Reise

I’ve got a friend in Ormskirk

Publisert: 27. mai 2015
0

Tanker og rot fra Norges land henger igjen i hodet. Ting jeg må ta stilling til som jeg heller skulle ønske at jeg kunne lagt igjen eller gitt bort. Det dummeste er at det går ut over de som er rundt meg, selv om jeg ikke ønsker det. Jeg havner i min egen boble med tanker og skulle helst lukket meg inne på et rom. Men det kan man ikke når man er på tur. Joakim har vært svært tålmodig med dette surrehuet i går og i dag. Det er alt som skinner igjen på Snap for å si det slik.mai_liverpool_1mai_liverpool_3mai_liverpool_2mai_liverpool_4mai_liverpool_5Så fikk jeg igjen bevist hvor godt trening gjør. Etter bildet over ble tatt bestemte jeg meg for å trene. På toget. Jeg tok gående utfall, knebøy, pull-ups, sit-ups, push-ups. Jøss, det er mye man kan gjøre på et tog om man tør gjøre det.

Humøret mitt ble bedre og bedre mens jeg trente meg mot gymet til Nikki i Ormskirk. Og vel fremme var jeg glad og klar for en treningsøkt med min nye venn.mai_liverpoolmai_liverpool_6Fantastisk dame. Nikki Robinson vet hva hun driver med. Fantastisk dame som jeg skal se igjen, veldig snart. Hun har hjulpet meg med posering også, noe jeg virkelig trengte. Nå gjelder det bare å øve, øve og øve.

Sitter nå på hotellet og skal straks hoppe i en taxi mot Norge. Altså, mot toget til Manchester, deretter flyet til Gardermoen. Som lander så altfor sent! Ingen tog går, så det blir meget sansynlig en taxitur på meg i natten. Må man så må man. Det er litt langt å gå til Lørenskog fra Gardermoen. Eller? Neida.

Håper dere har sol klar til meg der hjemme. Jeg skal fotografere en nyfødt i morgen og en kommende brud på fredag. Morgengave til mannen. Ah, jeg elsker å ta slike bilder av uskyldige jenter. Og mannen elsker det også, så klart!

Blogges fra norsk jord i morgen!

Del
0 kommentarer
Reise

Fri som en fugl. Liverpool and Ormshirk

Publisert: 27. mai 2015
0

Du kan ikke flykte fra poblemer du bryr deg om. Uansett hvor langt du reiser, eller hvor du er. Men du kan se det fra avstand, få litt perspektiv og tenke litt anneledes. Kanskje det ikke er så ille som det var? Eller kanskje det er verre enn du først hadde tenkt?mai_liverpool_3Jeg er en sånn drømmer. En slags følelseskladd på rømmen. Straks jeg forlater mine norske omgivelser kribler det i magen. Nye steder, nye mennesker. Helst alene, da kan jeg bare være uten å tenke på noe. Man har en viss tid før problemene innheter deg. Er de ferske, kommer du ikke unna. Er de litt distansert kan du ta en pause fra dem. Erfaringsmessig må man rydde opp i rot man har, uansett. Det beste er å være på godsiden med de man kan.

Ikke være sta, heller overgi seg for fredens skyld. Ikke gjøre for mye for mennesker som ikke gir noe tilbake, det er krevende. Heller ikke være gjerrig, ikke være grådig, ikke være sta og egen. Ikke være arrogant. Ikke være bedrevitende.

Ha et åpent sinn. Tenke at man aldri er utlært. Se på hverdagen med nye øyne. Løfte hodet, se opp. Prøv det neste gang du går i byen. Se opp på bygningene mens du går. Kanskje du ser ting du aldri har sett. Vi løfter blikket så altfor sjeldent.

Man må som regel tilbake for en dag, uansett. Ære være dem som slipper å reise tilbake. Tenk å bare reise en vei. Videre og videre. Tanken får det til å krible i magen. Vi har så mange ting å ta stilling til. Ubetydelige hverdagsting. Det plager meg, det er forstyrrende. Å leve burde vært nok. Kanskje jeg skulle vært en dyr i stedet. En geopard som levde i det fri. Løpe i 110 km i timen uten å se meg tilbake. Det hadde vært noe det. Hvis jeg får velge mitt neste liv vil jeg være en Geopard. Langt vekk fra bu og teknologi.

Det aller beste er å reise uten noen ting å ta stilling til i følelseslivet. Fri som en fugl. Det har mammaen min skrevet en plass. Kanskje den fuglen lever i meg også.mai_liverpool_1mai_liverpool_9mai_liverpool_6I går var vi i Ormshirk. Det er 30 minutter med toget. Veldig lett å finne frem her faktisk. Der trente jeg med Nikki. Det var lærerikt for min del. Da jeg sto på scenen under Oslo Grand Prix hadde jeg for lite poseringstrening bak meg, noe som endte opp med at jeg ble mer nervøs enn nødvendig. Jeg kler ikke å være nervøs?mai_liverpool_2adlinks: Jakke Vintage/ Genser her/ Bukse her/ Sko Adidas (lignende her) Foto: J.K.


I dag skal sørge for å få mest mulig ut av dagen. Jeg starter med en time massage straks. Deretter blir det å ta toget til Ormshirk igjen og møte Nikki, som jeg trener med her. Etter det skal vi prøve å få tatt noen bilder og det er også snakke om et museum. Beatles-museet. Når man først er i Liverpool. Skal innrømme at jeg ikke har noen kunnskap der altså. mai_liverpool_7Snart skal jeg planlegge sommeren litt bedre. Sørge for å ha en tid for meg selv. Jeg må reise alene igjen, snart. Det er så betydningsfullt. Det gir livet mening. Å se på verden med egne øyne uten andre sine meninger. Du burde prøve det, jeg anbefaler.

Del
0 kommentarer
Dikt

Av.

Publisert: 26. mai 2015
0

Rommet hvor døren har vært lukket i en evighet.
Det som føles feil eller det du tror du vet.
Så mørkt, det rommet. Kan sette deg i livsfare.
En evighet er så lenge at man ikke har tid til å forklare.
naken_i_liverpool_28Skyt meg, roper det. Men du er blind. Fortærer.
Det står stille. Røtter sterke som himmel og jord.
Min preken. Min lærer. Du er ikke annet enn vind.
Moder, se meg vakle langs ditt sinn.

Når du må lukke øynene og nyte den. Så sterk og lys.
Den lille solen skraper meg opp fra innsiden. Slipp meg ut, hvisker den.
Kjenner meg liten, det svarter til. Føler meg kvalt.
Kunne gjort alt for å bytte ut alt som gikk galt.
naken_i_liverpool_27Du kaller meg fra dypet. Mørke, mørke.
Ta det vekk, langt. Få det til å forsvinne.
Jeg tramper, kontrollerer, styrer fra overflaten.
Du er den sorgen jeg aldri kommer til å overvinne.

Atmosfærer er styrt av din stabile eksistens.
Du sparker meg.
Hvor lenge må jeg sloss, hvor lenge må jeg fekte?
Drømmer og tanker jeg visualiserer og formerer.
Stabber meg i brystet. Det gjør vondt, men det er ekte.

 

Del
0 kommentarer
Reise

My world (tingjegliker) on Snapchat

Publisert: 26. mai 2015
0

Jeg har tatt noen screenshots av gårsdagens snapper. Det får bli slik i stedet for foto, forandring fryder. Det er moro hvordan snap har blitt en del av min (og mange av deres) hverdag. Jeg hadde aldri trodd at snappen min skulle bli så populær, men jeg elsker å holde på med det. Jeg har rundt 10.000 følgere nå, noe som er helt sinnsykt å tenke på egentlig. Det er jo ikke bare foto man følger, men hverdagen min tett på. Bokstavelig talt usminket. Jeg får i alle fall lov til å underholde på min egen kanal. Takk for det :-DIMG_8726 kopier

Dette er startet på dagen. Fra jeg venter på å bli hentet av Christian. Fra Christian poserer på gymet (han skal snart stille, og ja, han er 43 år). Fra garderoben på Partner når jeg fikser meg.FullSizeRender kopier

Eh, fra Garderoben før jeg fiksa meg. Meg og kaffekoppen på flytoget. Meg etter sikkerthetskontrollen. Meg og Joakim på flyplassen i Manchester. Og under, meg og Joakim på hotellrommet i Liverpool.IMG_8721 kopierAkkurat nå sitter jeg i frokosten sammen med Joakim her i Liverpool. Klokken er allerede altfor mye og vi kommer nok til å stresse litt for å rekke møtet vi skal. Jeg skal møte en dama som har stilt mye i bikinifitness. Forhåpentligvis har hun noe å lære meg som jeg kan lære videre til jentene i teamjegliker.

Del denne posten hvis du følger meg på Snapchat :-D Vi skal ta masse bilder i dag, blogger i kveld. Jeg heter ‘Tingjegliker’ på Snapchat, forresten.

Del
0 kommentarer
Oppskrifter

Tirsdag + matkos = sant

Publisert: 26. mai 2015
0

I dag står deilige søtpotetpannekaker på menyen. Målet fremover er å gi dere en av oppskriftene jeg lager hver uke. De andre oppskriftene deler jeg gjennom mailabonnementet mitt. Du kan lese mer og melde deg opp her: fit.tingjegliker.nomai_mat_7

Oppskrift:
150 g søtpotet
40 g glutenfritt mel
1 egg
100 g cottage cheese
en klype salt
4 dråper vaniljestevia
1 ts sukrin+,
1 ts sukrin gold
Kardermomme
Natron

Fremgangsmåte:
1. Kok opp søtpoteten.
2. Ha resten av ingrediensene i en bolle.
3. Tilsett søtpoteten og mos sammen med en stavmikser.
4. La røren stå og svelle noen minutter før de stekes på middels varme.
mai_mat_6 kopierHåper det smaker. Jeg er i Liverpool og storkoser meg. Følg med dagene mine her nede på snap: tingjegliker.

Del
0 kommentarer
Kosthold

Ey, it’s monday ♥

Publisert: 25. mai 2015
0

As you practice speaking from your truth without being hurtful or arrogant in any way, you reconnect with the energy you emanated from in the first place. 

La oss starte denne uken med noen ord vi kan repetere de neste dagene, ok? Dette er en av sidene i orakel-boken min. Jeg vil ta ordene med meg, gjøre de til en del av meg. Det er ikke bare, bare. Dette betyr at du ikke skal åpne deg og bruke din ærlighet i arroganse eller i en sårbar tid, noe vi ofte gjør.

I et brudd kan man for eksempel begynne å unnskylde den dårlige oppførselen sin fordi man har opplevd noe tungt i fortiden eller annet. En hemmelighet eller sannhet vi ellers ikke har kommet med. Og når vi er arrogante. Kanskje noen har kommet med en sannhet og vi topper den med noe vi ellers ikke hadde nevnt.

Det finnes uttalige situasjoner hvor vi ville gjort en av delene. Om du tenker etter kommer du på mange. En fin ting å øve seg på. Å være ærlig uten å skulle vinne igjen noe eller straffe noen.Skjermbilde 2015-05-23 kl. 22.33.29Bildet over reprensterer dagens tips for å ikke gå på en smell denne uken også. Vi starter jo et sunnere liv hver mandag, gjør vi ikke? Hvis du spiste snop i går vil du garantert få lyst på det i dag også. Slik funker vi.

Det er vaniljekesam med jordbær og kalorifri sjokoladesirup. Vaniljekesam og jordbær finner du i alle dagligvarebutikker vil jeg tro. Walden Farms sjokoladesirup finnes i en rekke norske nettbutikker, men et utvalg av alt mulig finner du på deres egen nettside.

Det er helligdag. En dag du føler du får til overs. Gi deg selv noen gode tanker i dag. Gjør noe helt for deg selv som ingen andre vet.

Har du for eksempel testet å være alene med tankene dine? Sørg for å være hele alene. Sett nedtellingen på mobilen på 10 minutter. Ha det helt stille og sett deg på gulvet i en behagelig posisjon. Lukk øynene og prøv å ikke tenke på noe. La stillheten omfavne deg. Sitt med øynene lukket helt til klokken piper. Dette er en tålmodighetsprøvelse som også renser sinnet ditt.

God mandag. Jeg reiser til Manchester i kveld. Gleder meg! Kanskje jeg får blogget fra flyplassen, vi får se.

Del
0 kommentarer
Tanker og meninger

På toppen av lykkestigen. Indre lykke.

Publisert: 24. mai 2015
0

Dette er et øyeblikk hvor jeg tvinger meg selv til å skrive. Jeg vil ikke skrive, jeg vil ikke gjøre noe. Likevel vet jeg at det beste jeg gjør er å nettopp skrive. Jeg er alene hjemme og trangen til å rømme landet drar meg i sinnet. Jeg tvinger kroppen til å stå på stedet hvil, mens uroen i meg vil hyle, rope og skrike.

Dette er et slikt øyeblikk. Et øyeblikk hvor alle ord blir idiotiske i norkse medier og alle bilder blir overfladiske. Mat, sminke, trening, mote. Lykke, lykke, lykke. Utenpå.

KR_AMA_0415_4754

For litt mer enn noen minutter siden satt jeg i bilen. Det regner ute. Skikkelig. Så masse at det hadde vært perfekt å kjøre helt til verdens ende med musikken så høyt at tankene ikke kunne fått plass. Regnet. Det er perfekt. Når det regner nok kan man gråte uten at det vises. Det lager så mye lyd når det står på som verst at ingen kan se eller høre at du gråter. Hvis det står på som aller verst er det ingen som ser deg heller.

Perfekt.

Jeg må hvile tankene nå. Roe ned. Ikke tenke på de vanskelige valgene jeg sitter ved og ikke kan prate om i bloggens lys. Hvis jeg puster med magen kan prøve å stikke av. Stikke av til sist gang jeg hadde det perfekt. Det er rart, og det kommer til å høres banalt ut. Det er en slik plass man må oppleve å være på for å forstå hva det gjør med deg.

Det er tolv dager siden. Det er uvirkelig at det bare er tolv dager siden. Verdens korteste tur som ga meg mer energi enn noen ferieuke har gjort tidligere. Noen ante kanskje at noe skjedde da jeg postet dette innlegget, men ingen kunne vite hva jeg gjorde uansett.

 

Det er tirsdag den 12.mai. Jeg tilbringer noe tid på kontoret på UB og gjør ferdig dagens gjøremål. Det siste jeg må gjøre før jeg kan dra er å følge jentungen på dansing. Etterpå blir hun hentet av pappaen og reiser dit. Den hemmelige reisen gjorde at jeg gledet meg i to dager i forveien. En spontan tur som ble litt planlagt.

Hjemme i leiligheten er jeg kort. Jeg har dusjet, jeg har joggeklær på. Klokken er 19.30 og jeg ser en bmw i oppkjørselen. Den mørke skikkelsen i bilen trykker på en telefon. Jeg vet at det er en noen tastetrykk for å skru av. Det var avtalen. Jeg slår mobilen helt av og legger den fra meg på bagen, så løper jeg ut. Jeg får en ekstra mobil i hånden av jenta som er en del av planen, løper opp i leiligheten med den. Den er også avslått. Legger den også på benken.

Vi kjører ut på motorveien og småhyler av glede. Vi gjør dette og ingen vet det. Trærne forsvant bak oss, men det skulle noen mil til før vi virkelig innså det. Bilturen var så deilig. Det regnet ute og jeg kunne ikke ønsket å være noen annen plass enn med henne. Hun og tilstedeværelsen var alt som var riktig å være blant.

Ingen klokke. Ingen mobil. Ingen data. Ingen tv. Ingen Internett. Bare oss, stillheten, bilen og hytta. Ja, vi kjørte faktisk helt til hytta mi på Berkåk. Fem timer i bil. Radioen var avslått hele veien. Torsdag formiddag skulle jeg være på plass på Partner igjen for å ha en økt med teamet, men vi tok den tiden vi kunne få.

Det er den beste tiden jeg har hatt på lenge.

Da vi kom frem var vi våken så lenge vi ville. Vi visste ikke hva klokka var, det gjorde ingenting. Vi pratet, var til stede. Bilturen hadde bare vært fryd og lykken vår sted med flukten. Ingen visste hvor vi var, det var ubeskrivelig.

Det viktigste var at ingen kunne nå oss, forstyrre oss. Ingen klokke skulle si når vi måtte sove. Alt skulle være fordi vi følte for det. Langt ut i natten en gang tok vi kvelden med et smil om munnen.

Dagen etter var merkelig. Så stille. Skog, oss, stillhet. Jeg startet dagen med en dusj. Når dagen startet visste vi ikke, vi bare følte det. Også var det jo lyst ute også da. Det ble en lang dusj. Jeg dusjer aldri lenge, men denne gangen gjorde jeg opp for det.

Frokost. Vi lagde den deiligste maten. Sunn og god. Vi tente lys og spiste. Hadde øyekontakt og var der. Du tenker kanskje at dette er vel å ta i, hvor godt det må ha føltes, men det er ingen overdrivelse. Alt jeg skriver her eller klarer å skrive vil være en mektig underdrivelse, for jeg kan ikke få det frem uten at du har opplevd det.

Deretter jobbet vi litt. Med penn og papir. Vi planla livet frem i tid. Ikke langt frem i tid, men i alle fall ut året. Alt vi klarte å få ned på det papiret ville vi aldri ha fått til uten den tilstedeværelsen.

Plutselig var vi ferdig. Sånn helt ferdig. Jeg kan ikke huske sist gang jeg virkelig har vært ferdig med en slik planlegging. Vi lo for oss selv. Følte oss som genier. Nå var det ikke annet å gjøre enn å gå ute i naturen. Vi pakket på oss tøy for været. Det hadde regnet litt og det var ikke veldig varmt. Luer og votter kom godt med. Så gikk vi.

Vi gikk og vi snudde ikke så lenge det føltes godt å gå. I skogen fant vi nye veier. Stier. Vi fant en åpen slette med trær som skinte på hver sine plasser med store lufterom mellom seg. Store trær, akkurat det vi trengte.

- Vet du at folk hadde tenkt at vi er helt kokko om de så oss nå?

Hun lo. Så ble vi stående å holde rundt hvert vårt store tre. Visste du at de gir oss energi? Tro det eller ei, men jeg tror på det. Naturen og dens krefter er mer enn vi noen gang kan forstå. Jeg så på den vakre skikkelsen i den dumme lua som holdt på det store treet og smilte mot meg. Tiltrekningen jeg hadde mot denne jenta som jeg aldri har kjent før var umotstridelig. Jeg kunne ikke overse det.

Før vi kom oss hjem hadde vi gått over en myr og gått oss smålig vill i skogen uten bekymring. Vi var gjennomvåte i skoene og lykkelige. Lukten av våt skog sitter støpt i minnet. Da vi først kom oss tilbake til hytta hadde vi gått i så mange timer at det var deilig å komme hjem. Hvor lenge vi gikk visste vi ikke. Det føltes greit og det var riktig.

Vi lagde igjen god mat. Vi snakket. Drakk et glass vin. Hadde alltid mange telys rundt oss. Hørte på noen gamle cd-plater vi fant som vi aldri hadde hørt. Fortalte om livserfaringer. Var tilstede. Noen ganger lå vi bare på sofaen og stirret i taket. Lot stillheten fange oss. Alle de små ubehagelige tomrommene som kan oppstå i en samtale, var forsvunnet. Det fantes ikke ubehag i denne stillheten.

Denne turen var meningen.

Vi måtte skru på tvn én gang. Det var sent på kvelden, bare for å få en pekepinn på hva klokken var. Vi måtte kjøre tilbake seks på torsdag morgen for å nå mitt ærend i Oslo. Vi la oss uten å ha noen alarm å våkne til. Det gikk fint. Vi sto opp 5.45 og lagde frokost. Skrev om opplevelsen i hytteboka og tilbragte en hel del timer i bilen igjen. Fantastiske timer med mer fantastisk prat.

Vi ville ikke hjem. Vi hadde vært på toppen av lykkestigen og vi har funnet en hemmelighet. Vi følte at vi hadde vært vekk i over en uke, men vi hadde bare vært borte fra Oslo i totalt 36 timer. Jeg konkluderer dette med at mobil, tv, Internett og alt, det spiser opp tiden og får oss til å fly gjennom livet. Jeg dro med så mye rot i hodet at jeg fantasterte om å bare skru av hver bidige ting jeg holdt på med. Jeg kom hjem igjen med en ro jeg ikke hadde kjent på lenge. Masse energi og klare tanker. Det var ubeskrivelig å kjenne på den store forandringen. Kun ved det lille, men lange, avbrekket fra støyet.

Dette er hemmeligheten ved livets lykke. Ingen penger kan kjøpe dette. Ingen ting kan erstatte det. Ingen kjærlighet kan være sterkere uten denne roen. Å være tilstede er et nivå av lykke jeg har oversett så langt i livet. Jeg visste ikke at det kunne gjøre så godt. Dette skal jeg gjøre igjen.

Del
0 kommentarer
Godt & blandet

Jeg & jentungen ♥ Nissan Pulsar

Publisert: 23. mai 2015
0

For tiden cruser jeg rundt i denne bilen fra Nissan. Det siste året har jeg sittet mest bak rattet på en elskverdig Nissan Leaf og e-NV200, men også en Nissan Note. Sistnevnte gjorde ikke noe spesielt inntrykk, men skuffet meg heller ikke. Den var OK. EL-varebilen ble jeg like glad i som jeg ble i Leafen, den var rå. Mens den du ser her nå, det er en Nissan Pulsar.mai_nissan_2Jeg er heldig som får lov til å teste så mange biler fra Nissan i lengre perioder, og jeg lover å alltid være dønn ærlig rundt hva jeg mener. Jeg var med Nissan Norge til Sverige i fjor og fikk også da prøvekjøre denne, samt hilse på han som har designet den. Det var en interessant tur. Jeg skal innrømme at jeg den gang ble forelsket i Nissan Juke, som jeg ennå har til gode å kjøre. Bildet over er forresten tatt av jentungen. Flink altså!

Pulsar skal konkurrere mot biler som Peugeot 308, Ford Focus, Toyota Auris, Opel Astra og selvsagt mot referansen i klassen, Volswagen Golf.test+nissan+pulsar kopierHva kan jeg si om delen inne i bilen? Den har et vanlig håndbrekk, slik som i gamle dager. Jeg liker faktisk det bedre enn de fancy knappene. Det er to koppholdere i midtkonsollen. Det er et pluss. Ellers er display og alt lett og betjene i tillegg til at det er enkelt og oversiktelig.

Bilen er stille og behagelig i høy fart og den er romslig og hyggelig på innsiden. En perfekt familiebil som ikke koster en formue.

Pulsar har seks gir, men jeg trives best i femtegir på motorveiene her i Oslo. Mulig farten må mer opp for at jeg skal behøve det ytterste giret. Bensinmotoren er den nye 1.2 liters DIG-T på 115 hestekrefter, mens 1.5-liters dCi-motoren på dieselsiden yter 110 hester og har et dreiemoment på 260 newtonmeter. Jeg kjører som sagt bensinbilen.

mai_nissan_1Nissan Pulsar er 11 centimeter større enn på en golf, og disse har gått til å gi baksete og bagasje større plass. Som mor merker man dette veldig raskt.

Litt ekstra informasjon for dere som faktisk vurderer å kjøpe ny bil.
Pulsar tilbys i tre utstyrsgrader: Vista, Acenta og Tekna.

Vista er billigst og begynner på 226.900 kroner. Den har oppvarmede forseter, klimaanlegg, start og stopp, seks kollisjonsputer og Bluetooth.

Acenta begynner på 248.900 kroner. Den har alufelger, tosoners klimaanlegg, tåkelys foran, nødbremseassistent, skinntrukket ratt og girspak. Legger du på 10.000 kroner får du også navigasjon med NissanConnect, LED hovedlys, regnsensor, nedblendbart steil og nøkkelløst system med startknapp.

Tekna er toppmodellen. Den koster fra 273.900. Da får du Nissan Safety Shield, Nissan Connect, 360 graders kamera, 17-tommers hjul og LED hovedlys. Skinnseter er tilgjengelig for 10.000 kroner ekstra.

mai_nissan_3Å stå på knær inn i et baksete for å feste sikkerhetsselene blir en del av hverdagen, da betyr det faktisk noe. Baksetet er stort her, og det kan jeg lett bevise ved å fotografere jentungen.

Del
0 kommentarer
Mammarollen

Hellig morgen

Publisert: 23. mai 2015
0

En lørdagsmorgen kan være hellig for de minste. For jenta mi har denne dagen vært flott, selv om jeg sov lengre enn henne. Vi våknet først i sjutiden. Jeg hentet frem litt mat til henne og lot henne balle seg inn i et pledd foran barne-tv.

Det var helt ok at jeg sov litt mer. Med jevne mellomrom kom hun for kos eller bare for å hoppe litt i senga. Klokka bikket 10 før jeg kom meg opp, og innen den tid hadde hun kledd på seg dagens antrekk. Da spiste vi mer mat. mai_mat_19Tinas frokost bestod av ristet brød med smør, hvitost og bringebærsyltetøy og en blåbæryoghurt. Melk + Styrk sjokolademelk + Vann. Fornøyd unge.

Etter frokost dusjet jeg mens hun lekte på rommet. Så danset vi masse på stua med høy musikk. Vrikket på rumpa, veivet med armene og så oss selv i speilet mens vi danset. Etterpå var vi ute og sto (fallt) på rulleskøyter. Øvelse gjør mester. Det er en en prøvelse for både min og hennes tålmodighet, men jeg burde absloutt være vinneren på den delen. Jeg er jo tross alt voksen.

mai_mat_4Frokosttips

40 gram havregryn
kok opp med
4 eggehviter
Tilsett ett eple i biter
Kanel

mai_mat_21Jenta er nå hos en venninne mens jeg sitter og jobber noen timer på Waynes med Monja. Lunsj-jobbing inne mens sola skinner ute. Sånn er det. Ikke praktisk med data og sol, desverre. mai_mat_22Genseren er fra Nelly, forresten. Denne lørdagen byr på middagskos i sola med gode venner, når jeg er ferdig her. Det blir en rolig snappedag, men jeg kommer sterkere tilbake. På mandag reiser jeg ned til Liverpool. Jeg lander i Manchester, der møter jeg Joakim. Jeg fikset ham billetter litt før, så han er der allerede. Han har en venninne der som han ønsker å tilbringe litt tid med.

Det blir så klart fullt snappeshow fra Liverpool-turen vår <3

Del
0 kommentarer
Tanker og meninger

Oppfør deg menneske, ta deg sammen!

Publisert: 22. mai 2015
0

Tenk at jeg må oppføre meg på en annen måte for å gjøre et godt førsteinntrykk? Jeg gjør ofte det. Jeg tilpasser meg omgivelsene som en camelon, og jeg er helt rå på det. Hvis jeg kan kle meg etter settingen blender jeg meg helt inn. Jeg kan snakke forretninger med et mennesker som etter kort tid godtar meg. Vedkommende liker meg og ønsker mest sannsynlig å jobbe med meg. Jeg er god på å bli likt.

Uavhengig om at personer har et førsteinntrykk av meg eller ikke. Og tenk på de få gangene jeg virkelig ikke går overens med et menneske, det betyr jo noe. Jeg kan huske godt hvilken mennesker jeg ikke går overens med, det er få. Jeg kan klare det, men det tar så mye energi fra meg at jeg ikke orker. Men tenk, jeg klarer det også. Det er bare at jeg står på tå, strekker meg høyt opp og må tenke gjennom alt jeg sier før jeg slipper det ut av munnen. Utrolig krevende av meg.

Energier. Min og vedkommende sin energi er ikke det samme. Det er som motpoler, det går bare ikke. Interessant? Jeg vet at de som hører på dette enten tenker: ‘Ah, interessant!’ Eller, ‘nå har det rabla for henne’. Men jeg bryr meg ikke. Hvis jeg er lykkeligere som en litt nerdete raring, så er jeg det. Og de fleste vil dra til seg dette universet i stillhet og vite det for seg selv. Jeg lover deg, det finnes mennesker som er på samme side, som tenker som dette og som smelter sammen med tilstedeværelsen din. Den følelsen kan jeg ikke gi deg før du er der. Verden hadde vært fredfull om alle var der. Det hadde vært en orgasme av konstant lykke på jorden. Det høres nesten litt slitsomt ut. Ler. Men det er sant.

Tilbake til saken. Jeg skal frem til hvordan vi dømmer andre. Og dette skjer hele tiden, spesielt med mennesker som stikker seg frem i medier. Som meg. Hvis jeg ikke gjorde det kunne du ikke ha forhåndsdømt meg. Sikkert derfor mange velger å forbli anonyme. Trygghet.

Før noen møter meg har man altså bygget opp en mening. Fordi jeg for eksempel blogger. De drar en paralell til noe annet de allerede har forhåndsdømt, setter meg i samme bås og regner med at jeg ikke er et særlig oppegående menneske.

KR_AMA_0415_4874 kopier2Foto: Kjell Ruben Strøm


Hvis de kjenner til meg som fotograf, og kun det, så er det noe annet. Da er det mer respekt og få fra første øyekast. Er det ikke utrolig? Og hvis jeg presenterer meg som journalist, da er jeg bra oppegående. Godkjent. Hvor ofte i løpet av en dag sorterer du mennesker fra å være akseptert eller ikke?

Og viktigst av alt: Hva var det egentlig som fikk deg til å forhåndsdømme noen? Hvem lærte deg at det den personen driver med er feil?

 

Men ofte skjer dette. Mennesker leser noen av de dypere innleggene mine, eller så blir de kjent med meg i virkeligheten. Jeg får tilbakemeldinger som kan oppsummeres i dette:

- Du er helt fantastisk, jeg hadde helt ærlig ikke så høye forventninger om deg. Jeg visste bare at du har vært med i bla, bla, bla og gjort bla, bla, bla.  Jeg tok feil, det skal jeg innrømme.

 

Hva skjedde her? Jo, vi dømmer. Vi dømmer så utrolig mye. Folk spør meg om at jeg ikke skal få unna bilder av meg på nett, eller om det ikke plager meg at jeg har vært ung og gæren og kledd av meg eller lignende tidligere.

Du kjenner meg ikke godt nok tenker jeg. Til tross for at jeg er mer voksen og har lært mer om livet, så kunne jeg gjerne gjort det igjen. Hvorfor? Ingen spesiell grunn. Jeg synes det er moro.

Og moro, det burde være flaggshipet i ditt liv. Hva faen er vitsen med å leve om man skal ta alt så utrolig alvorlig. Å leve. Leve.  L e v e . Vet du hva det er egentlig? Jeg kan heller ikke svare på det, men det er en grunn for at noe føles godt og annet føles vondt. Den digitale verden gjør oss ulykkelig. Hvorfor? Det skal jeg kommer mer tilbake til i søndagens innlegg, men det er ikke noe som skal være her.

Spis ren mat i en uke. Hva skjer? Du blir gladere. Merkelig? Bad. Svøm. Vær i ett med vann. Gå tur i skogen, trekk den friske luften ned i lungene, kjenn på det.

Tenk at samfunnet har bestemt at det er ok å være statsmininster, trone høyt, tjene masse penger på restauranter, butikker, klær og sminke. Mens det ikke er greit med å gjøre noe annet, på egen hånd? Det er rart. Hva om det hadde vært mest normalt å kle seg naken foran alle? Eksempelvis. Hvorfor ikke. Og hva er det med at en brystvorte

Vi kommer uten noe, vi drar uten noe.

Repeter det i hodet ditt. Det gjør litt vondt, ikke sant? Litt sånn skremmende? Vi kommer uten noe. Vi drar uten noe. Vi kommer jo ikke fra mamma og pappa, sånn egentlig. Tenk på det. Det blir ikke skapt en sjel inne i en mage? Tror du tusenvis av sædceller har ulike sjeler? Kanskje ulike sjebner. Men det jeg sitter på, har på meg, pengene, huset, tingene. Det har ikke noe å si, det betyr absolutt ingenting.

Jo mer du innser dette, jo enklere blir det å kaste bagasje ut av livet ditt. Kaste minner og dritt ut av boden, renske skapene for overflødige ting som stjeler energien din. Tenk at man knytter seg til en ting? En ting! Når du forlater verden spiller det ingen rolle hvor mange klokker du har. Og tiden. Jøss, hvor skal jeg begynne? Jeg får ta det opp i søndagens innlegg.

Til da skal jeg øve meg på å være meg selv fullt ut noen ganger. Direkte og ærlig foran nye mennesker, uten filter. Jeg er god på det også, jeg bare glemmer at jeg pleier å bli likt uten å oppføre meg i nye møter. Førsteinntrykk liksom. For noe lureri?

Og gjør nå som jeg sier:

Lag deg en fin dag.

Del
0 kommentarer
Last inn flere
Blogglistenhits