En veldig fin julepod

I går gjestet jeg en julepodcast sammen et par fantastiske mennesker. HverdagsPsyken, heter podcasten. Og jeg tror dere kommer til å like den. Det ble mange små, fine historier delt – samt meningen om samfunnet og hvordan ting er i dag. Denne episoden kommer i julen. Jeg skal linke dere opp!

Podcasten tar for seg temaer som:
– Psykisk helse hos barn og unge
– Ensomhet vs Alene
– Tørre å snakke om følelser
– Press, angst, åpenhet

Fin genser jeg har på meg? Lillesøsteren min har strikket den! Er ikke det amazing? Hun er så rå. Jeg hadde nok ikke klart å få ferdig et skjerf engang. . Ikke bare jeg har fått en, men også jentungen. Fargen matcher mobildekselet mitt. Det var ikke planlagt, tror jeg.

Fra venstre har vi Marcus Andre Bekkelund, Simen Almås, Marius Løken, Jimmy Westerheim og meg. For noen folk. Jeg følte bare ekstremt mye kjærlighet av hele dette opplegget, og jeg tenkte på det lenge etter at jeg forlot dette rommet. Vi spiste lunsj sammen etterpå og hadde mange gode samtaler som vekte mye i meg. Det er viktig å omgås riktig mennesker. Mennesker som gir deg gode følelser. Dette blir bare mer og mer klart for meg, og det handler om å ta disse valgene. Du bestemmer hvem du vil ha i livet ditt. Kun du.

Du kjenner nok til noen av disse personlighetene fra før. Uansett, gled deg til å lytte!

 

Enkelt og unikt julegavetips til barn og voksne!

Inneholder produktlinker//

Jeg har to tips å komme med i dag. Et julegavetips for barn, og et for voksne. Er du i tvil om at barna skal få mobil? Føler du at de er for små for å ha mobil? Eller kanskje du rett og slett føler at det er utrygt å la de ha mobilen når de går til skolen? Jeg ser mange som titter mer ned i mobilen enn de gjør på veien, og det er livsfarlig.

Jentungen min er ni år. Jeg er ikke klar for at hun har mobil, og jeg har en hel rekke med grunner til det. Derfor har hun Xplora sin klokke i stedet. Den er enkel, jeg bestemmer hvilken kontakter som er tilgjengelig på den, og jeg kan velge når den skal være i aktivert eller ikke, fra min app. Det betyr at jeg kan sette den i skolemodus. Hun har kamera på den, skritt-teller og et enkelt spill. Hun kan ringe meg og noen få andre i familien.

Hvis du vil kjøpe en Xplora i julegave til noen, klikk deg inn her og kjøp den kuleste og tryggeste gaven du kan gi et barn.

(annonselink) Klikk deg inn her for Xplora.

Til de voksne har jeg tidenes tips. Dette er julegaven som gir noe tid sammen, samt noe å prate om! Fuelbok inneholder en rekke gode spørsmål som leder til interessante samtaleemner. Ikke bare finnes den for voksne, men også for barn og jobb. Med kode anettemarie får mine lesere 15% rabatt.

Sjekk ut de ulike fuelboxene HER. Klassen til jentungen min bruker en også. Så det er noe å bringe som tips til lærerne også 🙂

Det er de to tingene, samt en til som kommer i et eget innlegg etter dette, som jeg synes er flotte å gi. Foruten om dette er det veldedighet så klart. Men hvis du vil ha en pakke under treet, så er disse alternativene bra!

 

Når du møter livets limbo.

I livets limbo. Når du ikke føler noe ting. Når du har vært totalt tilkoblet til samfunnet og alt som stadig skjer, men også vært helt på den andre siden. På den andre siden, men på samme sted.

Den andre siden er bak sløret. Du er ikke et annet sted, men du er nesten i en annen dimensjon. Du kan stå midt i kaoset og se alt fra et helt annet perspektiv. Du ser folkene, rushet, stresset, alt som alle tror er viktig, alle bagatellene som setter fart på heler og det materialistiske tikk-takket som egentlig ikke betyr noe. Du står et sted der du ser at det ikke betyr noe. Du har ro i deg, fordi du er koblet litt noe som er så mye større enn noe av det som farer rundt deg. Du er koblet til moderskipet. Det som alltid vet hvor du skal. Det som er trygt og godt og som gjør at alle bagateller ikke eksisterer. For bagateller er kun en illusjon. Og du kjenner en indre lykke som er sterkere enn en hvilken som helst rus, sex-seanse eller pengestrøm. Den er sterkere enn alt du har lært at skulle være så bra.

Når du er i limbo, så er du ikke der heller. Du har vært der. Men du er midt i mellom.

Livet blir rart. Tankene blir som en strek, selv om de er der. Følelsene er på et vis satt på pause. Du bare er der.

Fra det såkalte normale til det ekstreme løper verdens mennesker en etter en – én av veiene. Åpenbaringer er spredt utover kloden som om at man hang i en vaier på en konsert og kastet en kortstokk tilfeldig rundt seg. Kortene treffer de som har det så vondt at det ikke finnes noen annen utvei, enn innover. Kortene treffer de som har klatret så høyt i samfunnets stige og rikdom uten å finne noen mer mening, eller dem som er så langt på bunnen at de ikke skjønner om de skal grave for å komme seg lenger ned.

På denne ene siden, eller i den ene dimensjonen, har vi det ekstreme samfunnet. Mennesker like lukket som den sikreste safe i den største bank. Hvor egoet har startet opp en egen bedrift og skrevet en rekke kontrakter med identiteten din slik at du ikke kan annet en å frykte det som er inne i safen. Slik at det siste du gjør, kanskje ikke en gang før du dør, er å åpne den safen. Og ingen har fortalt at den ekte lykken, den andre siden, den andre dimensjonen, er innelåst i den safen.

I benektelse for at det du bor på også lever, vil du heller leve i den trygge visshet om at tid eksisterer. Og det ironiske er at mens du samtidig tviholder på tid, vil du ikke akseptere at du blir eldre.

Mennesker ser ut til å løpe febrilsk rundt for å rekke alt. Spare mer. Bare gjøre en ting til, så enda en ting til. Lykkelig skal de bli når dette er over. Og mens de strever etter å rekke alt fordi klokken går, vil de ikke akseptere at de blir eldre. Det er en alvorlig og trist ironi rundt dette. Mennesker prøver å finne alle mulige måter på å vedlikeholde kjøtt og blod som om at man skulle stoppe seg ut. Og det kan ofte se sånn ut. For når mimikk og uttrykk forsvinner av de giftige limsprøytene som holder cellene fra å leve fritt, så forsvinner også forståelsen vi har for hverandre med det blotte øye. Verst må det være for de som ikke kan høre. De som bare kan se.

Kanskje det kan være håp for disse også? Et ironisk håp som bunner i at man til slutt ikke klarer å lese hverandre, men må føle hverandre. Som om at man var blind og måtte kjenne fra hjertet sitt om den andre var genuin og levde i kontakt med seg selv.

Så sprer vi oss. Mens de normale, også kaldt de som aksepterer en A4-mal som samfunnet en gang lagde, de står på en måte i kø. I kø for å gå denne ene eller den andre veien. Ubevisst. De bare er der som smakløst kakefyll. Det som må være der for å fylle ut hele kaken, men som ikke synes utvendig. Som en anonym kokk uten anerkjennelse, men nødvendig for at det skal bli en kake i det hele tatt. Hverken på smak eller utseende. For der er de ekstreme. Samfunnets ytterpunkter med alt som skinner. Kakepynten som kan se helt ekstraordinær ut, men smake dritt. Og i bunnen. Smaken. Den dype essensielle smaken som gjør noe med deg langt utenfor din forståelse. Den som gjør at du faktisk kan elske kaken uten å se på den, men kun med å smake.

Kakefyllet bryr seg hverken om smak eller utseende. Det er fornøyd med å være et kakefyll. Kanskje helt til det ikke gir noe mening lenger. Kanskje til den dagen kakefyllet er lei av å leve i skyggen og vil se mer – eller bli sett. Sistnevnte er den vonde veien. For det er vondt å strebe etter å bli sett hvis man ikke har noe dypere intensjon bak. Og det skal mye til for å våkne fra besettelsen om å bli sett. Man vil ha mer, mer, mer. Man ønsker seg finere kakepynt. Dyrere. Bedre. Mer populær kakepynt. Helst den samme som alle de andre, for de andre er bedre enn deg, ikke sant? Og uansett hvor mye kakepynt man spiser, så smaker det ingenting.

I limbo ser man dette fra utsiden. I limbo har man vært begge steder. I limbo er man skyen over kaka. Man ser alle lag, men man kjenner dem ikke. Og det er skummelt å være der. Litt ubehagelig. For man kjenner hvordan samfunnet forsøker dra deg etter føttene slik at at du ikke kan stå på dine egne bein. Mens moderskipet blinker med lyktene langt i det fjerne og prøver å dra deg i riktig retning.

Se denne veien, kjære deg. Du må fokusere, slik at du ikke mister meg av syne igjen. 

Og mens man er i limbo, så vet man at de enkle, smakløse fristelsene samfunnet har, gjør vondt i lengden. Det er utenpå. Og man er ikke i tvil om hvilken retning man ønsker å dra for å faktisk kunne stå på egne bein. Kunne stå rak i ryggen. Kunne vite hva man står rak i ryggen for, uten å trenge noen andre meninger til å forstyrre.

Livets limbo har kanskje ikke så mange følelser, men du har valget.

 

maybe later, my darling

Du ba meg vente. 
Det er nytt for meg.
Du visste ikke hva, men det var noe. 
Det var noe du skulle hente. 

Bølgene til livskurven.
De du sa at var så fine.
Jeg håper du finner dem,
bølgene dine. 

Uten denne menneskelige form, 
du og jeg blir i evigheten det subtile.
Jeg håper noen får deg til å smile,
minst en gang hver dag. 

Gleder meg til å fortelle deg alt.
Jeg venter ikke her. Men jeg er her. 
Og mens du lærer noe nytt, 
så lærer jeg også noe nytt. 

Det har gått litt tid, som de kaller det her på jorden. 
Jeg bygger noe fint imens, 
noe man ikke kan se, men kjenne, føle og. . . 
noe som kler fjorden. 

Noe ved deg rørte ved meg. Kan ikke beskrive det, kan ikke fortrenge det. 
Kan ikke ta det tilbake. Kan ikke la det gå. 

Du kan kalle det å vente, om du vil. 
Men jeg bare er her. 
Det er noe ved deg, som får meg til å ikke gå noen steder,

men bare være her. 

Du traff meg kanskje med livets pil.
Og det er nytt for meg. 

Like nytt som at det snør i april. 

 

Ønsker du at dine drømmer skal gå i oppfyllelse?

/Reklame Dreams

Hva ønsker du deg egentlig? Flere ting? Eller opplevelser? Nå skal du få sjekke ut tidenes spare-app som hjelper deg å realisere dine drømmer. Vi har alltid litt til overs, men søren heller, vi klarer alltid å ha litt for lite til å gjøre det vi egentlig vil, eller hva?

Hvis jeg skulle anbefalt deg noe som du kun kan gi til deg selv, så ville jeg anbefalt deg å reise masse, alene! Dette er det kuleste jeg kan gjøre, og det er ikke så skummelt som du tror. Når du er alene blir du straks tøffere og mer nysgjerrig. Dessuten vil det å oppleve andre kulturer gjøre deg takknemlig, ydmyk og forståelsesfull.

Alene i New York. Alene i Roma. Alene i San Francisco. Alene til Los Angeles. Spontan tur til Sør-Afrika.

Jeg har prøvd å lete frem noen innlegg fra mine reiser. Bilder i Roma sier alt. Det var min første reise alene. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle me livet mitt og jeg trengte å komme meg vekk. Da jeg satt på flyet kriblet det i magen. Det bildet tok jeg på hotellrommet da jeg skulle skrive min første bloggpost etter å ha kommet frem. Den gang var leserne helt sjokkert over at jeg turte å reise alene. Nå tror jeg dere som leser har skjønt at det har blitt en greie.

La meg fortelle en hemmelighet. Da jeg reiste til San Francisco hadde jeg ikke nåla i veggen. Jeg hadde 10.000 kroner på konto, fant ut at jeg kunne sove hos en bekjent som studerte der, hadde ingen lommepenger. Jeg brukte pengene og reiste. Tenkte at – det ordner seg. Og det gjør det! Jeg har aldri angret på en eneste reise!

Så hva er neste steg? Last ned appen Dreams her. Du bruker bank-id for å registrere bankkort skikkelig. Dette for at appen skal kunne hjelpe deg å spare. Du får så sjansen til å lage en drøm. Enten alene, eller sammen med venner. Grunnen til at jeg reiser alene, er også fordi det er lettere å komme seg avgårde. Det er vanskelig når det skal passe for alle.

Min neste drøm blir Australia. Min lillesøster flytter dit i februar, og jeg skal ikke la tiden hennes der borte få gå uten et besøk av meg. Jeg har satt et budsjett, og et tidspunkt. 93 kroner trenger jeg å spare hver dag for å få dette til. Det tok meg to minutter å gjøre dette.

På bildet helt til høyre ser du hvordan du kan fylle på ekstra på farta, når du for eksempel velger bort en kopp kaffe. En kaffe ute er dyrere enn man tror, og jeg blir paff av å leke-kalkulere hvor mange kroner jeg har brukt på en latte på soya med vaniljesmak!

Dette er julegaven din. Du kan opprette en drøm og ønske deg penger som du kan fylle på drømmen din. Få en kick-start på det hele. Tenk så moro å la en app stjele småkroner fra deg daglig, og plutselig er du i mål!

Last ned appen her!

 

Bohemian Rhapsody og Freddie Mercury

Vil du ha en filmopplevelse som gir deg gåsehud og som gjør deg opplyst? Jeg tror det vanskelig å forstå hvor store Queen faktisk var (og fremdeles er). Å se filmen Bohemian Rhapsody vil gi deg innsikt i et av historiens største legenders liv. Det vil gi deg en forståelse av hva en legende faktisk er. Jeg har blitt blodfan (om det er et godt nok uttrykk), etter å se denne filmen.

For mange år siden var jeg i England og så musikalen Queen. Den grep meg. Jeg har hørt på mye av musikken deres opp gjennom årene. Men mange låter har jeg ikke visst hvem var. Og jeg har aldri visst historien bak bandet. Jeg anbefaler å få med deg filmen mens den ennå er på kino.

Vil du høre noen fine intervju med de andre i bandet? Her er et fantastisk intervju med gitaristen i bandet, Brian May, der han også snakker om vår eksistens. Her kan du bli litt kjent med bass-spilleren John Deacon. Her kan du se når Roger Taylor, trommisen, var i Oslo på premieren til musikalen Queen i Norge. Og her kan du høre stemmen hans i bakgrunnen når de spiller sammen. 

Etter at du har sett filmen, så kan du sette deg ned og nyte denne originale opptredenen fra Live Aid i 1985. Jeg synes det er helt magisk å se hvordan mange, mange tusen mennesker synger med. Og hvor fint er det ikke å se et publikum som er sånn til stede? Tenk, det fantes ikke mobiler.

Jeg elsker David Bowie, og jeg får tårer i øynene av å se disse to sammen. Her er et innlegg jeg tidigere skrev om David Bowie.

Og til slutt, så kan du se skuespillerens ord bak filmen. Rollene er fylt så perfekt som man kan få det.

Jeg er Queen fan. Og her er en siste fin video for de ekstra interesserte. Den handler om Queen på Wembley Stadium. Her får du møte noen flere legender som Elton John og Rod Steward. Tenk på teknologien nå og da. Tenk så rått det er at de gjorde det de gjorde. Hele oppsettet på hele konserten. Det er helt magisk.

 
 

Passer ikke å bli syk nå

Passer det noen sinne? Jeg går frem og tilbake fra sofaen. Ligge stille, røre meg? Burde skrive noe, burde jobbe. Burde ikke si at jeg burde noe. Burde er et dårlig ord.

Så da skriver jeg litt, så skal jeg legge meg ned. Jeg har et veldig viktig møte i morgen tidlig, og jeg trenger å fikse presentasjonen min ytterligere før jeg drar dit. Nå fungerer ikke hjernen min optimalt, så da må jeg gjøre det i morgen tidlig.

Jeg hadde visning i dag. Tre på liste. Visning igjen i morgen, så mulig budrunde på tirsdag. Det som skal skje, skjer. Ikke sant?

I skrivende stund har jeg så vondt i halsen at jeg ikke aner råd. Drukket x antall kopper med te og honning og det som er. Spist flere kiwi med skallet på. Tatt C-vitamin og D-vitamin. Drikker vann. Spiser sunt. Det er som om at det er sandpapir i halsen. I går ettermiddag var jeg på Salt. Sauna med live jazz-musikk og mulighet for å bade – ute. Mulig derfor jeg har blitt sjuk.

Jeg pleier være litt sånn at jeg ønsker trøst om jeg er litt dårlig. Men nå er jeg så dårlig at jeg bare vil være helt alene. Det er som at jeg blir verre for hvert eneste minutt som går, og det stresser meg i forhold til morgendagens møte. Men om det blir for ille, så må jeg bare utsette møtet. Jeg er som regel alltid frisk, veldig sjeldent syk på denne måten. Og da er det kjipt at det skal skje når jeg kanskje har årets viktigste møte. .

Mange har spurt etter genseren jeg har på meg. Jeg er så dårlig på linker på farta, men her er en annonselink til deg. HER.

Nå er det bare å sove, tipper jeg? Og drikke masse vann? Og til alle som er nysgjerrig på blesten jeg har fått fra anti-veganere eller hva jeg skal kalle det. Jeg har fått Samuel Rostøl til å gjestesnappe på tirsdag. På min konto (tingjegliker), så kan han svare litt. Rett og slett fordi at han har mer kunnskap på området, selv om vi står for det samme. Han har svart på slike spørsmål flere ganger enn meg. Jeg har ikke fasiten på alt. Jeg gjør dette av kjærlighet for dyrene og jorden. Så er det mange flere ting dere lurer på, og han er en mann dere sikkert kommer til å like å lytte til. 🙂

 

Fotograferte komikerparet

Det fineste bildet jeg har tatt på lenge. I går reiste jeg med toget ut til Marna og Ørjan i Ski. Endelig fikk jeg se huset deres. De har funnet seg en fantastisk, og man kunne kjenne hvordan energien er roligere enn i Oslo. Jeg hadde noen bilder i hodet som jeg ville ta. Oppdraget mitt var portretter av dem hver for seg, men jeg ønsket meg dette. Akkurat dette bildet. Jeg elsker det!

Og det ble like moro som man skulle tro. Vi fant ut at en dressjakke som Ørjan hadde, ville kledd hals. Ikke en hvem som helst hals, men en beige. Og det fantes en eneste beige høyhalset genser i huset, og den var på meg. Så da byttet vi litt klær. Satt fint den?

Følg Instagramkontoen @anetteantonsenfoto for å se alle bildene jeg legger ut. Jeg har vært mer aktiv som fotograf igjen i det siste, og jeg elsker det. Det er deilig å være bak bildene og jeg liker å få frem det jeg ønsker fra mennesker jeg kjenner. Spesielt mennesker som ofte blir fotografert og legger ut bilder av seg selv. Da har jeg en god anelse om hva jeg ønsker med fotograferingen.

Jeg liker Marna og Ørjan. Jeg liker måten de snakker til hverandre på. Det er annerledes. Jeg vet ikke hva det er, men jeg liker det. Også er de gode, begge to. Jeg føler meg tatt vare på straks jeg entrer døren, og kan vel trygt si at jeg føler meg som hjemme hos dem. Det ble en hel del bilder. Tipper de popper opp både her og der fremover. Alt er tatt i dagslys. Ingen blits, ingen studio.

 

Prioriterer du noen sinne massasje til deg selv?

Inneholder annonselink/

Det er mye jobb, og jeg elsker det, men jeg sliter med å slappe av i skuldrene. Jeg har tatt meg selv i at jeg får høye skuldre når jeg sitter ved dataen. Ikke bevisst, det bare skjer. Jeg tror jeg blir litt oppspilt og innbiller meg at jeg jobber raskere når jeg anspenner kroppen. Ikke bra. Det har nå to ganger resultert i ekstrem hodepine som ikke har gitt seg uten hjelp. Men det hjelper, og det var kanskje noe av det råeste å føle. Så hvis du sliter med hodepine, sånn at det ikke gir seg over natta, prøv massasje.

De siste ukene har jeg gått jevnlig til (annonselink) Squeeze i Vika. Det er flere ting som er bra med Squeeze. Den ene tingen er at du kan droppe innom på farta for en halvtime. Neste ledige time står alltid i på skjermen i vinduet. Rett innenfor er det et lite venterom og du booker bare fra mobilen. Superenkelt. Trenger kun registrere mobilnummer, ikke tusen andre ting. Massøren henter deg inn i rommet. Du går to meter fra venterommet til en oppvarmet benk. Rutinene de har rundt massasjen er profesjonell. Man føler at det er rent og stilfullt, men ikke minst – enkelt.

Jeg har hatt x antall massasjer i dette livet, fordi jeg elsker det. Og jeg merker om det er kvalitet eller ikke. Det verste er når man bruker masse penger og føler at noen står og koser med ryggen din, når du egentlig vil få en ordentlig squeeze for å løsne opp. Det får du her, og de kan sakene sine! Jeg har vært hos tre ulike massører her og alle er flinke.

En annen ting som er flott med Squeeze, er at de har et unikt abonnement, om man ønsker å komme jevnlig. Du betaler 345,- per måned og har en massasje inkludert hver måned. Hvis du ikke bruker timen, blir den overført til neste måned. Det er billig, profesjonell massasje, og det får deg til å prioritere nettopp det å få massasje. I dagens hui og hast er det viktig å prioritere velvære. Det er tross alt kroppen du lever i hver eneste dag.

Nå skal jeg kaste meg rundt fra pulten, til banen, til toget. Jeg skal til Marna og Ørjan Burøe i dag og fotografere dem. Jeg gleder meg til å besøke dem, for jeg har ennå ikke sett hvor de bor. Til tross for at vi har prøvd å planlegge at jeg skal komme ut et par ganger. Men nå skjer det.

Mens jeg skriver kjenner jeg hvor mye mer avslappet jeg er i skulder og nakke etter gårsdagens massasje. Det er så godt. Og det er viktig. Det er nok mange som blir blind på kroppen, særlig på det å være anspent. Mange kjenner ikke kroppen godt nok til å forstå hva som skjer. Og går man for lenge med sånne plager, så blir det bare verre.

Ta deg en squeeze neste gang du farter forbi Vika. Lag en fin dag!