Sårt å lese spørsmål fra lesere

Noen dager uten blogg nå, men tenkte å gjøre det godt igjen med litt spørsmål og svar. Det er mange spørsmål jeg dessverre ikke rekker å besvare, selv om jeg leser alt. Men nå har jeg prøvd å samle noen her. Det er mange som ønsker svar rundt livssituasjoner på Snapchat, og det er dessverre ikke alt jeg får svart på. Men noe, som muligens treffer flere, skal jeg klare å svare på.

Vil du flytte fra stedet du bor nå? Hva med ungen din? Er det ikke ustabilt for henne?

Mitt hjem er i meg. Mitt hjem er der jeg er. Og dette ønsker jeg å lære datteren min. Jeg har bodd over 20 ulike steder i livet mitt. Kanskje flere. Er jeg lei meg for det? Nei, overhodet ikke. Jeg har lært meg så mye, og den største lærdommen er at materialisme ikke er noe å ta til tårene for. Livet skjer nå. Hvorfor skal det være trygt og godt og det samme hver dag? Hver dag er jo livet, ikke alt samlet. Skal man spare opp til en pokal? Hva om dommedag er i morgen, da er alt over uansett da. Skulle man da gro fast en plass fordi man sparte huset til døden og økonomisk trygghet til barnebarna?

Nei, vi er rike her i verden, uansett. Menneskeheten har bare glemt hvordan den fungerer. Lykke er inne i oss. Og de mest fattige i verden, de er så mye mer lykkelig enn oss i Norge. Visste du det? Tingene gjør oss bare forvirret. Mye vil ha mer, uten å vite hvorfor. Det stopper aldri. Hvor er enden? Når er nok? Ingen vet, for det finnes ikke. Det er grunnen til at rike stjerner mister forstanden, ender opp med rus, selvmord, selvforakt. Det er så mange historier om nettopp det. Det hjelper ikke å ha en masse ting om du ikke har det bra med deg selv. Og hvis du har det bra med deg selv, så har du det bra uansett hvor du bor, eller hvordan du bor.

Hva tenker du om Bæ bæ lille lam-oppstyret? 

Vel. Det er lett og le av og tenke at det er helt skrullete å begynne i de trakte, men sannheten er der om man skal gå i dybden. Personlig synes jeg ikke den sangen er den verste, men heller «Kua mi, jeg takker deg. . .» Som i alle fall indikerer at vi drikker kumelk, som vi ikke trenger. Kalven drikker kumelk fra ku-puppen. Vi drikker brystmelk fra mennesker. Og så lenge vi ikke begynner å tenke selv, vil vi fortsette å tro at det er helt normalt – for melken er jo til salgs i butikken, er den ikke? Og vi stoler jo på at alt som er der stemmer?

Her frister det å dra inn Marihuana og Alkohol-debatten. Men det skal jeg spare meg for. 

Kan du skrive dine tanker rundt å date en totalt fremmes VS noen du kjenner til fra før?

Ja, det kan jeg. Å date noen man kjenner fra før kan ofte bli rart, men det kan også være forløsende hvis det har ligget i lufta lenge. Personlig synes jeg det er fantastisk å møte noen som jeg absolutt ikke deler noe med fra før, for da starter vi begge på blanke ark og blir kjent som vi er nå. Ikke med tanker om meninger som ligger der fra før. En annen ting som er kjipt med å date bekjente, er at man ofte deler venner. Om det skulle skjære seg helt, kanskje på en stygg måte, må ta du takle at vedkommende fremdeles er i kretsen din. Hvis du er rå på selvutvikling skal det gå fint, men for de aller fleste er det tøft.

Har du tips til å få venner? Jeg kan godt ta initiativ selv, men ender som regel aldri med å få samme initiativ tilbake. Jeg er 23 år og føler meg ensom på grunn av dette. 

Å få venner i voksen alder er noe av det beste som finnes. Men man må vite at det er tider og perioder for alt. Hvis du føler det er sånn nå, kanskje det er fordi du skal bruke mer tid på å få det bra med deg selv? En av fordelene med å utvikle seg selv, er at man kommer til et punkt hvor man ikke føler seg ensom. Ens eget selskap er fantastisk. Når du begynner å trives i eget selskap, vil flere bli tiltrukket av ditt nærvær også.

En annen ting du kan gjøre, er å oppsøke steder og sammenkomster hvor det er mennesker som deler interesser. Da er det lettere å connecte. Jeg ser dette i hvert eneste kull av teamjegliker, for eksempel, hvordan mennesker blir bestevenner fordi de har noe til felles. Der er som regel fellesnevneren at de ønsker å utvikle og utfordre seg selv.

Hvor mye skal man stole på rykter som man hører om andre? 

En ting er at man ikke skal høre på rykter, men gjøre opp sine egne meninger. En annen ting er: Hva er ryktene? Hvor mange er de? Er det advarsler? Hvis det er rykter som er ufarlig, kan man ta dem opp med vedkommende om man er i tvil. Hvis det er rykter som er direkte farlige (som resten av dette spørsmålet indikerte), så skal man være var.

Det er noe som heter at hvis du hører en ting mer enn tre ganger, så er det et tegn. Det kan være alt fra noe du skal styre unna, til noe du skal styre mot. F. eks, hvis noen tipser deg om en bok, fra flere hold, så vil det gi deg noe å lese den. Hvis flere enn ett mennesker advarer deg mot noen andre, så kan det være lurt å finne ut hvorfor disse ryktene i det hele tatt eksisterer.

Jeg har blitt utsatt for vold og kommer meg ikke ut av forholdet. Jeg synes synd på ham. Hvordan kommer jeg meg ut av forholdet? 

Dette er noe av det tristeste jeg kan lese. Jeg har selv erfart lignende situasjoner i mine yngre dager, og det er grusomt. Du må vite at du fortjener at alle er god mot deg. Du har ikke gjort noen ting som rettferdiggjør vold. Hvis noen utøver vold mot deg skal du komme deg vekk. Det handler om å ta vare på seg selv, og være glad i deg selv. Hvis du forblir i et forhold hvor du blir mishandler, betyr dette at du ikke er glad i deg selv. Du tillater at noen andre skader deg. Ergo, du velger å skade deg selv. Ville du latt din beste venn blitt utsatt for det samme? Neppe. Og det er et tegn du skal lytte til. Du skal ta vare på deg selv som om det var din beste venn. Dette har med alt å gjøre. Du tiltrekker deg mer av det du tillater deg selv. Om du anser deg selv som en god person, bevis det med å ta vare på deg selv. Dette er høyst alvorlig.

Er du lykkelig? 

Ja, jeg er lykkelig. Jeg har så klart dager jeg også, hvor jeg må minne meg selv på at jeg må ta vare på meg selv. Jeg må bremse ned. Ivrige Anette kan ta litt av til tider med jobb, og da blir mammarollen plutselig utfordrende. Og hvis jeg ikke har kontroll over ting jeg kan ha kontroll over, så føler jeg at jeg ikke strekker til. Det er den verste følelsen. og når den kommer føler jeg på dagen at hele verden raser. Jeg henter meg raskt inn igjen om jeg klarer å ta kontrollen over tankene mine. Jeg vet at den korteste veien til orden i kaoset er meditasjon. Når jeg mediterer får jeg en oversikt, lander og vet at det ikke er farlig. Det er bare livet. Disse små bagatellene er overhodet ikke noe å ta på seg en offer-rolle for. Og med små bagateller, så mener jeg å oppleve å telle kroner, velge å selge leiligheten man bor i, bytte jobb, være blakk. Det er ikke farlig. Det er bare livet.

Og når man kjenner på livet, så er man lykkelig. Virkelig.

 

Denne leiligheten har kjærlighet i hver centimeter.

I går hadde jeg Alessandra på besøk, og vi lagde som vanlig mat. Stemningen i bildene her beskriver godt hvor koselig det er her inne. Hvordan det er noen som virkelig bor her. I dag er det litt tommere. 9.30 kom en venninne av meg for å fotografere hele leiligheten. I morgen kommer takstmann. Neste helg er det visning. Dette skjer like raskt som jeg tenker. For to uker siden hadde jeg ingen tanker om å flytte. Nå kribler det i magen med tanke på at jeg skal videre.

I bildet på skjermen ser du bilder av stuen tatt for et år siden. Før plisségardinene kom opp. Etter det ommøblerte jeg og byttet på kunsten. Da så det slik ut. Nå har bildene funnet sin opprinnelse igjen. Det sorte bildet skal være over sofaen. De som kjøper burde nesten kjøpe bildene også. De er så fine her.

Alle fargene i leiligheten kan du se her. Badet i detaljer her. Og hvis du vil snoke i masse interiør kan du klikke deg inn her. Blar du til start kan du se den første leiligheten jeg pusset opp i Lørenskog. Denne ligger i Oslo. Perfekt med et par stopp med t-banen til sentrum, men også nært skog og mark.

Marika Mørkestøl ble jeg kjent med en gang i tiden da jeg hadde kontor og fotostudio. Vi satt i samme lokaler på Aleksander Kiellandplass. Jeg hadde jentungen som ennå var baby den gang. Marika driver med boligfoto og jeg synes det er litt fint at hun får ta bildene.

Balkongen er så fin. Ut mot skogen, ingen innsyn. Her er alle årstider tett på. Den ene siden i leiligheten har utsikt til kun grønt over alt, når det er sommer. Og nå, litt grått. Men fremdeles nydelig. Jeg elsker at skogen er rett utenfor.

Og baksiden er som å bo i andre etasje. Det er høyt. Så selv om jeg bor i første etasje har jeg kun ett vindu som er i nærheten, men det også er en halv etasje opp. Jeg hadde nok ikke likt meg hele nede på bakken. Andre etasje er perfekt synes jeg. Også liker jeg å bo i blokk. Selv om jeg så klart en dag vil bo i et hus med en gigantisk hage som gir mye mer jobb enn man skjønner at man får.

Og du lurer kanskje på, hvorfor jeg vil selge noe som er så fint, vakkert og perfekt? Jeg skal videre. Rett og slett. Og jeg skal lage noe nytt, som også er fint, vakkert og perfekt. Og den som kjøper dette verket, er heldig. Masse god energi er lagt inn mellom veggene her. <3

 

Skal jeg selge leiligheten?

Jeg merker hvordan jeg sjokkerer når jeg trekker på skuldrene og sier: «Jeg tror rett og slett at jeg selger leiligheten nå.» De som liker å ha det trygt og godt, forundrer seg og lurer på om jeg i det hele tatt tenker på ungen min. Men de som vet hva det betyr å satse, sier jeg skal kjøre på.

Jeg gjør dette av økonomiske grunner. For å satse må man tørre å faktisk satse. Det trengs store omveltninger for å komme seg videre til nye høyder. Mulig jeg faller, men jeg vet ikke før jeg prøver.

Sannheten er at det har vært tøft økonomisk ved siden av alt jeg driver med, og det er dyrt å bo alene her jeg bor nå. I går hadde jeg to meglere til å se på leiligheten. De vil kaste seg i det og føler det er bra med en visning før desember.

Ja, en uke før, på samme tid som oppstarten av teamjegliker Kull 8. Så hva er planen? Tja. Jeg kan selge, betale ned litt, kjøpe noe billigere. Jeg kan kjøpe noe og leie noe annet mens jeg pusser opp. Eller skyve overtakelsen slik at jeg rekker noe i mellomtiden. Det er mye jeg kan gjøre. Men tanken på at jeg skal det, er spennende.

Hva med jentungen? Det kuleste er at hun vil det selv. Ikke fordi hun ikke trives, men fordi det er spennende. Hun har flyttet flere ganger, og det har jeg også gjort hele livet. Jeg er vant til det, derfor gjør det meg ikke noe. Jeg elsker forandring. Forandring er en del av livet, og desto mer vi omfavner det, desto bedre tåler vi det.

Hjemmet mitt er i hjertet mitt. Jeg har ikke noen familie som bor opp i gata. Ingen i Oslo heller. Så klart må vi tenke på skole og sånt, men det går fint. Jeg pendlet fra den ene enden av Oslo, til den andre, i et og et halvt år. Dette kan jeg.

Jeg vet ikke om det skjer, eller hvordan det skjer. Jeg har ingen aning om hvor vi er om tre måneder. Det eneste jeg vet, er at vi skal teste markedet og se hvordan det går nå før jul. Om det ikke er tilfredstillende, venter vi til i februar. Jeg har lagt hjertet mitt i hver centimeter av denne leiligheten. Om du vil se mer interiør, klikk her.

Ved å gjøre dette, føler jeg i aller høyeste grad at jeg lever. Det er fint å ha det trygt og godt, men det er ikke det materialistiske som betyr noe. Om jeg eier, leier. Om jeg har en villa eller en leilighet. Det viktige er verdiene, reisen, holdningen til det. Og jeg og jentungen, vi er på eventyr sammen. Dessuten har jeg en leilighet jeg ønsker meg som jeg ikke har råd til. Og hvis jeg skal få råd til den, så må jeg gjøre noe smart med de kronene jeg har.

Så, til slutt. Vil du sniklese i boken min? Jeg har opprettet denne siden på Patreon, hvor jeg deler små avsnitt fra boken slik at du kan få innsikt og komme med tilbakemelding. Det koster kun 5 dollar i måneden (cirka 44 kroner), men jeg har lovet å komme med podcast når jeg har nok følgere her inne.

Hvis du ikke aner noe om boken min, sjekk ut bokloggen her. Jeg vet den ble veldig godt tatt imot. Start på første innlegg og les deg gjennom.

Dette er noe jeg gjør kun for meg selv, på siden av alt annet. Innerst i hjertet mitt ligger boken, og på denne måten kan jeg jobbe litt og litt videre på den. <3

 

Kun fire dager gammel

Mine beste dager på jobb. Hils på denne frøkna, bare fire dager gammel. Jeg tror som regel ikke annet enn at de sover under hele fotograferingen, men denne frøkna var lys våken hele tiden.  

Det er fullt mulig å booke nyfødt-foto i god tid. Jeg legger termin i kalenderen, og du opprettholder kontakten cirka en uke før med oppdateringer. Kontakt meg på gjerne via Facebooksiden min her.

 

Hvor mye rett har jeg i dette?

/Inneholder produktplassering

En lørdag uten planer. Helt perfekt. Sjonglert glatt mellom jobb, henge med venner og nyte tid for meg selv alene hjemme. Elsker bildene fra kvelden og synes det var veldig fint å dra frem fargene på denne måten i raw-format. Jeg elsker å jobbe med bilder og blir alltid litt glad i meg selv når jeg gir meg tiden til å fikse på dem som jeg selv synes er kult. Jeg kunne hatt dette på veggen. Av meg selv. Japp. Kanskje jeg skal gjøre nettopp det!

På det stedet jeg nå er i livet, kan jeg se meg selv bli eldre og visere enn før. Jeg kan se en kvinne, ikke en ung og naiv rampunge. Eller, jo, det kan jeg, men med mye mer livserfaring. Har jo med tiden lært meg hva det betyr å ha integritet. Fine linjer følger smilet mitt som jeg ofte har brukt, og det samme gjør de fine kråketærne som øynene mine bruker til å smile. Har også lært at det noen ganger er lurt å være litt realistisk. Men jeg slutter aldri å dagdrømme. Og noen ganger, ganske så ofte, så gjør jeg realitet av de dagdrømmene jeg får. Det er for meg å leve. På ordentlig.

I dag spiste vi på et sted som heter Foodie. Det er første gang jeg er her, og det kan så klart ikke sammenlignes med flotte ORO Restaurant som lå her før. Det var en av de fineste restaurantene jeg kjente til her i Oslo.

Man skulle tro det var natt da vi var her, men klokka var fire på dagen. Nå har mørketiden virkelig kommet for fullt, og det gjelder å ta var på seg og hverandre i de mørkere dagene. Det er faktisk veldig mange som ikke takler dette mørket like godt. Sannheten er at vi selv er ansvarlig for å finne livets lys (jeg hører en glorie-stemme i bakgrunnen mens jeg skriver. Sånn typ aaaaaa, du skjønner.. ), selv om det er mørkt på himmelen. Og kanskje det er litt vanskeligere å finne venner i mørket. Og noen ganger er det vanskelig å huske at man selv i det hele tatt kan gjøre noe med det. Men det kan du. Start med å smile til deg selv i speilet i ett minutt i strekk. Jeg lover glad-garanti.

Den garantien går ut på at jeg skal få deg til smile om du ikke klarer å smile selv. Det eneste du må gjøre er å fortsette å lese tekstene mine.

(annonselinker) Lindex har mange fine kjoler i høstkolleksjonen sin. Det er viktig å huske at man ikke må kjøpe seg nye klær hvis man ikke trenger. Jeg liker å inspirere og dele klær og antrekk med dere, men det er også viktig å være bevisst på at man ikke konsumerer klær helt unødvendig. Og de klærne man ikke trenger, de man ikke bruker, kan man selge videre eller gi til noen som oppriktig trenger det.

Det virker kanskje helt selvmotsigende at jeg skriver disse tingene, men nå er det nå sånn en gang at jeg lever av noe som kan bidra til den ene tingen, mens jeg brenner for den andre. Likevel prøver jeg å ha en viss balanse mellom fornuft og reklame. Jeg ønsker ikke å bidra til et ekstremt forhold til shopping. Selv tar jeg vare på klær i mange år og bruker dem hvis jeg elsker dem – selv om det ikke er på mote. Det er viktig å kjøpe klær for at man personlig liker å gå i det, ikke for å imponere andre eller tro at man blir mer sosial akseptert hvis man kler seg som andre. Vær deg som du liker å være deg.

Siden jeg nå en gang samarbeider med Lindex, vil jeg også dele at de har samarbeid med Fretex. Du kan på hvilken som helst Lindex, levere inn gamle klær til Fretex. Tror ikke det er like synlig som det burde være, men det er fine ord å spre blant venner.

Jeg personlig samarbeider med Lindex, fordi jeg vet de jobber for gode vilkår langt tilbake i all arbeidsprosess for klærne. Og at de lagde kolleksjoner som er mer bærekraftig under merket Sustainable Choice. (annonselink)

Jeg handler bevisst ikke på, for eksempel H&M, etter alle skandalene. Jeg tror mange glemmer slikt over natta, og jeg synes ikke så store kjeder fortjener å slippe så enkelt unna når de først har gjort en så fryktelig tabbe. Og det er ingen som har bedt meg om å skrive dette.

(annonselink) Denne kjolen finner du her. Fint og tidløst plagg som gjør det behagelig å puste dypt og riktig med magen. Jeg vil minne deg på å ta vare på deg selv, hvor enn du er.

Jeg vil minne deg på at du er fantastisk og at det er kun du selv som velger hvordan du føler deg blant andre. Om du føler deg dum, så er det mest sannsynlig fordi du er mer åpen og moden enn de andre, men ikke klarer å innse det. I stedet for gå videre og møte mennesker som setter pris på deg for den du er, velger du å være et sted hvor alt i deg sier at du skal forlate. Det er det som gjør vondt. Når du overser det kroppen prøver å fortelle deg. Husk at det er uhyre viktig å være din egen venn. Om du ikke lytter til deg selv og stoler på deg selv, hvordan kan du kalle deg for en venn?

Du må ta vare på deg selv, og noen ganger betyr det at du må forlate visse mennesker i livet ditt for å vokse i deg selv. Dette er ikke bare venner. Det kan være både familie og noen man har et dårlig forhold med. Det er ingen som kan endre andre mennesker. Du kan bare velge å ikke menge deg med dem. Alle har noe de skal lære i livet. Og noen blir såret fordi de selv har vært ubevisst over holdningen sin over lang tid, og derfor mistet de en venn. Men det er deres lekse i livet. Det vil også mest sannsynlig være noe som endrer synet på mye for den som blir etterlatt. Men det vil også være det som redder den andre. På den måten kan du se på det å avslutte et usunt forhold til en venn, som noe med kjærlighet. Forlat aldri noen i sinne, og aksepter at vennskapet er over, men vær også takknemlig for all den tiden dere har delt.

Lag deg en fin søndag og gjør noe fint – kun for deg selv. Tenn lys, ta en ansiktsmaske. Lag middag til deg selv? Sett på noe fin musikk som gjør at du koser deg hjemme. Rydd i de skuffene du skulle. Brett alle klærne på nytt i skapet, mens du nynner til god musikk. Vær med deg selv, ikke prat i telefonen, legg den vekk. Eller ring noen du skulle ha ringt, men aldri tatt deg tid til. Bare nyt og bygg et fantastisk vennskapet med deg selv.

Da blir det heller ikke kjedelig å brette klær og rydde i skapet, men koselig.

 

Morgenkos i Sylling

Jeg åpner øynene og ser rett inn i øynene på bestevenninna mi. Vi har sovet godt og lenge, begge to. Da alarmen på telefon hennes ringte litt tidligere, slo jeg den av uten å vekke henne. Jeg visste at hun trengte å sove. Jenta mi har hatt det tøft en periode og det er ingenting som føles bedre enn å kunne gi henne kjærlighet og ta litt vare på henne. Som å lage mat til henne i går kveld, som å lage en god kaffe til frokost.

Hun drar seg opp og jeg blir liggende litt til. Mens hun prater i telefonen setter hun seg ned og gnir på beina mine. Så sinnsykt deilig. Jeg kan ikke huske at noen har gjort det før. Dette er så fantastisk med oss, vi er flink med nærhet. Det er viktig det. Og man trenger ikke være kjærester for å gi nærhet. Det er viktig for alle mennesker. Om det er en god klem, en hånd på skulderen, eller en fotmassasje. Bare et stryk over ryggen kan gi et menneske mye kjærlig. Eldre eller yngre. Alle trenger nærhet.

Vi befinner oss i Sylling, langt i gokk. Hjemme hos Alessandra. Hun på sin mac, jeg på min. Vi har noen fine samtaler når vi er sammen, og noen ganger jobber vi litt mens vi er sammen. Elleve år har vi vært venninner. Fotografene. Jeg har ikke snakket så mye om akkurat den delen – hvor mye det betyr å ha en bestevenninne som også er fotograf. Det å forstå hverandres hverdag og hverandres kunst. Jeg elsker å vise henne mine bilder når jeg har tatt noe som betyr noe. Kanskje noe som de fleste ikke klarer å se, men som jeg vet hun ser. Og jeg visa vers.

Nå spiser vi noe hun har laget. Det er vårt andre måltid og vi skal snart komme oss avgårde. Hun på fotooppdrag i Drammen, jeg på toget hjem til Oslo. Dagens jobb går ut på å planlegge første samling med Kull 8. Jeg gleder meg så mye til dette reunionskullet med Teamjegliker. Hvis du ønsker tilbud for Kull 9 som starter i februar, burde du følge med på Black Friday-helgen!

 

Hvis du ikke elsker deg selv, hvorfor skal noen andre det?

/inneholder produktlenke

I dag har vi snakket mye om det å elske seg selv. Hvor viktig det er å elske seg selv – for å tiltrekke seg mennesker som også elsker seg selv. Hvis vi ikke har det bra i livet så tiltrekker vi oss mennesker som heller ikke har det bra. Likt tiltrekker likt, men det er aldeles ikke sikkert at man ser det. Ofte vet man ikke selv at man har issues med seg selv. Du og partneren har begge noe som ikke er bearbeidet og vipps – så er man i et forhold hvor det havner om å skylde på, ta på seg skylden, fyre opp, krangle og alltid ha noe som tar energi og gir en spenning man ikke skjønner man tar skade av. Om og om igjen, år etter år. Og mange kommer seg aldri ut av slike forhold.

(annonselink) Kjole HER.

(annonselink) Kjole HER.

Det er det samme med vennskap. Å være venn med seg selv. Hvis du ikke synes det er kult å være med deg, hvorfor skal noen andre det? Du må trives i ditt eget selskap. Når du trives i eget selskap, er det lettere for andre å trives i ditt selskap også. Det er nok den deiligste delen ved å bli vokse, så langt man er villig til å lære av feil og hendelser vel og merke.

Litt stillhet. Litt mer alenetid, litt med kjærlighet. Det er viktig å gjøre ting kun for deg selv. Lage te, tenne noen lys, lese i en bok. Kun for deg selv. Det er en fin pekepinn for å se om du har det bra innerst inn. Om du liker deg selv. I så tilfelle burde du klare å være i eget selskap uten å føle at du må flykte. Uten å chatte med noen, se på tv, eller prøve å finne avtaler.

De siste årene har jeg brukt mer tid enn noen sinne, på selvutvikling. Jeg lærer hele tiden noe nytt om jeg selv, og jeg blir glad når jeg finner noe nytt og jobbe med ved meg selv. Det betyr at jeg blir bedre. Jeg forbedrer meg selv og investerer tid og energi i å bli et bedre menneske. For andre og for meg.

Jeg har vært på retreat med Eckhart Tolle. Jeg har vært på Vipassana, et 10-dagers kurs i meditasjon, hvor vi mediterte i 10 timer hver dag. Jeg hadde ikke øyekontakt med noen. Jeg fikk ikke skrive, lese eller prate. Jeg hadde ingen mobil eller noen som helst kontakt med omverden. En reise som forandret meg til det bedre, og som var den viktigste opplevelsen jeg har hatt i mitt liv. Du kan lese om reisen min her.

For en tid siden bestemte jeg meg for å lage et selvutviklingskurs, og jeg har kommet i gang. Jeg vet mange lesere har ønsket seg dette. Kurset har en daglig video som guider deg gjennom kurset på 21 dager. Har du lyst å være en av de første som får beskjed om tilbudet? Jeg gir 70% på kurset til alle som melder seg på listen og ønsker å være den første til å prøve. Meld deg opp på listen her. Du vil motta mail straks kurset er klart.

Lag deg en fin dag 🙂

 

På besøk hos Pilotfrue og familien

/Inneholder produktlenker

Jeg elsker å være i Vollen hos Julianne, Ulrik, Severin, Stella og Ramp. Utsikten er fantastisk fin og huset er, ja, de fleste har vel sett hvordan det er her ute? Også er det deilig å sitte sammen med en blogger. Vi henger litt i sofaen, bytter på å kose med Severin, tar noen bilder, jobber side og side, spiser litt og koser oss.

(annonselenker) Øreringer HER. Genser HER.

Ulrik lager middag. Vi hadde noen seriøse samtaler sammen på vei hit. Han hentet meg før rushen hjemme. Det er så koselig når man blir hentet for å komme på besøk, da føler man seg ekstra ønsket! Vi snakket om nett-troll og hvordan noen mennesker går aktivt inn for å ødelegge for andre. Hvordan kvinneguiden eksisterer for annonseinntektene til tross for at den nærmest ødelegger livet for noen. Jeg har for lenge siden lært meg å ikke gå inn på sånt, for jeg vet det finnes stygge ting om meg. Og så klart, garantert ting som ikke stemmer helt. Det hadde vært deilig å stilt disse nett-trollene til veggs. Kanskje de forsvant om man så at de ble avslørt?

Det som Julianne og Ulrik har skapt sammen er beundringsverdig å se. Jeg og Julianne går langt tilbake. Til journalistskolen da jeg blogget for fullt, fotograferte og hadde en bitteliten jente med på skolen –  og vi fikk en crazy idé om å starte Ting Jeg Liker AS. Vi har opplevd mye. Jeg kjente også Ulrik fra før, og det var stas da de to fant kjærligheten sammen. Det var uten meg involvert vel og merke, så jeg kan ikke ta kred for den delen, dessverre.

Dagen i dag har gått til å være her, men jeg startet dagen på Elixia med yoga! Det var deilig, det. Har lenge følt at jeg burde gjøre det på grunn av ryggen, men har vært skeptisk til yoga der. Tenkte at det er veldig kommers. Men, jeg ble imponert. Det var avslappende og godt for hele meg. Det er deilig å være litt overalt når jeg har barnefri. Jeg blir kreativ av å være her.

For et lite øyeblikk siden fikk jeg mail fra en leser som har booket nyfødt-foto. Hun har akkurat født! Så jeg skal reise hjem til dem på fredag og ta bilder. Gjett om jeg gleder meg! Fotografere en som er knapt et par dager! Og i morgen skal jeg fotografere en på to uker. Heldig jeg som tok den fotograf-utdannelsen. Angrer ikke på den.

Lag en fin dag.

 

Den lange dagen som ga vondt i magen

/Inneholder produktlenke

Jeg våknet til synet av puta og lyset som kom fra ute. Jeg tenkte at klokka var en del, men jeg ville ikke opp ennå. Jeg gikk på do og tisset før jeg gravde meg ned på nytt. Jeg våknet litt etterpå det som skjedde først. Jeg lå der lenge og bare stirret i veggen. Tenkte på løftet jeg ga meg selv i går kveld da jeg slo av mobilen før jeg la meg.

I morgen, Anette, skal du stå opp og gå ut i skogen. Du skal ikke se på telefonen, du skal ikke se på dataen. Du skal ut i skogen, så skal du meditere.

Jeg gjorde som jeg hadde meg selv lovet og jeg gikk i den skogen og jeg synes det var nokså bra. Jeg gikk der i den grå fargen og jeg tenkte på at dette er det som er. Det er kroppen jeg går i og det er jorden jeg går på. Det trenger ikke være mer komplisert enn som så.

(annonselinker) Kjole HER. Kåpe HER.

Jeg kom hjem og jeg visste at jeg hadde to ting jeg gjøre måtte og skulle må. Jeg satt meg ned for å kanskje gjøre som så. Jeg skulle mail skrive til de som følger denne lesermailen. Om mine hemmeligheter og alt som egentlig foregår, men jeg tror tiden gikk til annet enn som så. Det ble heller å betale en regning og tenke på en plan. Sende noen mail og besvare enda flere.

Så kom hun for å hente meg.

Hun hadde stor mage, fordi hun er gravid. En babygutt på innsiden og hun selv med langt orange hår. En nydelig jente som har lest bloggen min i mange år. Jeg skulle henne fotografere, og hun gjorde det lett med å hente meg her hjemme. Så kjørte vi til Bogstadvannet og tok noen fine bilder. Høstbilder. Farger som kledde det orange håret og den fine høstfargen hun også hadde i kinnene og på kjolen. Jeg tenker det var fint det, og guttens navn skulle starte på M, det var bestemt.

Hun kjørte meg hjem og jeg ble sittende hjemme en stund og jobbe bittelitt. Noe grafisk design og noen mail igjen. Jeg pyntet meg så og kledde på meg de fineste skoene jeg har. Tenkte kanskje han kunne ta noen bilder av meg med det samme.

Så kom han for å hente meg.

Han hadde lue på og det var stille og rart i nesten hele turen med bilen. Jeg tenkte jeg kunne skåne noen for det, men jeg ville ikke prate og jeg angret egentlig på å sitte i bilen i det hele tatt. Jeg kunne tatt banen, men han skulle hente sine siste ting på hans eksistens i mitt liv, og jeg ville ikke gå for mye med heler på.

Bilturen var like lang som en flytur over dammen til USA. Minutter som timer. Timer som sverd i min egen selvrespekt. Jeg tenkte. Jeg har gitt så mye, men det kan bli borte om jeg bare lander i nå. Nået. Her er ingen historie. Ingen fortid. Bare tanker og ord jeg kan velge å ikke tenke på. Sverdet har rester av metaforisk blod. Blod som egentlig ikke er annet enn ubehag. Ubehag som drypper ned på gulvet i denne bilen. Snart går jeg ut av denne uendelige bilturen. Jeg lar både blod og sverd ligge, mens jeg drar med meg selvrespekten. Det kommer til å føles som et skjerf som henger fast i en dørsprekk mens bilen kjører videre. Så må jeg holde igjen mens han kjører avgårde. Nå øver jeg frem et smil. For han fortjener ikke å tro at jeg går ut av bilen med åpne sår som jeg må jobbe videre med. For det ville ikke være sant.

Jeg går avsted og tenker at nå må jeg skifte fokus. Inn i DNB sine lokaler møter jeg en venn. Jeg møter også hans forlovede som jeg fikk hilse på før første gang. Først ble det mye å snu tanker fra det ene til det andre og også skulle bli kjent med noen nye mennesker. Men så ble det nokså fint likevel.

Vi jobbet med presentasjonen min, som blir veldig viktig at jeg behersker innen kort tid. Vi jobbet i fire timer der nede i lokalene, der inne i det møterommet. Og jeg ble nokså klok, og nokså motivert.

Etterpå skulle jeg gå hjem og jeg hadde bare spist en smoothie etter at jeg gikk i skogen. Magen prøvde å si at den følte seg tom. Jeg kom på at jeg er ambassadør for Mind Your Body, som ligger på Oslo Sentralbanestasjon. De sendte meg en melding for noen dager siden og sa jeg måtte prøve den nye retten deres. Søtpotet, kikerter og curry. Jeg hentet to + en dessert. Jenta i butikken var koselig og snill og smilte masse. Jeg smilte også masse, men bare litt mer sliten enn henne akkurat da. Så gikk jeg ned i sluket til t-banen og satte meg på veien hjem. I farten gjennom tunnelen spiste jeg den herligste maten jeg har smakt på lenge.

Det er sant. Det var så godt. Og innen vi hadde passert Majorstuen så var den i magen min, hele maten. Den andre er til senere, men desserten spiste jeg da jeg kom inn døra hjemme.

Og da jeg kom inn hjemme og fikk spise dessert. Så deilig. Jeg tenkte da at jeg var glad for å være alene. Veldig glad.

Så tikket det inn en melding fra en som gjør meg veldig glad. Og det gjorde dagen sin det. Nå skal jeg se en episode av How I Met Your Mother. Nei, det skal jeg ikke. Det var Modern Family det het. Så mye ser jeg . . . men noen ganger, så er det godt å være ingen. Ikke for ofte. Men litt nå.

Kanskje jeg sender nyhetsbrev i morgen tidlig. God natt alle skatter der ute, som skal sove under stjernene på sin pute. Kanskje du ikke har pute. God natt til deg uten pute også.

 

Ikke heng ut mammaer om du ikke har barn selv

Den største rollen vi har i livet er som forelder. Det er en skikkelig vanskelig oppgave til tider, og vi må hver dag, hvert år, finne ut hvordan vi gjør det. Noen ganger føler man til og med at man starter helt på nytt. At noen – som ikke har barn – skal øse ut meninger om mammarollen, synes jeg er å rope om oppmerksomhet. Hvordan skal noen som ikke kan sette seg inn i rollen helt, fortelle hva som er rett eller galt?

Å ha tatt valget med å dele livet på denne måten, må man stå innenfor gjentatte ganger. Å blogge er et yrke hvor man må forsvare tittelen sin i det uendelige. Jeg er dritt lei av at alle blir dratt under en kam. At ordet «bloggere» skal kunne beskrive alle som blogger. Nei, det er så feil som det kan bli. Som mennesker flest er ulike, er også mennesker som blogger ulike.

Den evige debatten som bloggere endelige begynner å svare på. Jeg kan stå for det jeg gjør. Jeg har delt mammalivet i ni år. Jeg bestemte meg for å satse på bloggen min da jeg ble gravid i 2009. Det ga meg noe å dele. Til da hadde jeg blogget (siden august 2006) uten å vite hva jeg holdt på med. Jeg delte graviditeten og det var da bloggen min gikk til topps. Fra 300 til 12.000 lesere på seks måneder. Det var stort. Jeg fikk Dagbladet på kveldsbesøk da jeg satt med den lille babyen i armene mine, og jeg lot seher.no publisere et av de aller første bildene.

Jeg startet i en kommende bransje som svært få visste at var en bransje. Jeg var alenemamma allerede da hun var fem måneder, og det er ingen tvil om at bloggen hjalp meg mye økonomisk i den tiden. Dette var før jeg hadde noen kontrakt med noen, eller noen agent. Alt gjorde jeg selv, og det hjalp så klart på med en barnevogn på døra i det hele.

Jeg så på bloggen gjennom graviditeten som å dele tips og erfaringer, på godt og vondt. Ærlighet var alltid nøkkelen. Vise baksider som fremsider. Og etter at hun hadde kommet til verden, var det en hel rekke med ting å skrive om. Det var en ny verden som man ikke kan være forberedt på. Instinktet følger på og det skjer veldig mye med et menneske. Jeg delte mye, og i starten var jeg veldig nøye med å merke absolutt alle bilder så de ikke skulle bli misbrukt. Til slutt stoppet jeg med det. Jeg delte både videoer og bilder fra tilværelsen vår. For meg var det riktig. For meg ga det meg noe. Og som barn så er man der foreldrene er. Uansett yrker. Det finnes mye verre ting enn dette.

Med tiden vokser ungen og man stiller seg selv mange spørsmål. Skal man fjerne denne delen helt fra bloggen, skal man skåne barnet helt? Jeg har tenkt mye på dette. Jeg velger å dele ting en gang i blant, men ikke så ofte som før. Barn deler seg selv, de blir delt på Facebook, det er et evig virvar. Jeg kompenserer med null tv, ingen iPad, ingen mobil. Hos pappaen annenhver uke har hun tilgang til sånt.

Og så klart. Alle bloggere må bruke huet om de skal gjøre ting så riktig som mulig når det kommer til å eksponere privatlivet sitt. Men til dem som ikke gjør det – vit at det alltid er sårt å bli hengt ut for de valgene man tar når det kommer til mammarollen.

Jeg elsker ungen min mer enn noe annet. Jeg vil gi henne gode verdier. Kjærligheten vi har, og viser, til barna våre, er det som utgjør hvordan et barn blir. Jeg ser barn som aldri er eksponert i en blogg, men likevel er oversett av foreldrene og satt i et hjørne med en iPad fra morgen til kveld. Er ikke det verre enn å eksponere/ dele øyeblikk fra enkelte situasjoner med barna? Og hva er intensjonen bak det hele? Å spørre oss selv hvilken intensjon vi har bak det vi gjør, gir oss noen svar og bekreftelser på at vi er på riktig vei.

Da jeg var programleder på TV var jentungen bare to år. Det var masse medier som ønsket mye, men jeg sa nei til det meste. Jeg ville ikke ta med en toåring på Tusenfryd for å stille opp i en reportasje som ikke hadde noe med noe å gjøre. På lik linje som at jeg ikke ville stille opp i Se & Hør med bilder av meg selv på kirkegården hvor mamma er gravlagt. Det føltes ikke riktig for meg. Jeg ville heller ikke ha Dagbladet inn i stua den gang de ønsker å intervjue meg da jeg likevel var der ute i mediene.

Alt endrer seg hele tiden. Det eneste vi kan gjøre, er å stille oss selv spørsmål underveis om hva som er greit. Noe jeg gjorde for flere år siden, trenger ikke være riktig for meg i dag. Men alle steg og alle ting vi gjør, er en del av å være mennesker. Ingen har alle svarene. Og at det har blitt en trend å henge ut bloggere for det ene og det andre, fordi det genererer ekstra mange klikk, er en uting.

Jeg vil ikke dele privatlivet til ungen min. Hemmelighetene hennes. Og jeg vil heller ikke at bloggen min skal handle om henne. Den handler i hovedsak om det som skjer rundt meg, og hun er en stor del av det meste som angår meg. Og den handler om samspillet vårt, som jeg alltid jobber med, og som jeg vet kan inspirere andre.

Det er tøft å være mamma. Det er også tøft å være pappa. Det er ingen håndbok. Alle foreldre er ulike, og det er også disse barna som kommer til.

Her følger et gammelt klipp fra God Morgen Norge, hvor jeg skulle forsvare det at jeg blogget med ungen min. Journalisten som også gjestet, var beredt på å ta meg. Dette er en gammel debatt. Og la meg understreke at det ikke er min blogg de viser når de drar opp en blogg med bilder av barn som dusjer etcetera.

Jeg angrer ikke på noe. Og jeg tror jentungen kommer til å bli et fantastisk menneske som forstår hva som har skjedd i oppveksten. Det er jo noe hun vokser med, ikke noe hun plutselig våkner opp til. Og til sist så er det, som Jørgine nevner i dette innlegget, ikke bedre å vise frem barna sine på Facebook eller Instagram. Forskjellen er at vi har en blogg. Og det kanskje er flere som ser, og man må så klart spørre seg selv om man ønsker at barna skal bli gjenkjent hvor enn de går. For noen er skjebnen sånn. Dritt å vokse opp med en mammablogger, for folk kjenner meg igjen. Men på en annen side, så er det fryktelig mange andre måter å vokse opp på, som er langt verre.

Nøkkelen er kjærlighet. Og jeg vet at det er mange tusener mennesker som har blitt fascinert og inspirert av min reise. Meg og lillemor. Og det har vært en god venn for meg, å ha denne bloggen på reisen. Jeg har fått skrive og dele bilder, to ting jeg elsker. Og det sitter lengre inne enn bare det å være en blogger. Jeg har alltid skrevet dagbok, alltid tatt massevis av bilder. Og i dagens samfunn når barn virkelig er utsatt for press i sosiale medier, så kan det være godt for en mor eller to å lese hvordan noen andre løser det.

Og hvorfor deler jeg så mye mer enn akkurat det med å sponsede produkter? For å kritisere noen må man se hele bildet. Det handler om mer enn å bare bli sponset med produkter. Dette er en måte å leve på, og det er disse tingene man gjør for å generere inntekt. Det viktigste for en bloggers integritet er å stå for det man markedsfører. Kan man stå for produktet, så spiller det ingen rolle om det er et hårstrikk, en barnevogn eller annet.