Sunn middag innen 10 minutter

Maten jeg lager er 9 av 10 ganger – veldig enkel. Det er kanskje også grunnen til at jeg er litt sløv når det kommer til å dele rettene. Som at jeg tenker de ikke er nok arbeid til å dele. Men det er vel egentlig det vi ønsker når vi finner en oppskrift, eller hva?

Dette er bare et eksempel på en enkel rett, som gir deg masse god samvittighet og som virkelig kjennes godt for kroppen. Jeg elsker hvordan så lite kan utgjøre så mye –  når det kommer til smak.

Sett pastaen til kok og la stekepanna bli varm mens du kutter tofu i terninger. Stek tofu med ønsket krydder (jeg har salt, pepper og gurkemeie) mens du rasper gulrot i strimler rett i panna. Pastaen er ferdig, resten er ferdig. Tilsett litt ruccola og gresskarkjerner, topp med linfrøolje (f.eks) og kanskje litt himalayasalt?

Og hvis du lurer på om det er noe protein her, så er det 19 g protein per 100 g gresskarfrø. Og 8 g protein per 100 g tofu. Fusilli sin fullkornpasta har 14 gram protein per 100 gram. Det finnes massevis av protein i plantebasert kost.

Vel bekomme!

 

Frykten for at ungen blir ungdom

Man skulle tro at ei som har drevet med så mye mindfullness, alltid hadde kontroll. Det er ikke tilfellet. Mitt krypton er menn. Kjærlighet og tiltrekning og sånne følelser en evig romantiker (meg) craver, kan få et spikket skjema med system til å flyte rundt en selv. Dessuten har jeg ikke meditert som jeg skulle etter Vipassana. Det er greit. Akseptere det som er.

I går var jeg hos guruen min og mediterte. Høres det fjernt ut? Kan kalle han for meditasjons-coach også. Jeg landet i alle fall. Skjønte hvilken tiltak jeg må ta, og at jeg i dag må være alene.

Dette er hente meg selv-dagen. Komme tilbake til meg selv-dagen. Være snill mot meg selv-dagen.

Det har vært atter en visning her hjemme. Ser du forresten at sofaen er vekk? Den solgte jeg til noen som selger den videre, men vi har ikke fått inn en ny sofa ennå. Vi endte med å flytte senga til jentungen på stua (her var vi enige). Hennes seng består nå av noen esker med en madrass oppå. For visningens skyld. Hun sover i min seng. Og jeg må innrømme at det er umåtelig hyggelig å sove sammen. Nå fyller hun 10 år i år, så det er vel ikke lenge før det blir helt uaktuelt å kose med mamma. Jeg må også innrømme at jeg gruer meg til denne tiden. Jeg ser noen ganger bilder av henne som baby. Og jeg savner det.

Jeg er i en tid hvor jeg enten vil ha flere barn, eller ikke ha noen flere. Snart er hun stor nok til at jeg kan spre vingene å fly jorden rundt om jeg vil. Det er noe befriende med det også. Kanskje jeg kan stikke av når hun kommer i ungdomstiden som jeg gruer meg til. Om hun blir som meg – så blir hun vrang. Jeg prøver å lære fra min egen tid. Tenke på alle de vanskelige tidene jeg hadde uten forståelse fra de voksne. Der vil jeg gjøre det annerledes. Jeg vil være den som lytter og er en så god venn at jeg slipper å lure på hva som skjer.

Leiligheten har ikke blitt solgt. Jeg tar det likevel med ro. Kanskje det er meningen at jeg skal oppleve å bo lengre et sted. Har flyttet innen to år, alltid. Nå tikker vi mot 2,5 år snart. Så hva gjør jeg for å holde roen? Jeg må male. Jeg tror det sorte kjøkkenet må forsvinne. Jeg trenger å fornye noe. Nytt kjøkkenbord vil jeg også ha. Jeg hadde funnet et. . på finn. . men så ikke at vedkommende bodde i Trondheim. Det blir litt lang reise for et enkelt, brukt spisebord.

På alenedager er det enkel mat på menyen. Det ofte er enkel mat. I dag har jeg kokt spinat-tagliatelle og stekt tofu. Stekt med gurkemeie-krydder og pepper. For ekstra smak har jeg toppet med litt soyasaus.

Dagen min startet med en lang gåtur i skogen, etter å ha vasket og ryddet hjemme. Mobilen er i flymodus og Sam Smith synger og lager stemning. Dagens resterende gjøremål er å meditere, komme meg på trening, reise hjem igjen og skrive. Det er også en gjeng med teamjegliker-medlem som venter på formbildene sine. Det skal jeg også fikse i dag. Det er godt å være utilgjengelig for andre og lande i sin egen energi. Og veldig viktig. I uken som har vært har jeg vært så mentalt ustabil – og jeg vet at alt blir bedre når jeg mediterer. Meditasjon er nøkkelen for å drive med mye og ha ro innvendig på samme tid.

Jeg er ikke helt alene i dag. Kiara er her. Denne lille vennen vår har ikke hatt det helt greit i det siste. Hun har et sår på ryggen som hun stadig slikker opp, og vi endte opp med en krage eller en body fra dyrelegen. Dessverre er det ingen av disse tingene som faller i smak hos denne aktive katten. Det ble rett og slett for smertefullt å se på. Jentungen var helt fra seg når hun så hvordan Kiara prøvde å hoppe bakover for å komme seg ut av den.

Vår løsning er barneklærne til jenta. De aller første. De har vært til dukkene, men nå har Kiara fått eget klesskap. Vi har blitt så vant til å se henne med disse klærne nå at hun ser rar ut uten dem! I tillegg går hun på Pencilin grunnet nesen. Den har hun slitt med frem og tilbake siden fødsel. Det går som regel over av seg selv. Om sommeren er hun fin, og jeg tror det er fordi at hun er ute i naturen.

 

Har du blitt ghostet?

Dette er et viktig tema, i dagens samfunn. Jeg skal ikke skrive dette i bitterhet, men lærdom. For litt siden opplevde jeg å bli ghostet. En følelse jeg aldri har vært borti tidligere. Av nysgjerrighet har jeg prøvd å virkelig grave i denne hendelsen for å forstå om det faktisk er dette som er ghosting. Tidligere trodde jeg at det var når noen bare fortsetter å følge med på hva du driver med, men det er heller det at man forsvinner – som er spøkelse.

Om vedkommende leser dette, bra. Jeg ønsker at noen der ute skal ta lærdom i det, for det er ikke sånn vi skal lære oss å behandle hverandre. Det er ikke greit. Jeg kunne avsluttet det på et tidligere tidspunkt enn jeg gjorde, men nysgjerrigheten min tok overhånd. Muligens egoet også. Det gikk fra en innbilt eller usunn forelskelse, til en desperat dialog som ble mer som et spill. Hvilken knapper skal jeg trykke på for å få respons?

Det kunne se ut som at jeg var perfekt når det passet i timeplanen hans, på hans primisser (for mine har jo ingen verdi), og når jeg var kul og morsom. Ikke seriøst eller lei meg. For å snakke om følelsene var bare å drite i. Konfliktsky. Mye eldre enn meg, men likevel livredd for å prate eller si ting som de er.

Og det vonde opp i dette var ikke det at det ikke blir noe. Det er det å ikke få vite at det blir noe. Det skjer ingenting, men du er satt på vent. Som om at det skal bli noe. Dialogene tilsier at du er fuckings queen. Noe spesielt og nydelig. Og likevel får du ikke respekten du fortjener å få. Og noe med denne oppførselen trigger noe i deg – som gjør deg litt rådvill.

Mannen jeg møtte sa alt jeg ville høre. Bokstavelig talt. Alt jeg kunne forestilt meg i en mann, fikk jeg presentert på et sølvfat. Fra hverdag, vaner og kos, til business, meninger og helse. Alt. Og den magnetiske tiltrekningen. Den helt ubeskrivelige bølgelengden som ga følelsen av at Universet har fikset det.

Nå skjer det man har ventet på. Litt sånn. Veldig intens. Det skjedde raskt. Ordene tegnet bilder raskere enn klokken rakk å tikke. Det var himmel servert på hav, uten noe i mellom.

Det neste som skjer er avtaler som ikke blir holdt. Det at «jeg ringer deg i kveld«, ble til stillhet. Og hvis jeg påpekte at det ikke var greit, fikk jeg kvasse svar som skulle insinuere meg som en dust. Som at: «Jeg kan ikke hoppe bare du sier hopp.»

Jeg ba ikke noen om å hoppe. Jeg bare.  . forholder meg til det vi sier til hverandre. Alltid. For en avtale er en avtale. Og det er min tid. I mitt liv. Og jeg er trofast mot tiden jeg setter av til sånt. Om du skjønner? Jeg kanskje til og med gleder meg. Så fra å sitte i en sofa og være tålmodig. I opp til fire timer. Uten at noen kommer eller at noen møter opp, så får jeg plutselig beskjed om at jeg krever for mye. Men. . jeg bestilte jo akkurat mat, som du sa du likte, som du skulle komme å spise . . 

Det er ikke greit.

Dette skjedde så raskt, men fra dette – til unnskyld og tårer i øyenkroken – gikk det i loop. Jeg fikk høre at jeg var noe helt eget, noe han faktisk kunne dele livet med, involvere familien med. Jeg gransket min atferd og tenkte at det var jeg som ikke ga rom til at ting skulle falle naturlig, men det at «jeg ringer deg etterpå«, ble atter en gang til stillhet.

En oppførsel som driver noen til vannvidd. Som aldri lar deg avslutte det, eller gir deg en avslutning. Det er feighet. For hva hadde vel vært enklere enn å si: Dette funker ikke. 

Gjør det ikke? Nei, ok. Det er greit. Takk for at jeg fikk vite det. 

Det fikk jeg aldri vite. Bare stillhet mellom hver gang. Og korte svar når jeg desperat ville ha en dialog. Fordi jeg liker å vite, jeg liker kommunikasjon og jeg har aldri opplevd et tilfelle som dette. Kanskje det ikke er ment på den måten, fordi at man ikke skjønner hva man driver med. Men jeg er sikker på at hvis man hadde hatt dialog med ett menneske, så hadde man klart å ha en fair dialog. Jeg tror utvalget og menyen vi har over dater i denne tiden, er overflødig. Så overflødig at man glemmer at disse menneskene man sveiper seg gjennom og av og til møter, det er mennesker.

Så overflødig at noen tillater seg å si hva som helst til et annet menneske. Si alle de tingene de har «lært» seg at funker. Kanskje jeg er lett å lese. Og ja, jeg blir kvalm av å tenke på at noe av det første han sa, med et smil, var: Du er som en åpen bok.

Hver gang man åpner en sms og driter i å svare. Jeg tror man glemmer at det er noen med følelser som sitter i den andre enden. Driter i å respondere. Men kanskje, av og til, responderer litt. Bare for å holde noen på gress. Bare for å ikke lukke døren helt.

Så hva kan man lære av det? Jeg tenker at det er greit å si fra, i håp om at vedkommende forstår hva han eller hun driver med. Eller bare for å få det ut, få det sagt. Følelsene til andre skal aldri være vår sikkerhet for å «ikke føle oss alene». Det er en forferdelig følelse å ikke vite hva man egentlig er for noe. Og det er noe som også skaper en slags desperasjon hos andre.

Hvis man er den som blir ghostet er det vanskelig å se det fra avstand. Men sannheten er jo enkel, og den kan komme frem hvis du stiller deg selv noen enkle spørsmål:

Vil du ha noen som får deg til å føle deg som dette? 
Hadde du oppført deg sånn mot en venn?
Vil du være sammen med noen som er i stand til å behandle andre på en slik måte?

Og med disse svarene blir det kanskje enklere å gi slipp. Det er jo ikke noe å være lei seg for engang, ikke sant? Du kan være lei deg for at du ikke så det, men ikke vær det. Vær heller glad for at du har lært noe nytt. Vær sterk og minn deg selv på at det ikke er noe du vil ha i livet ditt. Skriv ned de vonde følelsene, slik at egoet ditt ikke lurer deg med det fine bildet du har tegnet av dere i hodet ditt. Det er bare et bilde.

Et farlig, farlig bilde. 

Og for å minne deg på at det er et bilde. Kjenn på følelsen du nå sitter med, og sammenlign det med bilder du har i hodet. Det er en stor avstand fra de to følelsene, ikke sant?

Vær tilstede i deg selv akkurat nå, så slipper det raskere taket. Les det du har skrevet ned, hver gang du glemmer. For det er det vi gjør. Vi glemmer ofte det vonde, og maler fine bilder som er enklere å tenke på. Og smerten kommer fra nettopp det. At virkeligheten, det matcher ikke bildet vi har tegnet.

 

Singellivet, kjærestesavnet og datingen

Solen gjør noe med alt, gjør den ikke? Jeg kan sverge til endorfiner fra intet da jeg spaserte oppover Bogstadveien i dag. Det har vært gråere enn noen sinne i min vinter, og jeg tror det er fordi at jeg ikke har reist. Alltid reiser jeg et eller annet sted i løpet av denne tiden, men denne vinteren har jeg vært hjemme i kulden. Vi kan ikke være skapt for dette. Jeg tror det er meningen at vi skal trekke sørover!

Savnet etter en kjæreste har vært litt ekstra sterkt i vinter. Fra forelskelse til usikkerhet til det å være hektet på noe som ikke er bra. Fra all den kjærlighetssorgen jeg har i arkivet, til svik, lærdom, erfaring, dumhet. Fra å være naiv til å lære, fra å ikke lære til å betale. Fra å forstå at karma er en reell greie.

Jeg vet at jeg vil ha et forhold. Ikke til enhver pris. Det skal være bra. Det skal være det jeg har gått gjennom ild og vann for. Ild og vann. . Så klisje? Du skjønner hva jeg mener? Altså, når jeg har kysset så mange frosker som jeg har, er det helt uaktuelt å slå seg til ro med noe helt OK. Det skal være bra. Fyrverkeri og trygghet i samme pakke. Gjensidig respekt. Humor. Åpent sinn. Og en veldig stor dose av «jeg gir faen i hva andre synes så lenge jeg er snill og god».

Menn. De kommer i alle fasonger. Jeg elsker menn. Ingen problem å si det. Man lærer seg en hel del om dem. De eldre kan på mange måter være litt mer skadet. Mest sannsynlig mer ekte også, men desto mer forsiktig. For de har også lært. Jeg lærer mye, men jeg er liksom ikke redd for å prøve igjen.

Evig romantiker. Noe sånt.

(annonselink) Genser fra Lindex HER.

Leiligheten min har hatt seks visninger, men den er ennå ikke solgt. Merkelig med det. Kanskje det er meningen at jeg skal bli? Det er litt slitsomt med visninger. Jeg drømmer om en to-roms på Majorstuen. Eller kanskje jeg blir boende lenge nok til å at ting faller på plass med drømmemannen?

Er det drømmemannen jeg nå har funnet? Jeg deler alt på patreon. Litt drama blir det, men fader for en deilig utblåsning det er å dele alt der inne. Litt tryggere blant et mindre publikum.

 

Fotoshoot og venninnetid i Vollen!

I dag er jeg hos Julianne og leker med foto. Vi begge trengte påfyll av bilder til bildebanken, slik at vi har noe å komme med når vi skal poste innlegg. Man skulle tro det var en enkel sak å ta bilder, men noen ganger er det kjekt med hjelp. Deilig å bli sminket også. I dag føler jeg meg bra! Endelig. Nå skal jeg være frisk for alltid!

I går var det potensiell budrunde på leiligheten etter visning søndag. Ingen bud. Jeg begynner å ta det som et tegn på at jeg skal bli boende? Det er jo ikke noe i veien med leiligheten. Den er strøken. Og alle visningene har folk og mange på liste. Men de kjører på med enda en visning til helgen. Det får være den siste, tenker jeg. Aldri bodd så lenge et sted. Jeg er en nomade, vant til å flytte ofte. Vant til forandring. Hatt det slik hele livet, vanskelig å endre. Jeg elsker forandring.

(annonselink) Jumpsuits HER.
Fant ikke denne, men fader de har mange andre der!

Av en eller annen grunn fikk jeg noen vibes fra en gammel shoot. Sjekk ut dette innlegget og se hvordan jeg så ut for åtte (!!) år siden.

Sminken er fikset av Christiane. Yeah!

Under ser dere et av bildene jeg har tatt av Julianne. Jeg elsker dette bildet. Resten av bildene kommer vel i løpet av de neste dagene på bloggen hennes. Vi fikk også fikset henne en ny header, det var på tide!

Vi skal sitte her og jobbe noen timer. Det er så deilig å ha venninner man kan sitte og jobbe med. Litt prat, litt latter, litt babykos. Og mye jobb. Det er ensomt å være selvstendig til tider!

 

Strekker du til?

I kjent Anette-stil har jeg så klart ikke bare et ærend på agendaen i helgen. Jeg har jentungen, samling med teamjegliker, og jeg har visning hjemme. Visning er ikke bare, bare. Man skal jo rense kåken som om man ikke bor der, eller hva? Og dette er min sjette visning. Jeg orker ikke legge noe til tilfeldighetene. Hun som skulle komme å vaske er syk. Derfor var jeg våken til 03.00 i natt og ryddet og vasket. Mulig jeg fikk litt støv til tann, men jeg tok grundig for meg alle rom. Håper bare ingen åpner skuffer eller skap, de har nemlig fått litt ekstra påfyll.

Nå skal jeg rett til Oslo Bokseklubb. Vi starter dagen der, før vi reiser opp til Avancia på Skedsmokorset. Teamjegliker sin siste samling med Christian som coach. Vi har tatt et valg om å gå litt ulike veier. Han fortsetter med konkurranser, jeg prøver meg uten. Om det er riktig vil tiden vise, men jeg har lenge følt at jeg vil jobbe med livsstil uten konkurransedelen. Dette etter å ha sett hvor mange prosent som ønsker å gå på scenen, av alle som har vært med. Og fordi at alle ikke er like mentalt klare for å stille, selv om de tror det. Og etter mange runder med dette, trenger jeg vel et avbrekk fra det miljøet. Jeg trenger i alle fall å vite hva teamjegliker er uten scenen.

Jeg fikk noen kommentarer på Snap i går. Veldig fine. Og noen lurte på mitt fravær. Fraværet mitt i SOME kan skyldes min tilstedeværelse ellers i livet. Jeg skal ikke forsvinne, misforstå meg rett. Jeg har bare perioder hvor jeg er litt mer et annet sted. Nå har det vært mye sykdom, jeg har hatt to samlinger to helger på rad – og jeg prøver å selge denne kåken. Noen ganger blir det mange ting å skrive på.

Og til mine patreons! Det kommer oppdatering i kveld. Glad dere spent følger med på dette kjærlighetslivet. Og jeg elsker å dele det med dere. Det er mye lærdom i kjærlighetsdramaet, er det ikke? 😉

Lag en fin dag!

 

Fantastisk oppstart med Teamjegliker Kull 9

I helgen startet teamjegliker på en ny epoke. Et helt nytt kull hvor ingen har som mål å konkurrere i fitness, men heller konkurrere mot seg selv. Mentalt og fysisk. Jeg hadde en fin knippe med jenter fra Kull 8 som stilte opp for å spre litt glede.

Nye teamjegliker har en ny coach. Biah Quiles. Biah spiser vegansk og har spesialisert seg på veganske dietter, men hun lager også vanlige dietter som inneholder kjøtt. Medlemmene står fritt til å velge.

På samling ble vi sponset med mat fra Mind The Body. Herlig pausemat!

På lørdag var også Marius Rygg med, for å fortelle litt mer om det som skjer på innsiden av kroppen – i musklene.

Biah hadde gjennomgang av bevegelse og holdning.

Alle bildene over dette avsnittet, er tatt av @victoriasinfoto. Alle bilder under er tatt av @c_ingebrigsten

På søndag hadde jentene individuelle samtaler med coachen. Vi tok de aller første formbildene og sponsorene våre var innom med gaver. Denne herlige gutten hadde det siste foredraget. Simen Almås. En fantastisk gutt som har smakt på livets harde utfordringer. Virkelig.

Og det viktigste budskapet er jo så klart nettopp det – å leve videre og ta vare på alle øyeblikkene. Være tilstede. Se hvor fint alt er, hele tiden. Vi trenger ikke å vente på noe for å ha det fint. Det er fint, over alt. Vi må bare se det.

Vil du shoppe hos sponsorene våre? Hos proteinfabrikken.no får du alle PF-produkter med 15% rabatt ved å bruke kode PF15.

Hos karma.no får du 15% på alt, uansett førpris og tilbud, med kode TJL.

Og dette var vel samlingens siste bilde. Jeg var syk og i dårlig form hele helgen, men man holder ut når man må. Hvis man driver med ting som dette, så er det ikke rom for å være syk. Man kan liksom ikke bare avlyse alt. Heller ei sette inn noen andre. .

Teamjegliker Kull 9 er i gang. Kull 8 ruller og går, og de har samling denne helgen. To helger på rad. Det har jeg ikke gjort siden kull 4, da vi hadde delt kullet i to deler! Det er lærdom i alt man gjør, hvis man klarer å ta den til seg. 😉

Det er torsdag.. jeg begynner å bli litt bedre. Ikke helt frisk, men jeg må bevege meg nå. Skal komme meg på gymmet og kjøre gjennom hele kroppen. Kjenne litt adrenalin og spise masse vitaminer etterpå. Også er det greit å få litt dagslys i løpet av dagen.

 

Wonderwoman og meg

/Inneholder annonselenker

Nå er jeg faktisk dritt lei av å være syk. Tror aldri jeg har vært syk som i vinter. Først fikk jeg en heavy influensa som holdt meg syk i hele desember. Fucking hele desember. Sorry språket, men det er sånn det føles. Jeg hadde så mye jeg skulle, og hver gang jeg trodde jeg ble frisk, så ble jeg verre. Så sto jeg på slalåm forrige uke, med jentungen, Linni og Dennis. Og dagen etter – sjuk. Jeg tenker at dette er en forkjølelse. Noe lettere. I dag tok jeg på treningsklær for å føle meg litt sporty. Jeg har ikke trent.

(annonselink) Tights fra Proteinfabrikken.no HER.

(annonselink) På iljøvennlig plaster som rask brytes ned i naturen. har de så mye sunt, godt og fint! Ønsket meg en bambusbørste en stund. Ikke bare miljøvennlig, men også mye finere enn mine tidligere plastikkbørster. Den lille boksen inneholder plaster. Miljøvennlig plaster som rask brytes ned i naturen. Ting man ikke tenker på, sant? Jeg visste ikke at de fantes før jeg fant dem i denne nettbutikken. Hvis du bruker kode veganteam får du 10% på alt i butikken. Legg det inn under «min side» én gang, så ligger den inne.

(annonselink) Jakke fra proteinfabrikken.no HER.

Meg og Wonderwoman-koppen min gjør oss klar for trening. Ikke i dag. I morgen. Nå er det på tide å komme seg i gang igjen. I helgen som var hadde vi oppstart med Kull 9. Det gikk kjempebra! Deilig å endelig ha startet på det jeg lenge har planlagt. Og nå til helgen er det samling med Kull 8. Det er første gang jeg har to kull som overlapper hverandre. Kull 8 har jenter som skal på scenen. Kull 9 har både jenter og gutter som ønsker å endre livsstilen sin. I alle aldre. Jeg liker det.

Jeg har sett litt i tidligere blogginnlegg. Mine egne. Da jeg stilte i fitness. Tiden før. Og etter. Hvordan jeg så ut. Og ja, jeg blir motivert. Det er spesielt at en tidligere meg kan motivere meg. Er det ikke?

I morgen skal vi trene. Sant? Du også! Opp og hopp, opp i ringa!

 

Lysere tider

Alle valgene vi tar leder til hvordan vi har det med oss selv. Og i dag tok jeg et valg som gjorde meg lettere. Visste det måtte komme, og jeg gjorde det. Spiller ikke så stor rolle hva det var, men jeg er glad jeg gjorde det. For valget grunnet i at jeg tar vare på meg selv.

Jeg ble henta av Lisbeth i dag, som hjelper meg å ta vare på huden. Prøvde noe nytt, dermapen. Jeg skal lage et eget innlegg om akkurat det. Vet ikke når. Nå er det Kull 9 som står for tur. Jeg gleder meg!

Hjemme har vi fått hentet sofaen. De som hentet den, de selger sofaer på finn.no, som de renser og fikser på. Ja, til gjenbruk. Sant? Jeg så på så mange sofaer, og det var nesten, men jeg klarte ikke å finne den jeg ville ha. Anbefaler likevel å sjekke ut Hjemkjørte møbler – med fokus på gjenbruk. Hvis du finner en sofa, eller en hvitevare, så kjører de det hjem til deg. Det gjelder nok bare i Oslo omegn ennå.

Frem til vår nye sofa kommer, sitter vi på gulvet. Eller, på en madrass. Koselig det. I dag satt vi her og spiste spaghetti og så på Kjendisfarmen. Har du sett det? Forkastelig hvordan de holdt på med den kaninen? Skjønner at den er død, men synes det er helt idiotisk oppførsel. Han har nok fått høre det nok ganger. Nok til å forstå at man ikke gjør sånn? Jeg håper det.

I dag skulle jeg vært på premierefesten til Sophie Elises Verden. Så stolt av alt hun får til. Jeg er litt uggen i formen og må dessverre spare meg. På lørdag skal jeg holde foredrag og ta imot et helt nytt kull! Tenk, kull 9. NI! Det er så mange det. Litt stolt av endringene som har skjedd og retningen det tar. Jeg har skrevet et innlegg på Facebooksiden til teamjegliker, om forandringene. Les her og følg oss på Facebook!

Takk for alle tilbakemeldinger på abort-innlegget. Jeg skrev det ikke for å angripe noen. Jeg skrev det for at vi kan tenke litt mer. Kanskje hjelpe noen å tenke før noe så unødvendig må skje? For hvis det kan unngåes, så er det vel unødvendig? Og til alle som blir såret og truffet og synes det er helt dramatisk at jeg tar opp dette: Var det ikke en tøff prosess å gå gjennom? Hvis du kan hjelpe andre til å unngå den prosessen, er du ikke enig i at det er fint?

Noen skrev at jeg rippet opp i gammel bagasje som gjorde at livet ble helt uutholdelig igjen, etter at de endelig hadde det bra. Da tenker jeg at det finnes mer enn mine ord i min blogg som kan gjøre det. Vi må ta ansvar for egne liv. Det er viktig.

Nå skal jeg prøve å meditere, så sove. Vet ikke om jeg orker i grunn. Føler meg grillet i ansiktet etter den behandlingen. Ansiktet er stramt. Som om at jeg har tatt botox. Men det har jeg ikke.

Lag en fin helg. Jeg skal se om jeg får skrevet litt i morgen også. I dag ble jeg nemlig sittende i en del gamle innlegg, og da savnet jeg litt å ha denne ustanselige kontakten som jeg hadde med leserne mine. Jeg har jo tatt litt mer avstand nå. Kanskje jeg verner litt mer om privatlivet? Ikke helt sånn heller. Jeg tror kanskje jeg bare fokuserer meg på å være tilstede. Og jeg nyter det at jeg har et liv utenfor dette. Utenfor sosiale medier. Det er viktig.

Nå skal jeg slutte å skrive. Akkurat nå. Ler. Litt. Inni meg.

PS: Har du hørt det nye albumet til Backstreet Boys? Lytt på DNA her. Shit. Jeg hører på repeat. Stoked!

 

Designerkjoler, nytt kull og naturlig hår

Det er de verste innleggene egentlig. De som kommer til bare for at man føler at man burde skrive. Eller oppdatere. Men jeg vil oppdatere. Jeg har bare ikke noe sånn superkonkret å komme med. Jeg kan gjerne fortelle hva som skjer i disse dager, det kan jeg.

Håret mitt er mørkere, og det er min hårfarge. Jeg passer ikke så godt med mørkt hår når jeg farger det mørkt, men prøver la mitt vokse ut. Min egen farge må jeg da passe til. Ler. Når hadde jeg min egen farge sånn helt på ekte? Tror jeg var 12 år da jeg startet å farge det med rød glansvask. . Så får vi se om jeg har tålmodighet til dette. I morgen

Til helgen har vi oppstart i Teamjegliker Kull 9. Et nytt kull, med en ny coach. Jeg får presentere alt det når jeg har relevante bilder i helgen. Men dette er altså det første kullet hvor vi ikke fokuserer på fitness-konkurranse. Så kan likevel de som senere vil stille, gjøre det, men så må de først gjennom et kull hvor de ikke har det fokuset.

Jeg tror det er fint å lære seg å kjenne seg selv og kroppen sin før man kaster seg inn i fitness-miljøet. Har jeg noe jeg skulle sagt? Tja, jeg har sendt en haug med debutanter på scenen og jeg har vitnet til mestringsfølelse og det motsatte. Noen tåler det – andre ikke. Og hvordan skal man egentlig vite hvem som tåler det?

Det vises jo egentlig ikke før mot slutten. Eller etterpå. Og der har jeg sett det meste.

Jeg har vært hos Undorn i dag. Det ligger i Bogstadveien. Jeg og Karina jobber sammen med foto. Jeg fotograferer henne og kolleksjonene hennes. Du kan se masse bilder Undorn sin Instagram-konto.

Prøvde flere kjoler i dag. Du kan se hva hun har online her.

Elsker dette settet. Og jeg liker det meste Karina lager. Karina er ekte. Jeg liker det. Ekte mennesker!

Katten ligger og maler ved siden av meg. Jenta sover. Radioen durer på P7 Klem. Jeg elsker alt ved den kanalen, unntatt reklamen. Men har bitt meg gjennom noen runder nå fordi de har spilt så mye bra. Jeg sitter og reflekterer litt over livet. Det er så mye fint rundt meg. Livet er fint. Og det er bare å nyte det. Jeg har vært mye i min egen boble her, og jeg liker det på mange måter.  Jeg liker at jeg klarer å finne ting som opptar meg uten å være for mye online. Og dette er en evig balanse. Logg av nett og logg på livet, sant?

Jeg har ikke vært så flink å oppdatere, men sånne perioder trenger jeg i livet. Også vet jeg ikke hva jeg vil dele lenger. Ønsker mitt er jo å påvirke folk til å tenke og reflektere litt mer over livet. Bruke mer tid på seg selv og forstå at man tar alle disse valgene selv. Alle valgene i livet.

Når det er sagt, så gleder jeg meg enormt til å starte opp dette kullet. Det blir fremdeles fokus på å komme i form, men også mentalt.

Nå er klokka for mye for hodet mitt til å skrive mer. Lag en fin dag i morgen!