Reise

Where to eat in Hollywood?

Publisert: 04. august 2015
0 kommentarer

I går spiste vi på Mozza, som ligger i gaten Melrose. Dette er en italiensk gourmet-restaurant. N Y D E L I G mat. Jeg, Hal og L.E bestilte diverse plukkmat som vi delte, samt en god rødvin fra Merlot. _MG_3920 kopierSko Vagabond HER. Jeans HER. Jakke og body fra Topshop. (annonselenker)


Det finnes mange flotte spisesteder, og jeg er heldig som får de beste stedene presentert av lokale folk som bor her nede. Den andre kvelden jeg var her, spiste jeg og James på Shintaro. Asiatisk mat, fantastisk. Denne plassen er veldig laid back. Fredag kveld spiste jeg og Lars Erik på Katana. En finere asiatisk plass som ligger langs The Strip, den kjente rockegata i L.A. Her kan man sitte ute, inne, eller rett og slett tett opp ved kjøkkenet på litt høyere stoler. Det gjorde vi. Kokkene kokkelerte foran oss og det var alltid noe å feste blikket til. Fascinerende og se.

Da har dere fått tre flotte anbefalninger til neste L.A-reise. Jeg har nok mer å komme med, etter hvert. Nå skal jeg fikse meg for å bli hentet av James. Han bor i en båt, av alle ting. Sikkert veldig behagelig å sove på vannet. Jeg får i alle fall sett en ny side av byen. Tar med kameraet, så klart!

Del
0 kommentarer
Reise

Exploring Los Angeles

Publisert:
2 kommentarer

Da jeg fartet rundt i går hadde jeg ikke minnekort i kameraet. Typisk. Gikk rundt hele dagen med kameraet i bagen. I dag, der i mot, hadde jeg det med. Jeg og norskemannen som også bor hos samme mann her, gikk og fartet litt rundt. Vi tok en Uber til The Grove, hvor vi surret rundt, drakk smoothie og shoppet litt.august_LA_7 kopi2august_LA_41Topp her. Shortser her. Sekk fra Fjellreven og sko fra Nike. (annonselenker)august_LA_7 kopiPå Farmers Marked prøvde vi en cappuccino i et isbeger med sjokolde. Smakte rart, men interessant.august_LA_30Vi gikk langs fairfax og så på mennesker. Er så mye rart og vakkert å feste øynene på. Man blir liksom ikke mettet etter å ha gått timesvis heller. Elsker denne plassen. august_LA_29 august_LA_7 kopierDa jeg shoppet tok herren en rekke bilder av meg uten at jeg merket det. Synes det var kult nok til å poste dem alle. Dette er inne på Topshop. Jeg endte opp med et par, tre nye plagg. august_LA_21 august_LA_20august_LA_18 august_LA_19
august_LA_15august_LA_28august_LA_26Det var i alle fall litt bilder fra denne dagen i LA. Tiden har stoppet. Jeg har skrudd klokken av, jeg bare er og ser. Det er fantastisk. Om jeg bare kan ta litt av denne kulturen hjem, så hadde det vært fantastisk.

Det å si ‘hei, hvordan har du det’ til fremmede. Det å kunne jogge meg en morgentur og møte flere mennesker som hilser og er imøtekommende. Selv om de aldri har sett meg. En liten greie som smitter deg med en annen positiv greie.

Det er deilig å være her. Jeg har ikke så mye mer å skrive nå. Livet er så fint som man selv gjør det til, tenker jeg

Del
2 kommentarer
Reise

Homemade breakfast up in Laurel Canyon

Publisert: 01. august 2015
2 kommentarer

Once in a while you meet awesome people. But to accomplish that you need to travel more. august_LA_5Hallgrim, som jeg er så heldig å få bo hos her i Laurel Canyon, meg, James og Lars Erik. Jeg har kjent James i to dager, Lars Erik i ett døgn. Føles ut som at vi har kjent hverandre lenger enn som så. Hallgrim ble jeg kjent med for oVe to år siden. Vi filmet faktisk en kveld med Tigerstaden i denne hyggelige bakgården. 

august_LA_4James er en utrolig morsom figur som jeg virkelig har funnet den barnslige tonen mer. Vi topper hverandre hele tiden mens vi prater, og jeg har hatt hatt latterkramper som gjør livet lysere. Lars Erik kom i går, han bor også her mens han er her. Fantastisk mann som deler mange av mine synspunkt på livet. I går var jeg og Lars ute og spiste på Katana. Jeg anbefaler den asiatiske restauranten på det sterkeste. Fantastisk mat og miljø!august_LA_2Jeg våknet tidligere enn de andre og bestemte meg for å fikse frokost. Ute på sofaen våknet James på samme tid og ble med på morgenshopping. Fersk kaffe, ferskvarer og nye joggesko ble med tilbake. Jeg og James fikset frokost til gjengen og tilbakemeldingen var god! august_LA_1august_LA_6Kylling og løk, asparges surret i bacon og stekt sammen med egg og potetskiver. Litt tomater til og frokosten var servert.

Jeg storkoser meg og føler meg virkelig hjemme her borte, på alle måter. Menneskene er så imøtekommende og jeg savner denne atmosfæren hjemme i Norge. Er det solen eller er det samfunnet? Jeg skulle ønske at vi hadde mer av dette hjemme. Mer “hei” blant fremmede og flere smil uten grunn.

Hjemme er klokka 22 nå, her er den 13. Dagen er lagt opp slik: Ingen plan. Alt jeg vet er at vi skal ha en BBQ her i kveld, med mange mennesker. Ellers vil jeg få til en joggetur og noen styrkeøvelser med kroppsvekt. Solen skinner, livet smiler. Håper dere har litt solskinn hjemme, det fortjener dere!

Del
2 kommentarer
Tanker og meninger

Tør du å være spontan?

Publisert: 30. juli 2015
8 kommentarer

Jeg er lokalisert i Los Angeles. At jeg reiste var en spontan avgjørelse, men jeg hadde hatt den i bakhodet en stund. Billettene bestilte jeg et døgn før avreise. Det er ikke nytt for meg å være spontan, eller skal vi kalle det impulsiv? Vet du forskjellen? Det heller ikke overraskende at jeg får kommentarer og spørsmål rundt å ta avgjørelser som dette. “Du er så tøff, jeg skulle ønske at jeg var mer spontan selv”. Kan man bli mer spontan?juli_LA_5Jeg leser: Kreativitet er en iboende ressurs som alle har tilgang til. Spontaniteten vekker fantasien slik at mennesket ser omgivelsen, ser sine muligheter i et øyeblikk av skapende handling.

Nå to mennesker møter hverandre spontant, blir møtet et nytt møte. Hva som skjer oppstår i øyeblikket. Det er tele mellom de to: ”Jeg ser deg med dine øyne, og du ser meg med mine.” Møtet er uforutsigbart og nyskapende. Rutiner brytes. Et spontant møte har potensialet i seg til å plukke opp energier, se stemninger, farger, følelser og tanker som er til stede der og da. Ingen mennesker er den samme til en hver tid. 

Kilde: Irisinstituttet

Jeg leter etter forskjellen mellom spontan og impulsiv:
Spontan og impulsiv kan lett flettes sammen, men det er ikke helt det samme. Om en mann blir sint og slår ned en annen, er det en impulsiv handling. Det å være impulsiv kan altså ha en negativ sammenheng.

Å være spontan kan sikkert få negative konsekvenser, som alt annet i livet, men det er som regel en positiv handling. En positiv idé. Noe du ønsker å kaster deg inn i.

Impulsiv innebærer ikke å tenke konsekvenser. Når du er spontan vet du hva du holder på med. Impulsivitet er også knyttet opp mot ADHD.

juli_LA_4Hvis man skulle slutte å si: “Jeg kan ikke. Jeg tør ikke. Jeg orker ikke. Jeg vil ikke.” Hvis man tar vekk ordet “ikke” fra det meste man sier eller skriver, vil man oppleve at man endrer følelse rundt det man sier: Jeg kan. Jeg tør. Jeg orker. Jeg vil.

Jeg er et menneske med et kart av følelser. En morgen kan føles totalt annerledes enn en kveld. Noen dager seiler jeg på skyene og innbiller meg at jeg kan fly. Andre dager er jeg nede i kjelleren med et lodd lenket til beina.

Jeg elsker den siden av meg som tillater meg å utforske verden. Oppleve mer. Se mer. Den delen av meg som er lenket til mørket, ikke like ofte, er jeg også glad i. Det er den delen som lar meg kjenne på de dypeste sorgene. Disse dagene gjør at jeg setter mer pris på livet når jeg er glad. Vi skal dø, ikke sant? Hele gjengen. Hva vi får se og oppleve før vi dør er kun opp til oss selv.

Å ta en avgjørelse på farten innebærer å gi litt mer faen. Ofte hender det at du tenker på noe du vil gjøre umiddelbart. Du tenker at det hadde vært fett, det hadde vært kult. Kanskje du bare skulle gjøre det? Eller, vent litt. Hva hvis og hva om? Da kan jo . .

Akkurat der har du ødelagt det spontane øyeblikket.

Når du først tenkte tanken hadde du rom og mulighet for å gjøre det du ønsket, men så begynte du å tenke på hva som kunne gå galt og hva som kunne få etterfulger.

Jeg kunne ødelagt denne reisen om jeg tenkte på alt jeg burde gjort hjemme. Alt jeg skulle ha gjort og at jeg burde spart litt. Kunne jo ventet og reist med noen, jeg kunne jo planlagt turen et halvt år frem i tid.

Derfor reiser jeg ofte alene. Det er enkelt. Jeg slipper ta hensyn til andre sine hindringer og trenger kun bekymre meg for mitt eget. Sannheten er at leiligheten er der når jeg kommer hjem. Oppgavene jeg skulle gjort kan jeg gjøre når jeg kommer hjem. Og det hadde også vært sannsynlig at noen begivenheter i Oslo uansett hadde hindret meg.

Jeg visste at jeg hadde 14 dager barnefri, noe jeg har én gang i året. Hvorfor skal disse dagene bli lik de andre? Denne turen har jeg også prøvd å planlegge med noen, flere faktisk, og det startet i våres. Det skjer det som jeg alltid frykter, at datoer er vanskelige og gjøremål dukker opp. Derfor tar jeg saken i egne hender. Jeg vil oppleve mest mulig før jeg dør. Og jeg vil smile og le, mest mulig, med flest mulig mennesker. Det er så såre enkelt.

Handler det om at du vil eller ikke? Nei, det handler om hva du prioriterer. Hvis du prioriterer at du selv skal være lykkelig, kjenne at du lever og trigge impulsene dine, så kan du bli positivt overrasket.

juli_LA_2Jeg lagde meg et motto for lenge siden. Årsaken var muligens en profil på nett eller noe lignende hvor man skulle fylle inn et motto. Jeg tenkte lenge på hva som kunne passe meg selv, i stedet for å stjele et annet. Så skrev jeg:

Man skal våge det man ikke tør.

Jeg ble kanskje litt mer voksen en gang og brukte det mindre. Kanskje jeg trodde det var mer selvmotsigende enn hva jeg kunne stå inne for. Nå tar jeg det frem igjen, for det er et fantastisk motto. Når du ikke tør noe, eller har vært redd for noe, så kan du tvinge deg selv til å gjøre det. Etterpå kan du tenke på det mer kjente mottoet:

Det er bedre å angre på noe man har gjort, enn å angre på noe man ikke gjorde.

Og dette på godt og vondt. Jeg startet et firma for et par år siden, men det gikk aldeles ikke slik jeg hadde håpet, trodd eller sett for meg. Likevel er jeg glad for at jeg gjorde det. Jeg har lært masse.

Hvis jeg ikke hadde gjort det hadde jeg vært foruten masse smerte og stress, men jeg kunne sittet som en 80-åring en gang i fremtiden og tenkt: Hva hvis jeg hadde tatt den muligheten den gangen jeg hadde den?

Å lure på hvordan noe kunne ha vært eller blitt, er noe vi kan unngå. Grip sjansene dine, følg impulsene oftere. Hvis man der i mot ikke får gjort det man impulsivt eller spontant vil gjøre, så er det kanskje ikke meningen. Men å prøve, det kan ingen ta fra deg.

For et par uker siden dro jeg på denne telturen med datteren min, uten mobil, langt vekk fra alt. Langt opp i marka hvor jeg aldri hadde vært tidligere. Det er noe jeg ikke har turt å gjøre, noe jeg har vært redd for å gjøre. Men jeg gjorde det. Jeg trosset frykten og jeg ble på mange måter sterkere. Sterkere i den forstand at jeg forstod dette: Jeg kan hvis jeg vil.

Og vet du hva? Du kan også, hvis du vil.

Del
8 kommentarer
Reise

Nå drar jeg, igjen

Publisert: 29. juli 2015
0 kommentarer

Rundt meg sitter mennesker fra flere kontinenter. Jeg sitter med beina i kryss mens folk stresser til gaten. Hva er det å stresse for? Vi skal alle på samme fly. Jeg venter til sist, som alltid. Helt sist kan jeg gå ombord. Nesten så sent at de i skranken blir litt irriterte på meg. Det er jo ingen hemmelighet at jeg sitter her lengst mulig for å stresse minst mulig. Hvis jeg står i den køen med sekken hengene på skuldra blir jeg sliten i skuldra. Uansett, den køen er alt for kort nå til at jeg rekker et langt innlegg. Jeg bare skylder dere å fortelle hvor jeg skal.

juli_dubai_19
Treningtopp her (annonselenke)


Etter 14 dager med jentungen har jeg også 14 dager barnefri. I går formiddag grep jeg tak i det og bestilte meg en reise. Turen går til Los Angeles. Jeg har så lite bagasje at jeg ikke fatter hva jeg har glemt, men så er jeg god på å reise med akkurat det jeg trenger.

Pass, kamera, mac, telefon, ladere, lesebriller, solbriller, undertøy, toalettsaker, pengebok, treningsshorts, en kjole, et par finsko.  Japp, har alt.

Skriver mer fra LA. Skal lese kommentarer og svare når jeg er der nede. Der borte? Hm. Mellomlander i New York. Skulle ønske jeg kunne blitt der en dag. Neste gang. Gleder meg allerede til den gangen.

Elsker livet om dagen. Elsker meg selv om dagen. Jeg har det pent bra uten noen, gitt.

Del
0 kommentarer
Barnetips

Mammapoeng for ekstremt eventyr i villmarka

Publisert: 28. juli 2015
0 kommentarer

Min beste sommer var denne sommeren. 2015. Det var ikke mange dagene, men de var alle mer enn noen av dagene har vært tidligere dette året. Om du forstår? Det å være tilstede gir faktisk mer tid til livet. Mobilen eksisterte så vidt, den lå avslått i bagasjerommet fordi venner og familie maste seg til det. Hadde det vært opp til meg hadde jeg kjørt helt uten. Jeg liker vel å leve litt på kanten, kan man vel si. Pokker heller, vi bor i Norge og ferien foregikk i dette landet. Her kommer en lang post med mange bilder. juli_bilferie_14

Vi kjørte avsted fra Oslo uten noen mål, kun mening. Vi skulle lage vårt eget eventyr. Hun hadde mamma 24/7. Det fantes ikke et øyeblikk uten min oppmerksomhet. Noe som igjen har skapt et sterkere bånd enn noen sinne. Helt utrolig hvor mye vi går glipp av, selv om vi tror og innbiller oss at vi er tilstede. Usant. Du er ikke det, selv om du tror det. Først når absolutt alt annet er vekk, da er du tilstede. Å ha mange dager på rad av dette var viktig for meg.juli_bilferie_13Jeg stoppet på en bensinstasjon på veien vår sørover. Jeg trengte et kart. Etter å ha vært i Kragerø på Meny og spurt, gikk veien til en stasjon. Mannen i kassa pekte overlegent på en hylle mens han smilte.

– Kartene er der.

Nei, det var de ikke. Ingen kart over Norge. Jeg viste ham, han letet. Han ble forundret og spurte de andre på stasjonen. Nei, da var det tomt, sa de bare. Mannen som ekspediterte meg ville ikke gi seg. Han snudde stasjonen på hodet. Dette var en Statoil-stasjon, de skal ha for den. Mannen hadde vel samme oppfatning som meg: En bensinstasjon skal eie et kart over de norske veiene. Han involverte en annen dame på stasjonen og sammen leita de videre. Frem og tilbake gikk de, jeg sto og smålo litt av det hele. Plutselig var kartene der. Den hyggelige mannen slengte en bunke på benken bak kassa og sa klart fra til resten:

– Jeg legger kartene her!

Jeg fikk mitt kjære kart og kjørte videre av sted. juli_bilferie_8Neste stopp var en Kiwibutikk i Arendal. Her skulle jeg ha fyrstikker, vi skulle jo tenne bål. Dagen før vi dro hadde jeg handlet soveposer, liggeunderlag og en skikkelig sekk. Skikkelig telt hadde vi. På kiwi oppdaget jeg det samme.

– Du skal ikke ha en lighter?

– Nei, jeg skulle gjerne hatt fyrstikker. Har dere ikke det?

Gutten i kassa plinga etter hjelp og en annen kar kom. Han så forundret på meg og lurte vel på hva slags tidsalder jeg kom fra. Inne i hodet mitt gikk det i flikk-flakk-floke. Hva skjer med verden? Er dette sant? Finnes ikke kart og fyrstikker mer? Er det bare lighter og gps som fungerer?

Etter en stund hadde han funnet det. Store og små. Jeg kjøpte en eske med store fyrstikker. Vi handlet mat som vi kunne grille. Vi var klare til å reise videre.

I bilen ble jeg sittende og se på kartet. Mannen som hadde parkert ved siden av veivet med hendene slik at jeg måtte åpne vinduet.

– Hei. Trenger du hjelp til å finne frem? Hvor skal dere?

Jeg smilte i retur og fortalte at vi ikke hadde noen plan. Han fortalte oss at det var en fin campingplass like i nærheten. Den het Hove. Der hvor Hove-festivalen pleier å være. Har hørt om den jeg også, men aldri vært der. Vi kjørte dit. Rett i vannet, jenta fikk bade. Vi fikk en teltplass og slo opp teltet. Det var perfekt. juli_bilferie_15juli_bilferie_2juli_bilferie_3

Etter en morgenpuss og en suss tok vi med oss frokosten og hadde piknik ved sjøen. Det var så vakkert og idyllisk at jeg ikke har nok ord. Jeg kjente meg selv igjen som liten og jeg merket at jeg ga jenta det jeg selv hadde fått som liten. Disse små eventyrene jeg hadde med mamma som jeg så godt husker. juli_bilferie_4juli_bilferie_5Dag 2: Dyreparken i Kristiansand. Meg og henne og ingenting mer. Jeg merker på dette med mobilen. Før vi dro inn i parken slo jeg den på i fem minutter. Ga beskjed til barnefar at alt var fin og sånt. Jeg laget en regel om at mobilen aldri skulle frem i bilen, heller ikke inn i teltet. Jeg kunne sjekke den en gang om dagen mens jeg sto der, i tilfelle noen døde eller andre ting. Ja, det var jo det alle var så bekymret for. De hadde vel ikke vært mindre død om jeg fikk vite det en dag senere. Beklager om det virker overlegent.

Vi har alt for mange bilder fra turen, og jenta har allerede fått alle bildene i sitt eget fotoalbum. Det er også viktig. Papir, ikke digitalt. Dette bildet var det mest magiske for meg da. Løven. Jeg får lyst å legge meg i armkroken på den!juli_bilferie_7På kvelden kjørte vi tilbake til Hove Camping. Det var fint å ha to netter der. Første gang man sover i telt kan man sove i trygge omgivelser mens man tilvenner seg det, tenker jeg. Vi grillet kveldsmaten vår ved sjøen på kvelden. Grillet brødskive med pølse og ketsjup. Perfekt.juli_bilferie_6juli_bilferie_1juli_bilferie_9Dag 3: Vi kjører videre etter frokosten ute i naturen. Noe som raskt ble obligatorisk for oss. Jeg kjørte E18 og hadde en vag plan om å dra til Stavanger å gå opp til Prekestolen. Dette skjedde aldri. Mens jeg kjørte tenkte jeg på hvor kjedelig det er å ligge langs kysten. Og det å være i storby. Vi skulle jo se naturen, det var jo essensen i det hele. Jeg tar en avstikker et stykke etter Kristiansand. Jeg vil opp mot fjellet. Et stykke opp i dalene står et jordbærskilt. Her var det selvbetjening. Jeg elsker sånt! En mann står like ved og bedriver hagearbeid.

– Ja, de er plukket i dag! roper ham.

De var gode. Beste jordbærene jeg muligens har smakt. Jeg tror det.

juli_bilferie_10Du lurer kanskje på hvordan det gikk med jenta? Som sagt, ingen duppedingser i bilen. Ingen film, ingen iPad. Nada. Da vi forlot Oslo kunne jeg tendenser til mas og utålmodighet. Dette gikk over da hun faktisk forstod at det ble mye bilkjøring. Dag 3, når vi virkelig kjørte i mange timer, da var det en annen tone. Vi stoppet med jevne mellomrom for å ta en pause, men det var hun som ville videre.

Hun begynte å forstå hvor vakkert det var rundt oss. Det var helt utrolig. Denne naturen er det ikke mange i Norge som faktisk vet om, tenker jeg. Jeg møter turistene som har skjønt det. Jentungen ser ut og peker.

– Se, mamma! Her var det fint! Se på det fjellet! Mamma, se på det vannet! Kan man drikke av det vannet? Åh, se på de steinene i den elva, de kan vi hoppe på! Mamma, se, der er det en mann som fisker. Hvorfor står han ute i elva mamma? Se på skyene, mamma. Se, der er en løve, som sitter med halen opp bak seg. Ser du det, mamma? Det er en løve i skyen!

Ja, disse lange bilturene ga oss mange flotte samtaler. Vi hadde været på vår side. Nydelig. Opp langs gamle riksveier endte vi opp med å kjøre gjennom Evje. Rett etter Evje satt det haiker langs veien. Han så ung ut, ufarlig. Jeg er oppvokst med å ta haikere med på turen. Pappa er lastebilsjåfør og som lita var jeg mye med rundt i Europa.

– Skal vi plukke han opp? spurte jeg jenta.

– Hvor skal han da?

– Jeg vet ikke. Vi spør.

Jeg tar en u-sving, kjører tilbake for å deretter snu og kjøre forbi ham en gang til. Jeg stopper og veiver ned ruta. Han spretter opp fra sekken han sitter på.

– Hi! Where are you going?

Jeg spør hvor han skal. Han skal bare mot Hardangervidda. Jeg forklarer at jeg ikke har noen fast plan, men han kan sitte på et stykke. Slik blir det. Skjermbilde 2015-07-27 kl. 21.01.41Andrew er fra Tsjekkia. Han er 22 år, student og har bestemt seg for å oppleve mer enn hva man gjør med å sitte på Facebook. Gutten har en veldig lik oppfatning av verden som meg, noe som gjør det ekstra spennende og høre på historien hans. Han er på haike-ferie. Fra Tjekkia til Norge har han kommet seg på en uke.

Jeg kjører plutselig forbi en plass som lyser opp i solnedgangen mellom dalene. Jenta sover og jeg stopper ved veien rett etter den flotte Campingplassen. Vi befinner oss i Ose. Jeg forklarer Andrew at jeg vil stoppe her, fordi jenta har sittet lenge i bil. Han er bare takknemlig for å ha fått sittet på hit, så det gjør ham ingenting. På Ose hopper Andrew rett i vannet før han skal videre. Jeg og jenta ordner med resten og hopper selv ut i vannet etter at teltet er på plass.

Jeg sier at Andrew kan få spise med oss før han drar videre. Han vil ikke være til bry, eller forstyrre ferien vår, men jeg insisterer. Vi får grille på grillen til nabofamilien i bobil. En familie fra Østerrike. Mor, far og to sønner. Fantastisk gjeng. Der sitter vi og Andrew drar opp en flaske med Tsjekkisk vodka som de voksne får smake på. Deretter får vi øl fra Østerrike av denne familien. Jeg smaker en slurk og lar Andrew få min øl også. Han er god og mett og over snittet glad. Så reiser han videre. Vi tar et bilde med selvutløser før han reiser videre. juli_bilferie_12juli_bilferie_11Jenta sitter innballet i et håndkle utenfor teltet på dette bildet. Vi legger oss i teltet og har kosetid. Det ble mye kos på denne turen. Veldig mye. Hun kunne rope på meg ut av intet og si at hun ville ha kos. Det var herlig. Jeg leste eventyr hver kveld i teltet. Vi lo, tullet og lagde egne historier. Vi sover veldig godt i teltet og neste morgen startet med frokost ute i naturen igjen.
juli_biltur_4Dag 4: Oppdraget og planen er å sove i telt på fjellet. Vi skal ikke på noen camping denne gangen. Nå er vi nok rustet til å dra ut i det fri. Jeg og jenta er enige. Hun leter etter plasser vi kan sove på hvert et fjell hun ser fra bilruta.  juli_bilferiejuli_biltur_3Langs veien er det mye vakkert. Å se på disse trærne mens man kjører, det er noe jeg alltid har funnet beroligende. Jeg vet ikke hva det er, men jeg liker å se på trærne. Best når man sitter på, for når jeg selv kjører må jeg jo faktisk se på veien. Været er så fint, vi trenger å nyte litt sol. Plutselig passerer vi en unik rasteplass. Jenta roper ut det jeg tenker:

– Mamma! Jeg vil stoppe der, det var kjempefint!

Og det var det. La meg presentere Honnevje. I ettertid har jeg googlet det opp og ser at det har fått sin omtale. Norges fineste rasteplass og badeplass. Vi ble her lenge. Jeg lå på steinene og så på jenta mens hun løp rundt. Så løp vi rundt sammen. Så badet hun. Så trente jeg på steinene mens hun lekte. Denne plasser var magisk. juli_biltur_2juli_biltur_1juli_bilturFra Honnevje kjører vi videre. Vi bare kjører og kjører. Til slutt kan jeg velge hvilken vei jeg skal. Rundt Hardangervidda eller mot Åmot. Jeg velger å kjøre mot Åmot for å deretter ta av mot Rjukan. Her er det lekkert. Her er det slik at vi kan finne en fin plass på egen hånd. Her startet døgnet som jentungen skal huske for alltid. juli_bilferie_16Vi stopper ved en panorama-cafe ved et hotell. Det heter Skinnarbu her oppe. Etter å ha fylt opp vannflaskene og spist vafler, går vi ut og speider litt. Vi ser at det er turløyper i nærområdet. Jeg går inn i resepsjonen på dette gudsforlatte hotellet som virker litt skummelt, om jeg ærlig skal være. Mannen i den stille resepsjonen snakker ikke norsk, men gir meg et kart. Han peker og viser løyper opp i marka. Jeg spør hvor lang tid det tar. Det tar lang tid å gå hele runden på denne løypa, men jeg er optimistisk.

Sekken blir tung da jeg har overnatting for to personer på ryggen. Det går bra. Jenta bærer sin sekk langt, og den inneholder bøker, diverse og en full vannflaske. Den var ikke lett for en femåring. Mobilen la jeg igjen bak i bilen. Jeg sto og lurte på å ta den med, i tilfellet. Men så ble jeg irritert over denne avhengigheten. Vi må kunne klare oss uten. Jeg valgte å la den ligge. Bilen ble låst, vi gikk.

Helt i startet på løypa møtte vi et eldre par. Vi tok følge med dem i 10 minutter cirka. Pratet masse. De ga veldig mye skryt til jentungen. De var overrasket over at det var mulig. En femåring opp i denne løypa? Etter en stund ga de slipp på oss og vi gikk videre. juli_bilferie_17juli_biltur_7Etter en stund tok jeg sekken hennes. Hun var som en journalist på naturen der hun gikk rundt. Beordret meg om å ta frem kameraet om det var noe ekstra fint. Her stoppet vi for å drikke vann fra elven.

Vi gikk lenge. Veldig lenge. Da vi hadde gått i over to timer bestemte vi oss for å slå oss ned. Jenta klaget ikke en eneste gang. Ikke en eneste gang. Hun likte hvert sekund av den lange turen opp i marka. Jeg ble så glad for å se dette. juli_biltur_6Her slo vi telt. Og på bildet under ser du hva vi kunne se rundt oss. En mark så grønn som en perfekt dampet blomkål. Ingenting annet. Ingen mennesker, ingen hytter, ingen hus. Og her startet en prøvelse for både meg og henne.

Etter at teltet var på plass skulle vi grille. Tidligere i løypa plukket vi opp to vedklosser som så vidt hadde blitt brent på et tidligere bål. Disse bærte jeg halve veien i tillegg til et par sekker. Ble litt svart på alt av klær, men det hadde ikke noe å si. Vi klatret opp på en stor stein og lagde et lite bål. Grillet flere pølser og surret dem inn i lomper. Noen lomper spiste vi kun med kyllingpålegg. Det ble raskt kaldt her oppe. Også begynte skyene og ta over for solnedgangen.

Vi klatret inn i teltet og det var mutt stille rundt oss. Vi hørte pustelydene våre bedre enn noe annet. Det begynte å blåse og teltet lagde mye lyder ut fra dette. Plutselig sier jenta at hun ikke vil sove der likevel. juli_biltur_5Jeg må være supermamma, nå. Det var alt jeg forsto. Med hennes lille redsel begynte jeg også å kjenne på min. Vi kledde på oss pysj og la oss. Hun ville ikke sove i sin pose denne natten. Jeg tror helt ærlig at hun kjente litt på min frykt. Ja, for dette er noe jeg virkelig frykter. Å ligge i et telt uten mobil eller en maskulin mann, langt oppe i ødemarka.

Hun kryper opp i min sovepose og jeg har allerede vurdert at vi kan komme oss ned igjen før det blir mørkt, om hun virkelig ikke tør sove her.

– Se, det går bra. Så lenge mamma er her er det ingenting som er farlig. Kan vi prøve å sove før vi bestemmer oss for å ta ned teltet igjen allerede i kveld?

Hun nikker seg enig og trykker hodet inn til brystet. Jeg har en fin dialog med meg selv i hodet. “Fint, Anette. Er du fornøyd nå? Langt oppe på fjellet ved Hardangervidda uten mobil. Idiot.” Jeg ser ned på jenta. Hun sover. Det gikk raskt. Jeg blir liggende å høre på lydene. Det høres ut som en elg rett utenfor teltet. Eller en ulv. Herregud, finnes det ulv her? Er det mulig? Jeg har ingen anelse. Jeg kan for lite. Dette er ikke bra. “Skjerp deg, Anette. Dette er i hodet ditt. Det er garantert ingenting utenfor teltet.”

Jeg dupper av. Våkner igjen. Det høres ut som at noe skraper på teltet. Rett ved hodet mitt. Jeg prøver å skyve oss mot midten. Ikke ligge helt inntil siden. Lyden er like ved meg, kan det være et dyr? Rovdyr? Jeg hører noen bjeller i det fjerne. Langt bak vinden. Det er sauene, de kan bare komme. Lyden som skraper er på samme plass, hver gang. Jeg innser at det er teltet som skraper mot tørr mose på utsiden.

Hva er klokka? Kan jeg ligge våken til vi skal gå? Om det blir lyst klokka tre kan vi gå ned igjen. Det går bra. Hjertet mitt banker. Hva er det som feiler meg. Ro ned! Jenta sover dypt, inntil brystet mitt. Det er trangt, men hyggelig. Jeg kjeftet på meg selv for å være så pinglete. Hun blir redd om jeg er redd, jeg må være tøff. Herregud, jeg har jo kommet meg opp hit. Jeg undrer på klokken. Ingen mobil, ingen klokke. Etter en stund tar jeg frem kameraet, det har jo klokke på seg. Den er 00.30.

Hva er det for en lyd? Nei. Nei, det skjer ikke. Regn. Så klart. Og det bråker. Skikkelig. Jeg legger hånda over øret til ungen. Om hun våkner nå har vi det gående, det kan ikke skje. Hun ligger tett til brystet mitt og jeg bare ønsker at jeg kan sove til de fantastiske lydene som regnet lager. Men de er ikke fantastiske så lenge. Vinden tar et ekstra tak og regnet kommer tyngre enn jeg kunne forestille meg. Det braker, buldrer. Det høres ut som at hele Middelhavet faller over oss.

På dette tidspunktet er jeg ikke redd for ulv lenger. Eller dyr. Ingenting. Jeg er redd for været, for det er kan man ikke sloss mot. Ja, jeg skulle faktisk sloss mot ulven. Hadde sett for meg alt. Ungen skulle jeg pakke i sekken min, og den skulle jeg ha på magen. Og den rosa kjøkkenkniven skulle jeg drepe ulven med.

Jeg sovner da regnet roer seg litt.

Og jeg våkner. Litt svett. Kontrollerer situasjonen. Sjekker kameraet. 03.30. Ok, det er bedre. Tiden går. Jeg lukker øynene, men ørene er på vakt. Det buldrer. Skikkelig. Det er verre enn jeg kan huske å ha hørt. Nå kommer det en tornado, det er jeg sikker på.

Et øyeblikk er dette det eneste som kan roe pulsen: Hvis vi dør nå, så er det meningen. Det er ikke noe jeg kan gjøre.

Jeg begynner å tenke på alle jeg har pratet med. Dama på cafeen. Mannen i resepsjonen. Paret vi møtte. Ingen nevnte noe om noen storm da vi skulle sove ute i telt. De ville visst om det, ville de ikke? Jeg var oppriktig redd for oss.

Sovner.

Det blinker. Jeg kjente det og så det selv om jeg hadde øynene lukket. Jeg teller. 1001, 1002, 1003, 1004 . . Jeg holder på lenge, men ingen brak. Det betyr at det ikke skjedde nært oss, det er langt unna. Stormen drar fra oss. Jenta sover. Det er klamt, for vi ligger tett. Jeg elsker denne jenta. Trykker henne til meg. Prater litt til henne mens hun sover. Sier alt jeg mener, slik at hun kan ta det inn i drømmeland. Hun sover tungt.

Skjermbilde 2015-07-28 kl. 13.12.58

Dag 5: Jeg våkner igjen. Sjekker klokka. 07.30. Det regner masse, men det er lyst. Takk, Gud. Takk, for lyset som gjør alt så mye bedre. Jeg tenker at neste gang det roer seg, da pakker vi sammen. En liten time senere er det rolig. Jeg sniker meg ut av posen og betrakter henne. Hun sover så sabla godt! Begynner å pakke mens hun våkner til. Flaks at ytterteltet står på egen hånd, slik at jeg kan pakke alt på tørr bakke. Innertelt og alt. Det siste vi tar er ytterteltet. Det er vått, og det er iskaldt.

Vi fryser, men vi har ull innerst. Jeg har fortalt jentungen at det vi blir våte og at det kan bli kaldt, men vel nede igjen skal vi drikke kakao.

Og se, se på denne jenta! Dette humøret kunne jeg kose meg med i over to timer ned igjen. Det var klissvått, vi var gjennomvåte opp til lårene. Likevel lo vi masse, det var så godt. Etter den natta hadde vi fått eventyr for mange dager. juli_bilferie_19Nede på Skinnarbu fikk vi låne dusjen på hotellet. I kjelleren. En skummel kjeller med et tomt basseng. Jenta ville ikke dusje, jeg kunne ikke klandre henne. Hun fikk på tørre klær og vi spiste frokost i restauranten. Den var like skummel med få gjester, men der var et par kjente fjes. Det eldre paret vi snakket med på veien opp satt og spiste. De har ikke sett oss, men jeg ser han på vei mot kaffen. Han ser meg.

– God morgen, ja, dere gikk ned igjen i går?

Mannen smilte og tenkte på været. Jeg forklarte at vi sov der og de fikk hakeslep. De hadde jo sett været, opplevd det fra hotellet og tenkt på oss. De var sikker på at vi dro ned igjen. Vi ble sittende og prate med disse to, lenge, mens vi spiste.

Da vi kjørte videre ble vi enige om å dra hjem. Bo hjemme i et par dager før turen skulle gå til rafting på Sjoa. Denne turen har jeg ikke bilder fra å dele, men det var også fantastisk. Vi var på familierafting ned Otta-elva. Jenta mi er steintøff. Hun elsker det selv når jeg trodde hun skulle besvime av sjokk blant ville bølger og plask. juli_bilferie_20Pokker heller, vi klarer oss fint vi. Trenger ingen mann for å gi datteren min et eventyr hun aldri skal glemme! Vi er et team, jeg og henne. Ingen tvil. Og dette er oppskriften på en perfekt ferie, forresten. 14 dager med tilstedeværelse.

Del
0 kommentarer
Trening og livsstil

Sommerpost 14/14

Publisert: 27. juli 2015
0 kommentarer

Innen jeg har kommet meg frem til post nummer 14, har jeg rukket å bli tom for bilder jeg ikke har brukt. Jeg fant frem et bildene som tidligere er brukt i mailene mine. Hvis du vil kjøre en øvelse som tar på kjernemuskulaturen (mage blant annet) og rumpa, så er denne fin. juli_dubai_28Singlett her (annonselenke). Tights Helly Hansen.


Still deg i planken og løft beinet som vist. 15 ganger, bytt bein, 15 ganger, pause ett minutt. Genta tre ganger, da har du kjørt fire serier når du er ferdig 😀

Håper jeg har flere lesere igjen på bloggen innen jeg er tilbake. I morgen er jeg tilbake med bilder og tekst fra en, forhåpentligvis, veldig unik ferie!


Physical fitness is not only one of the most important keys to a healthy body,
it is the basis of dynamic and creative intellectual activity.

Del
0 kommentarer
Blogg

Sommerpost 12/14

Publisert: 25. juli 2015
0 kommentarer

Noen av de siste snapsene jeg mottok før avreise. Nå er jeg snart tilbake igjen, tre dager til. Håper dere savner meg skikkelig masse, jeg har nok skrevet mye for hånd i dagboken min innen denne blir postet. Ler.

IMG_9613 kopier

Let your mind alone, and see what happens.

Del
0 kommentarer
Outfit Mamma&Baby

Sommerpost 11/14

Publisert: 24. juli 2015
0 kommentarer

 

Stop acting as if life is a rehearsal. Live this day as if it were your last. The past is over and gone. The future is not guaranteed.
juli_TinaModell_9Kjole her. Gulltatoveringer her. (adlinks)


Ferien er tiden vi har fått i gave fra landet vårt. Det finnes ingen unnskylding for å jobbe bort livet.

Del
0 kommentarer
Last inn flere
Blogglistenhits