker. Jeg spiste sjokolade hver eneste dag og jeg kunne løpe gjennom ild for å få tak i en plate på kvelden. Dette er vekk. Helt vekk.

I dagens rett var det søtpotet, linser, asparges, paprika, champignon, løk, squash og et eple. 

Det er farger, hele veien. Og basen min i middagen består av kikerter, linser eller bønner. Sammensatt med ris, søtpotet, nudler eller pasta. Så er det bare å leke seg derfra. Matrester skjer ikke. Jeg spiser middag og pakker resten i matbokser som jeg tar med meg på farta. Frukt og grønt går ikke ut på dato, for jeg bruker alltid opp det jeg har, og jeg tester med nye ting hele veien.

Mange sier de ikke vil se dokumentarer fordi de ikke vil få dårlig samvittighet for hva de spiser. Jeg tenker at det handler om å stå for det du faktisk spiser. Det er uvitenhet og mangel på å være bevisst. Når andre spiser kjøtt rundt meg, klager jeg aldri på det. Ironisk nok er det veldig mange som må dra fraser og vitser rundt mitt valg. Som om at jeg skader noen ved å spise vegansk. Ler.

Jeg visste ingenting om dette, men fikk meg en stor åpenbaring. Om jeg føler at jeg har tapt noe, mistet noe? Nei. Om jeg vil spise kjøtt så kan jeg jo det. Men jeg vil ikke. Og jeg elsket kjøtt før. Jeg virkelig elsket kjøtt.

Nå tenker jeg å bevise at man kan trene seg fit på vegansk kosthold også. Det er fullt mulig. Jeg er så glad for dette valget og jeg føler meg rett og slett ren og sunn. Jeg har god energi hele tiden og jeg har ikke humørsvingninger som jeg kunne ha før. Det er deilig.

Godt for meg. Godt for verden.

 

Å finne deg selv, hva betyr egentlig det?

Vi lever i en verden hvor det blir vanskeligere og vanskelige å finne seg selv, samtidig som det har blitt viktigere enn det noen gang har vært. Å finne seg selv, hva betyr egentlig det?

Du hører det om og om igjen, men det er likevel så vanskelig. Hvordan kan ha seg at det er så vanskelig å finne seg selv? Du er jo med deg selv hele tiden? Det skulle jo vært enkelt. Du er den personen som er nærmest deg selv. Ingen andre er nærmere deg – enn deg selv.

Da er det også en selvfølge at man ikke trenger å reise langt for å finne seg selv. Du trenger ikke reise noen steder når du er med deg selv hele tiden? Som oftest ønsker vi å reise langt vekk for å finne oss selv. Jeg har også gjort det. Reist vekk, mange ganger, i leten etter meg selv.

Hvordan kan det være mulig å finne seg selv når man ser seg selv i speilet, vet hvor man er lokalisert og klarer å kjenne alt mulig av følelser i seg? Er man ikke i seg selv om man kjenner på følelser på godt og vondt?

Hva om jeg fortalte deg at det er mulig å ha det bra hele livet? Vi kan ta den delen senere, i et annet innlegg.

Tenk litt over følgende. Hvem er senteret i ditt liv? Hvor legger du mest energi i livet ditt, med tankene og følelsene dine? Er det kjæresten som er senteret i ditt liv? Ungen din? Eller kanskje du leter etter senteret i ditt liv? Går du og føler deg halv fordi du venter på din bedre halvdel?

Da har du ikke funnet deg selv.

Senteret i ditt liv finnes inne i deg selv. Det er en kraft inne i deg selv som du mest sannsynlig ikke kjenner til ved å tenke på det. Du har nok kjent det når noen dør, når et barn fødes, når noen er veldig syke.

Det er de gangene det skjer ting i livet som overgår alt som kan dokumenteres. De gangene det skjer noe i deg som tankene ikke kan finne ord eller forståelse for. Disse situasjonene åpner for kontakt med deg selv. For å finne deg selv. For du er, ikke der ute, ikke definert av noen andre ting, gjøremål, situasjoner, men inne i deg selv.

Å kjenne på denne følelsen gjør ting ufarlig. Har du mistet noen nært? Husker du den første følelsen av å ikke kunne gjøre noen ting med det? Når alt sammen ble surrealist og at tiden gikk videre og at andre levde videre – var totalt uforståelig?

For alt der ute er bare en illusjon. Om du ikke forstår, bare se det for deg. Det er ikke noe som betyr noen ting. La oss si at jobb, venner, alt vi driver med på utsiden, det er en lek vi holder på med fordi det er gøy.

Det skal være fint, ikke dårlig. Det finnes ikke problemer heller, men dette skal jeg også gå nærmere inn på i et senere innlegg. For denne gang, ønsker jeg kun at du skal anerkjenne tanken på at det faktisk finnes noe mer inne i deg selv som du ennå ikke har følt på. Jeg vet at så uendelig mange er desperate etter mening med livet, noe mer, noen svar.

Og jeg lover deg. Med alle hud, hår, fingre, tær og alt jeg har å være her med. Det finnes inne i deg selv. Hvis du aldri har kjent på en slik følelse så skal jeg gjøre mitt beste for å gi deg råd som kan hjelpe deg dit.

Min toårig lange reise mot å bli totalt komplett i meg selv, har fått en forståelse. Jeg vet nå alle de tingene jeg trenger å vite, og alt jeg nå gjør er å forsterke, øve, bli bedre. Det jeg har forstått, det jeg føler på, er så fint at jeg ikke kan la være å dele det. Jeg ønsker at alle skal ha det fint, virkelig, men vi har noen ting vi må erkjenne for å komme til en lykke som er dypere enn å ha det bra der ute i livet.

Visste du at de aller fleste streber etter å være i et forhold. Mens de aller fleste som er i forhold har en følelse langt inne i seg, etter å komme seg ut av det. Og dette uten å forstå hvorfor vi har disse følelsene når vi tilsynelatende elsker en annen, har de vakreste barna, det fineste huset, de beste vennene. Likevel er det en eller annen følelse som mangler for at det skal bli komplett.

Forstå dette med å være tilstede. Den eneste måten å møte deg selv på. Autentisk. Ha tankene der du er. Dette er ikke bare et ordtak, men viktige fakta. Hvis du klarer å tenke på det

Fortiden kan ikke røre deg, heller ikke fremtiden. Så velg derfor dagen i dag og la alt annet være noe som ikke eksisterer. Det vil gjøre at du får det bedre i deg selv. Det er tankene dine som velger å tenke på noe som gir deg en vond følelse. Men livet skjer ikke i fortid eller fremtid, det skjer i nåtid. Du må være så tilstede at det eneste du kan føle og kjenne på er det du ser rundt deg.

Den dagen du forstår dette, vil livet være mer komplett. Jeg skal ikke slutte å hjelpe deg. Jeg skal finne alle mulige måter å formulere og hjelpe deg på, slik at du kan få kjenne på den uendelige kjærligheten som finnes. Alltid. Der du er. I deg selv.

Ved å tenke på fremtid skaper du kanskje angst? Ved å tenke på fortid kan du få ubetydelig vonde følelser.  Alt utenfor deg selv er bare å nyte, akseptere. Det innebærer å gi slipp på absolutt alt av tanker som plager deg. Tenker du på det du gjør, så tenker du ikke på ting som plager deg i fremtid eller fortid. Så enkelt.

Og med dette vil jeg at du skal gjøre det du vil. Det du liker å gjøre. De tingene du har lyst å oppleve, å gjøre. Gjør dem. Livet der ute er en lekeplass.

Jeg kommer til å skrive mer til dere. Veldig snart. Lag deg fine dager, hver dag.

Foto: Aleksander Eilertsen

 

Fra forelskelse til galskap

Det verste er når vi ikke lenger vet om vi er forelsket eller om vi prøver å vinne en kamp for egoet vårt. Egoet tar så mye kontroll at vi ikke lenger kjenner på den kriblingen som var der til å starte med. Sommerfuglene har blitt bitre og desperate og alt du kjenner er følelser som ikke hører hjemme i en lykkelig hverdag. Følelser som får deg til å se sort, se deg blind. Følelser som får deg til å glemme venner, gnisten for en lidenskap eller andre ting som er på plass i livet. Selv om livet er komplett på alle plan virker det plutselig ufullstendig. Det er bare å glemme at noen ikke har noe, at du har alt, og at noen der ute misunner deg for at du er den du er – fordi du er fantastisk. For du kan ikke huske hvor fin du selv er som deg selv, i skyggen av bitterhet.

Denne kjærligheten og ærligheten vi har i oss, den er alt vi søker etter. Enten du er en rolig sjel, en vill sjel, en fri sjel. Enten du er innadvendt eller utadvendt. Om du bruker lørdagen til å strikke, eller drar hvite striper kokain på en fest med rastløse sjeler som ikke skjønner at livet er uendelig.

Vi søker på utsiden i åresvis, med mindre vi var så heldig at vi faktisk ble oppdratt i den tro om et indre univers som kan gi oss svaret på alt. Ytterst få er det. Ikke jeg, mest sannsynlig heller ikke du.

Alt vi ønsker er kjærlighet, men vi kaster den bort på sjalusi, misunnelse, galskap. Vi kaster bort dyrebar tid på å klandre andre for følelser vi gir oss selv. For gjett hva: Alt du føler er det du selv som står for. Det er du som har valgt alt du drar inn i livet ditt.

Vi blir så tåpelig når vi mister oss selv. Og selv den beste kan gjøre dette. Det handler bare om å trå litt feil. Overse hensikt og magefølelse i et lite øyeblikk og det smeller. Kjærlighet gjør blind. Til og med bibelen sier så. Og hva er det vi er i stand til å gjøre? Hvor langt er vi i stand til å gå? Desperat trygler vi etter å bli elsket tilbake, uten noen plan. Hva er planen? Når skal vi gi oss? Hvor skal vi stoppe? Når har du krabbet langt nok? Når har du gitt så mye av deg selv at du ikke er gjenkjennbar? For hver gang du skriver noe, sier noe, legger igjen noe. For hver gang du trygler etter noe som ikke blir gjengjeldt, så mister du dobbelt så mye. Og hvor er du da?

Elsk meg, for faen.
– Egoet.
Jeg mistet meg selv langs veien til noe helt fantastisk. Noe helt fantastisk var designet for fremtiden. Alle mine fremtidsplaner ble risset inn i drømmene som startet så diffuse, men endte opp i detaljer. Jeg gikk fra å være ung, naiv og uvitende. Jeg er litt eldre, fremdeles naiv, men jeg vet hvordan ting kan ende. Vet i alle fall mer enn jeg gjorde. Og selv om jeg trodde jeg visste alt, så endte jeg opp med å starte på null igjen.

Lukker en dør, stenger alle sluser. Fordi jeg hadde enda en ting igjen å lære. Etter alt jeg har jobbet med i meg selv, så gjenstod det altså en elementær ting: Å lære å lukke en dør for at en annen skal åpnes. I enklere ord vil dette bety å gi slipp. Gi slipp på mennesker som ikke har noen viktig rolle i livet ditt mer. Ikke holde på fortiden i frykt for å være ensom. Å være ensom skal ikke være mulig for et menneske med så mange venner og bekjente? Jo, kjære deg som tror en med mange venner har alt. Du kan være mindre ensom alene. Det spiller ingen rolle hvor mange personer du har i livet ditt om du ikke har deg selv. Det å kjenne seg selv i ensomhet og stillhet til noe magisk åpner seg på innsiden – er det ytterst få som tar seg tiden til.

Men jeg kan faktisk love deg, at stillhet gir lykke til slutt. Du må bare lære deg å være stille med deg selv. Tåle å kjede deg. Legge vekk alt mas fra denne digitale dingsen og bli kjent med deg selv. For straks du kjenner deg selv og den indre lykken, så kommer andre inn i livet ditt, på samme frekvens. Ikke lur deg selv til å tro at det ikke finnes der ute. Det er bare egoet og dette bitre som gjør sånt med deg.

Og dette har vi vært gjennom før: Den som elsker deg, elsker deg alltid like mye som du elsker deg selv. Det er ingen unntak. Derfor er det så uhyre viktig at du er på en fin plass når du møter noen. Hvis ikke, så må dere begge innse at det er noe å jobbe med. Uhyre sjeldent, men kudos til dere som gjorde dette.

Vi blir aldri utlært, ferdig. Vi lærer på nye nivåer og frekvenser gjennom hele livet og jeg har funnet en ny ting å mestre. Jeg har kuttet ut så mange, så mye. Alt jeg har opplevd er erfaringer som er lagret i meg. Gjort meg klokere. Som en bok som blir skrevet. Og jeg trenger ikke gjøre samme feil om igjen. Det gir meg ingenting. Men å unngå det. . .

Se for deg at du faktisk kjenner magefølelsen skriker til deg. Selv om hodet og begjæret er så sterkt. Du vil bare rulle rundt naken, knytte deg, binde deg, være uendelig i en annen. Se for deg hvordan du da skal klare å styre deg selv unna. Å faktisk ta et valg som gjør så vondt at det føles ut som om noen andre gjør det mot deg. Et valg som gir deg selv kjærlighetssorg.

Og nå som jeg har lukket en dør, kuttet kontakt og vendt snuten min fremover atter en gang, så er det noe i meg som håper. For håp det sitter i oss, langt inne i oss. Og hvis jeg skal være helt ærlig mot meg selv, så har jeg et lite håp i meg. Og det lille håpet kommer nok til å være der ubevisst, selv om jeg nå er det bevisst, til det gradvis forsvinner og blir nok en erfaring i mitt liv.

Det å mestre et slikt valg gjør at noe tungt slipper. De bitre sommerfuglene flyr avsted og frigjør plass i deg selv. Den plassen skal du ta vare på. Ikke bytte ut med andre sommerfugler. Det er ikke riktig å putte noen nye der nå. Du må gjøre denne plassen fin først. Pusse den opp, på en måte. Men de nye sommerfuglene skal du heller ikke fange selv. De skal komme til deg, en dag du virkelig ikke tenker på dem eller ser etter dem. Denne plassen skal du ha for deg selv en stund til. Til å lese den boken du alltid ville lese. Til å gå den turen du alltid ville gå. Til å høre på musikk alene, og danse litt for deg selv på stuegulvet. Denne plassen blir finere og finere mens du gjør alle disse tingene. Og en vakker dag, så flyr noen sommerfugler forbi. Og på denne dagen er plassen i deg så fin at de ikke kan unngå å ta plass i deg. Og sommerfuglene er så vakre, at du ikke kan unngå å slippe dem inn.

For vi har tro, håp og kjærlighet, var det ikke noe sånt?

 

Videobloggene mine finner du her :)

Ja, nå er det slik at jeg satser på YouTube fremfor å blogge. Så, hvordan kan du enklest følge meg fremover? Det enkleste er om du  går inn på min YouTube-kanal og trykker Subscribe/abonner. Det som vil skje da, er at dere får den en liten note når jeg publiserer noe. På mail, eller bare i appen rett og slett! Husk å trykk tommel opp om du liker en video. Da blir jeg glad. Også kan du kommentere under, for jeg svarer på alt som kommer i kommentarfeltet på YouTube, enn så lenge 🙂 Og ja, jeg skal poste videoer her også!

Foto: Hilde Brevig.

Andre filmer jeg har publisert i år:

 

Slik ble mitt nye bad i mikrosement

Her kommer mitt høyst elskede bad. Det var nokså lite da jeg overtok leiligheten, men jeg renoverte og lagde en veldig smart løsning på badet ved å stjele litt plass fra det ene soverommet. Alle veggene sett vekk fra én vegg, er i mikrosement fra Decorhuset. Jeg har også bygget benken, i stedet for å kjøpe innredning med skap. Dette gjorde jeg også i min forrige leilighet. Jeg synes rett og slett at det er finere enn det meste man får kjøpt, i tillegg til at det er langt billigere.

Er ikke fan av for mange ting. Så her er alt stuvet inn i disse to hyllene. Benken er bygget med litex-plater og dekket med mikrosement. På gulvet har jeg sorte fliser i 60 x 60, mens inne i dusjen har jeg mosaikk i samme farger. Alle flisene er fra Right Price Tiles på Alna. De fleste som jobber der kjenner til varene jeg har derfra, ellers kan du snakke med daglig leder, eller bare vise bildene fra bloggen rett og slett.

Veggen bak speilet er dekket med fliser i hvit granitt. Jeg elsker denne veggen og den glitrer opp rommet uten å bli for mye.

Spottene i taket er i sort, slik at de tar igjen noe av de sorte elementene i dusjen og på gulvet. Speilet jeg har kommer også fra A-bad. Et selfie-speil om man vil. Jeg elsker sminkelyset i det og det har en av- og påknapp på selve speilet. Hyllene som står på benken står løst. Disse kjøpte jeg på Skeidar for noen år siden. De er ment for å skrues opp på veggen, men jeg fant en genial løsning ved å ha dem stående som dette.

Dusjen, dusjdørene, vasken, kranen, speilet og toalettet er kjøpt på A-Bad på Alnabru. Anbefaler en tur i butikken fremfor nettsiden,  da de har mye mer enn man kan se der. Jeg har valgt Nisje på dusjdørene. Det betyr at jeg har to dører i stedet for én. Først trodde jeg at det var dumt fordi jeg ville få streken på midten og bla, bla, bla. Nei, dette var nydelig. Dørene står åpen hele tiden med mindre vi dusjen. De er fine slik de står åpen og rommet blir større. I dusjen så bygget jeg en hylle. Denne hyllen er så høyt elsket at jeg ikke har ord for det. Jeg trenger ikke noe ekstra for å ha ting på, den har god plass, jeg slipper ha noe stående på gulvet i dusjen.

Toalettet er rimless, det betyr at det ikke er noen kant inni der hvor vannet skylles rundt. Skulle jo tatt et bilde av det også, men du skjønner nok hva jeg mener. Det er i alle fall hakket mer hygenisk. Og jeg, som aldri har hatt en dobørste i mitt liv, elsker det.

Vaksemaskinen er fra Samsung. Den er helt genial med en ekstra luke utenpå luken. Slik at du kan pakke inn tøy om du har glemt å ta noe i, etter at den har startet. Trodde først at dette ble en litt tullete funksjon, men så har jeg faktisk brukt den opp til flere ganger likevel.

Sjekk kjøkkenet mitt her, stuen min her, soverommene mine her.

Dette blir nok det siste innlegget mitt på en lang tid, men følg meg på lesermailen min her, og Facebook her.

 

Alle soverommene med farger og koder

Da kommer fargene jeg har valgt på alle soverom i leiligheten.

På mitt soverom har jeg fargen Rusty Red. Alle fargene i leiligheten er av type supermatt. Jeg elsker overflaten, selv om den får raskere merker i forhold til en som ikke er matt. Lampen er fra Lampegiganten på Alna. Jeg bare måtte da den var på tilbud. Lamper og lys er kanskje noe av det som er viktigst i rommene. Det gjør så mye med stemning og alt.

Hvis du ser denne boken i en butikk, kjøp den. Den er som om at jeg skulle ha skrevet den til deg. Det er en dagbok som også hjelper deg å tenke riktig og fint.

På rommet som leieboeren min Helene nå bor på, har jeg valgt fargen Solid fra Fargerike. Jeg liker at alle rommene har ulike farger, men på samme tid passer til hverandre og gir en helhet i leiligheten.

Jentungen ønsket seg et grått rom. Fargen er fra Fargerike og heter Morgenstund. Disse rosa elementene er fra hun var veldig liten. Jeg lagde det faktisk da jeg var gravid. Selv foretrekker hun nøytrale farger som grått og beige.

Kommoden til venstre og pulten er fra Ikea. Vi har ikke mange ting, og jeg lever og ånder for å holde det slik. Det er vanskelig i en verden hvor vi har altfor mye, men jeg foretrekker at vi har tegnesaker og sånt som gjør oss kreative eller aktive, fremfor for mange leker som skaper kaos og ikke blir lekt med.

Visste du at ungen din leker mer med lekene desto mindre dem har? Har du merket det på en ferie, hvor de kanskje har med noen få ting? Da leker dem mer. Viktig regel. Jeg har en drøm om å arrangere en bursdag hvor ingen har med gaver. Tenk så fint det hadde vært. Kun lek og samhold.

Ole Brum-bildet under er det jeg som har malt da jeg gikk en uke over tiden med henne i magen. Bak døren henger godt og blandet. En morgenkåpe og noen bager. I den sølvposen har vi våtter og luer.

Kommoden er fra Skeidar. Dette er det eneste hun har ting i, og det forteller kanskje litt om hvor lite hun har. Det er noen dukker, og i nederste skuff er det dukkeklær. En skuff til noen få ting, mens en annen er til alt av hårstrikker og så videre. Øverst er det alle bøkene hennes. Den lille lampen du ser er en himalyasalt-lampe. Den er laget av salt. Jenta fikk den i julegave og hun elsker den. Lyset fra den er også lunt og kan stå på om natten som nattlys.

Himalayasalt kan hjelpe deg med blant annet:

~ Hudproblemer
~ Hodeverk, migrene
~ Stress og stressrelaterte sykdommer
~ Søvnløshet
~ Allergier
~ Revmatisme
~ Pusteproblemer og astma
~ Forkjølelser
~ Gi økt blodsirkulasjon

Du kan lese mer her.

Radiatoren er fra Varmesystemer. Her inne på designradiatorer.no kan du se hvor mye fantastisk du har mulighet til å velge mellom. I Norge er det ikke så vanlig ennå, og det tror jeg er fordi vi ikke vet. Jeg fant det ut i siste liten, og trengte dem tidligere enn bestillingstiden.

Men sjekk det ut om du skal pusse opp i fremtiden. Det er absolutt verdt titten og du kommer til å bli overrasket. Det kan være som et designmøbel i leiligheten, eller et bilde. Som gir varme. Fabelaktig. Jeg har en glatt overflate og er fornøyd med det. Jeg liker radiatorer.. man kan tørke klær på dem. Som for eksempel våte våtter.

Jenta rer opp sengen hver morgen. Rommet er lite og enkelt og hun elsker det. Putene blir satt pyntelig på gulvet om natten, og pyntelig på plass om morgenen. Før jeg har stått opp som regel. På det gråe rommet valgte jeg å ha en vegg med glitter-effekt. Gjett om det ble populært?

Picachu pryder veggen. Det er min gode venn og oppekommende kunstner Lasse Brurock som har fikset dette til jenta mi. Jeg elsker Pokemón da jeg var yngre, og jeg gjør det ennå. Den aldeles populære appen der i mot finnes ikke blant oss, men å samle på kort og bytte med venner – det gjør hun. Bildet er 150 centimenter bredt og man kan få slikt på bestilling. Sjekk ut @lassebrurock på Instagram for mer informasjon.

Du kan se alle bildene fra kjøkkenet her. Og bildene fra stuen min her. Følg meg på Facebook HER.

Jeg kommer til  poste et siste innlegg med bilder fra badet. Så håper jeg at de aller fleste har meldt seg på leserbrevet mitt her, slik at jeg kan skrive og holde dere oppdatert om hva jeg holder på med fremover.

Lag en fin søndag.

 

Slik har jeg pusset opp og designet stuen min!

God fredag, mine flotte lesere. I går delte jeg kjøkkenet mitt, som i lang tid har vært etterspurt. Stuen og kjøkkenet er jo i samme rom, men jeg føler likevel for å dele opp innleggene. Jeg har valgt å male veggene i forskjellige soner. I gangen er en farge, så kjøkkenet, så stuen. Alle fargene kan man se i samme rom.

Kunsten på bildet under er fra Sandra Chevrier. Reolen (eller hva man kaller det) til høyre, kjøpte jeg for flere år siden. Det var på en møbelbutikk på Alna, ved Jysk og Alna-terminalen. Jeg husker ikke om det var Bohus, kanskje. Om noen vet, gjerne kommenter. Vet mange ønsker seg en slik!

På den ene veggen har jeg laget en spise-vegg. Da jeg fant disse stolene på IKEA falt jeg pladask. Alt som minner meg om da jeg var lita, det er sånt jeg forelsker meg i. Bordet er også fra IKEA, og det er nok mange som kjenner det igjen. Det er tre skuffer i midten på begge sider, og ekstra bord å brette ut for mer spiseplass. Til frokost står det ofte som dette, mens til middag slår vi det ut.

Ser du listverker? Det vil vises bedre i neste innlegg også, men jeg valgte altså 14 centimeter brede lister. Noen trodde jeg ville angre, at stua ble mindre, men visste dere at det er omvendt? Man får en større følelse av de brede listene. Jeg angrer ikke. De er kjøpt på Maxbo.

Parketten er fra Nordic Flooring fra kolleksjonen Atlantic. Det heter Hustadvika og blir lansert i april. Jeg kjenner designeren (ByMads), og fikk kjøpe det før alle andre. Jeg elsker hvordan det er sort, men likevel så mange farger i det. Det lever og og har struktur som du kan kjenne under beina.

I gangen har jeg lamper som kostet overraskende lite. De er fra Lampegiganten på Alna. Ja, mye fra Alna. Også fargen. Fargen er Warm Blush fra Fargerike på Alnabru. Fargen under heter Kalk.

På stua pryder også litt kunst. Ikke bare fra Sandra Chevrier, men også Martin Whatson. De lagde noen bilder sammen. Moro å se kunstnere leke sammen. Jeg har også lyst å lage kunst. En av tusen ting som surrer i mitt hode.

Sofaen er fra Skeidar. Den var på tilbud der før jul. Stolen kjøpte jeg for noen år siden på IKEA. De har den enda, i flere farger. Igjen.. noe som minner om gamle dager. Det samme gjelder TV-bordet. Dette siklet jeg på i to år før det kom på tilbud og jeg ga meg tillatelse til å kjøpe det. Den lille saken som Radioen og en blomst står på, kommer fra Drivved. Det gjør også stuebordet som jeg fikk spesialdesignet til min forrige leilighet. Flaks at det gikk rett inn her også!

Ei venninne inspirerte meg veldig da hun begynte å henge opp plantene sine i vinduet. Så kom jeg over denne saken på Plantasjen. Solgt. Jeg har altså fått lidenskap for planter og ønsker helt å ha hundre av dem. Så var jeg ingen kattedame eller plantedame. Nå ser det ut til at jeg blir ei sånn på 80 år som har 8 katter og 57 planter i huset. Dagene går da til å snakke med kattene og plantene mens jeg vanner dem en etter en.

Jeg er heldig som har natur utenfor vinduene. Når sommeren kommer blir det spennende å se. Det eneste jeg ikke har fikset er nemlig balkongen. Tenk så fin den skal bli! Jeg skal lage en liten jungel, har jeg tenkt.

Når jeg innreder følger jeg magefølelsen. Jeg innreder ikke for at jeg senere skal selge. Det har jeg ingen tro på. Da lever man ikke i nuet. Dette er mitt hjem og jeg ønsker til en hver tid at det skal være noe som speiler meg. Jeg vil anbefale alle å ha litt mer tro på seg selv når man velger ting. Ikke hør så mye på andre. Ta det du egentlig likte før vennen din sa at du burde noe annet. Det er jo ditt hjem! Og kunsten med å ha noe unikt er å gjøre som du selv vil, ikke som alle andre kommer til å like. Dessuten er vi vel egentlig ikke så glad i at alt er så sterilt?

Håper dere liker bildene. I morgen skal jeg dele soverommene, og badet til sist. God fredag, lag den fin. Se på Norske Talenter og la deg le og gråte og føle litt. Etterpå, eller i pausen.. ta frem kortstokken. Vi glemmer å spille kort med hverandre! Det er så koselig.

 

Slik ble det da jeg designet mitt drømmekjøkken!

Kjære, lesere. Endelig kommer bildene dere har ventet på. Det kribler i hele meg mens jeg skriver. Tenk at jeg har gått i over to måneder uten å skrive et eneste innlegg i bloggen min. Det er helt uvirkelig. Nå sitter jeg alene og nyter denne tiden mens jeg skal dele noen bilder fra leiligheten.

Jeg tenkte at jeg starter med kjøkkenet, så kommer de andre rommene etterpå. Dette kjøkkenet er meg. Det er meg i farger, stil, alt. Jeg elsker den store kjøkkenøya som sosialiserer meg med stuen og lar meg kokkelere i alle anledninger. Den er 200 ganger 150 cm.

Jeg har lovt å fortelle dere hvor alt er fra, så her kommer et tappert forsøk på nettopp dette. Ovnen og platetoppen min er fra Samsung sin Chef Collection. Til venstre ser dere et snev av fargen i gangen, som heter Warm Blush og fåes hos Fargerike på Alnabru, som alle andre farger jeg nevner.

Den sorte vasken er nedfelt og kommer inn under kanten på benken. Det gjør det lett å skyve brødsmuler og annet rett ned i vasken. Selve vasken er kjøpt på Oslo VVS på Alna.

Den sorte veggen har fargen «Dempet Sort» fra Fargerike. Alle fargene mine kommer fra Fargerike på Alna, og de som jobber der kjenner også til dem. Spør etter Patrick om dere er usikker 😉 Her får dere også en oversikt over det veganske proteinet jeg bruker. Ja, jeg har blitt veganer og jeg elsker det!

Hylla over har veldig mange spurt etter. Den kjøpte jeg på Skeidar. På barnerommet har jeg et likt møbel fra samme serie. Det slo meg etter at vi skrudde den opp, at det ville vært nydelig å fjerne platen bak slik at bakgrunnen ble den sorte veggen inne i hyllen. Det hadde vært kult. Tips til deg som kjøper den!

Kjøkkenviften over er fra Witt. Det er kullfilter, men på samme tid leilighetens mittpunkt. Lyset er som en foto-lampe, og jeg tar de nydeligste matbildene rett under denne. Denne viften er så mye mer enn det. Den gjør hele leiligheten min, da dette er utsikten vi har fra stuen.

Lampen under (skulle kanskje tatt bilde med den på), er fra Skeidar. Jeg valgte den fordi jeg hadde et uttak til lys akkurat her, og trengte lys på begge benk-delene. Det ble helt perfekt og kvelden er nydelig med lysene fra kjøkkenet. Disse har jeg dimming på også.

Selve kjøkkenet er fra Kvik. Det heter Tinta og man kan velge velge fronter, lister, og benk. Jeg valgte hvit front, lys eik og sorte lister. Kjøkkenøya er det beste ved kjøkkenet. Jeg har valgt å gi litt ekstra for at benkeplaten skulle gå ned langs sidene på øya. Det ville ikke vært det samme uten. Elsker valget. Det går perfekt med den sorte veggen, viften i kobber og detaljene jeg ellers har. Som gulvet.

Gulvet er helt nytt og jeg er den første og eneste i Norge som har lagt det til nå. Gulvet er fra Nordic Flooring og blir lansert i april. Det er sort parkett som har struktur og lever i rommet. Fra Collection Atlantic og heter Hustadvika. Det er designet av Mads. Om du kontakter Nordic Flooring kan du spørre etter Vegard. Han vet hvilket gulv det er snakk om – da det ikke har kommet til salg i butikken ennå. Jeg elsker det!

Og det beste er at jeg har filmet hele leiligheten også. Det kommer videoblogg på YouTube-kanalen min etter hvert. Ellers poster jeg nå videoer minst en gang i uken, denne postet jeg i går. Husk å trykk Subscribe på kanalen, så vil du få beskjed når jeg poster noe nytt. De deilige klærne jeg har på meg over, er fra dehndesign.no. De er organsiske, av bambus. En ny verden av komfort som jeg nylig har fått oppleve!

Mange har lurt på disse nyhetsbrevene jeg sender ut når skrivetrangen min blir altfor sterk. Det fikser du her. I morgen kommer neste rom fra meg. Føler kjøkkenet fortjente et eget innlegg, da det er mange detaljer å se på. Håper du fant noe inspirasjon, eller bare likte å se bildene 🙂

Lag deg en fin dag.

 

Takk for meg, bloggen.

Hva har jeg gjort mot deg? Jeg ser på henne og tenker at dette er liv satt til verden av meg. En verden som har gitt meg så utrolig mye og lært meg enda mer. Denne saken som ligger og puster foran meg er mitt ansvar. Det er jeg som må sørge for at hun vet de riktige tingene før hun forlater mitt rede. Slik at hun alltid vet hvor fantastisk hun er.

Jeg har i bunn og grunn to valg: La henne bli formet av samfunnet, eller av meg.

Vi lever i en sinnssyk verden, selv om ikke alle ser det. Det finnes mange grunner til å ikke smile her i verden, men ingen av de grunnene er årsaken til negativitet her i landet. Vi har fått så mye at vi ikke vet hva vi selv er. Gode, fine, positive og glade. Vi er så vakre, så uendelige. Vi har så mye lykke inne i oss selv. Men de som blir sulten på noe utenpå, blir ofte blind. De får aldri nok, blir aldri tilfredsstilt, blir aldri lykkelig. Skjønner heller ikke hvorfor.

Jeg er sikker på at du noen ganger tenker på reglene og valgene som blir tatt i landet, eller i verden. Du tenker at det er sprøyt og at det burde være annerledes. Eller kanskje du føler det i magen din. Det føles feil. Vi er så frie her i dette landet. Vi har så mange muligheter. Men hvis du skal gjøre en forskjell, så må du våge å gå imot systemet. Systemet bremser ikke teknologien til fordel for at vi skal lære oss ekte kjærlighet. Pengemaskinene hypnotiserer og blokkerer.

Men så er det et valg hver av oss kan ta – å ta steget ut av det. Det er kjempelett å gjøre det, men også vanskelig å ta valget som skiller deg litt fra andre  –  kanskje?

Tina og mamma_2

Jeg har slitt med å finne superkreftene på en god stund. Jeg har dager hvor de gnister til, men de aktiveres ikke for fullt, slik de pleier. Jeg har våknet på morgenen og følt at jeg vil legge meg igjen. Det er det vondeste, når jeg vet hvor mye jeg egentlig elsker å stå opp og ta dagen til hjertet. Men signaler som dette tar jeg, selv om mange tenker at jeg skulle gjort det for lengst.

Jeg trenger å vite hvordan livet er uten bloggen. Jeg trenger å finne noen svar i meg selv. Trenger å vite hva jeg ønsker å fortsette med. Et veiskille har jeg lenge følt.

Jeg ser at jeg har mange ben å stå på. Det er jeg glad og takknemlig for. Jeg ønsker ikke å være noe annet sted i livet akkurat nå, men dette valget har også kommet med en mening. Jeg lytter til magen, slik jeg har prøvd å lære dere.

Jernkvinnen.

Dette valget sitter langt inne, og det tror jeg de fleste av dere forstår. Jeg har gått mange runder, og jeg har følt på det så lenge at jeg er sikker i min sak. Superkvinnen som klarer alt og mer enn de fleste – klarer plutselig ikke noe.

Tankene svirrer. Plutselig er det morgen. Plutselig er det kveld. Plutselig sitter jeg i bilen og ser på himmelen, igjen. Uansett hvor jeg befinner meg, så er den nydelig. Har du sett på himmelen i det siste? Jeg ser den nydelige soloppgangen hver morgen. Fargene er utrolig. Så er det månen. Den er så stor og den lyser så sterkt. Solnedgangen har så ofte vært rosa i disse kalde dagene uten noen snø. Som om at den har dekket over for det vakre vinterlakenet vi savner.

Takk for at akkurat du har lest bloggen min. Jeg har blogget så mange innlegg at det er vanskelig å forstå. Jeg har delt så mye, skrevet så mye, sagt så mye. Du kan google anettemarie.no – et mellomrom – og hva som helst. Du finner en post om alt.

Jeg savner kreftene mine. Høydepunktet mitt i dag var kvelden med jentungen. Vi lå i senga og skulle sove, men tullet mye i stedet. Vi reiste litt, også så vi for oss det nye rommet hennes og hvordan det skulle bli. Hun gleder seg. Det gjør jeg også.

Jeg fant den gylne roen for et par år siden. Den føltes bedre enn noe jeg noen sinne har smakt. Nå ønsker jeg ikke den roen. Jeg unngår den, eller kvier meg for den. Nok et signal.

Hvordan er det å være hjemme og være tilstede, men ikke trenge å ha noe jobb hengende på skulderen? Jeg vet ikke. Jeg har aldri gjort noe sånt før. Jeg har jobbet 365 dager i året i 10 år. Til og med de dagene jeg har hatt fri fra nett, så har jeg uansett tenkt på hva jeg skal skrive om.

En besettelse.

Alt man ser og opplever blir til tekst i hodet. Et trist ansikt i butikken skaper en historie. En mann på bussen. En rampestrek fra ungen. En klesvask. En skitten bil. Alt. Det er som at man ser for seg tastetrykkene og historien man så inderlig vil dele. Det er så sterkt, så deilig, så befriende å dele.

Men jeg undrer meg litt. Kanskje har jeg manifestet dette selv, for lenge siden? Jeg sa at jeg skulle blogge i 10 år, at jeg da skulle gi meg å gå over til noe annet. Kan det stemme at det er sant?

Akkurat nå er jeg for sliten til å tenke på fremtiden. Jeg må ta dag for dag. Og jeg vet du synes det er trist. Jeg vet du unner meg det. Jeg vet du elsker å drømme deg bort i dagdrømmene og tankene som jeg deler her. Det er jeg glad for. Du er grunnen til at jeg elsker å skrive. Du er grunnen til at jeg kunne ha levd av dette. Jeg har nok selvtillit til å vite det.

Så selv om en stabil økonomi er satt i min bloggverden, så er det ikke det som betyr noe. Lykke og det å elske livet og alt rundt meg, det kommer først. Nå har jeg møtt et punkt hvor alt er litt annerledes. Det er blitt et jag. Det er så mange produkter, så mange som skriver, så mange som skal være og være og være. Man må plutselig definere seg som blogger (les: menneske) for en rekke annonsører som skal ha en grunn for å reklamere hos nettopp deg. Det var ikke sånn det startet for meg og det ble kanskje litt mye press og deadlines til slutt.

Det er moro med det, men først etter at jeg hadde tatt dette valget, fikk jeg vite at jeg har blitt nominert til Årets Sterke Mening. Det er en ære, men det kan ikke endre valget mitt. Likevel hadde det vært fantastisk å gå av med flagget til topps. Og om jeg skulle vinne denne prisen, så skal jeg komme med en tale som setter spor i den som lytter! Hvis du vil stemme på meg kan du kjapt gjøre det HER.

Så er jeg ikke bare en blogger. Jeg er en mamma, en kjæreste, en teamleder, en fotograf, en kommende forfatter (ja, det skal skje en gang), og en som elsker å bokse. Jeg er også en som elsker interiør og det å pusse opp. Jeg elsker det. Jeg elsker å underholde, å lage tv, å lage humor. Jeg elsker å få deg til å tenke litt mer over din hverdag, din eksistens.

Jeg elsker å sminke meg, men gjør det tidvis mindre. Det faktum at mange ikke ønsker å se ut som de egentlig gjør lengre, det skremmer meg. At så mange sminker seg som en make-up artist kan, hver dag – det skremmer meg. At så mange veldig unge jenter sminker seg slik at de ser ut som de snart er 30, det skremmer meg.

For meg ble det å velge mellom teamet og bloggen. Klart jeg når ut til mange i bloggen, men måten jeg kan påvirke andres liv i teamet betyr veldig mye for meg.

Mine dager er over her for nå. Kanskje jeg kommer tilbake om noen måneder, eller kanskje jeg finner ut at det var deilig å være ferdig. Jeg vet ikke. Men for nå blir det nå en gang sånn.

Jeg ønsker å fortelle deg hva jeg gjør videre, når jeg har funnet det ut. Derfor har jeg rotet frem denne leserbrev-mailen som jeg har hatt i mange år, men ikke brukt på en evighet. Nå lover jeg å bruke den når det klør i fingrene og ord må ut. Klikk her for å motta leserbrev fra meg.

Jeg kommer tilbake, men jeg vet ikke hvor. Du kan følge meg på FB, Snapchat @tingjegliker og Instagram @anettemarie.no og YouTube Anette Marie Antonsen. Så kommer jeg til å si fra når jeg er tilbake igjen, og hva som skjer. Jeg vet det ikke selv – og det er litt spennende på mange måter, selv om det også er litt skummelt.

Til den dag: Tusen takk for alt det fine jeg har lært og fått lov til å dele her i den fine bloggen min. Jeg er glad og takknemlig for at jeg har fått lov til å ha så fantastisk gode og reflekterte lesere. Også lover jeg å publisere et siste innlegg med bilder fra leiligheten med produkter, farger, og alt du måtte lure på, når vi har kommet oss helt i orden. 

Jeg ønsker deg og dine en riktig god jul. Juleklem fra meg.