Dette gir så mye mer enn det tar!

I går samlet vi oss utenfor Colosseum Kino på Majorstuen. Dagens store begivenhet var nemlig å bære bøsse for NRK TV-aksjonen. En helt sinnssyk stor aksjon for et viktig formål. I år går alle pengene som samles inn, til Kirkens Bymisjon. Og i dag hørte jeg på radioen at det var telt over 239 millioner ved midnatt. Det er et helt sinnsykt beløp – som skal gå til å ta vare på dem som er utenfor i samfunnet. Hvor flott er ikke det?

Mange tenker at det er ork og tiltak (tipper jeg) å gå frivillig som dette. Men det gir så mye mer enn det tar. Man føles at man gjøre noe godt, samtidig som man er sosial med flere mennesker. Det var så hyggelig å gå sammen med United Influencers i går. Jentungen var med, og min tidligere agent Sandra hadde med seg ungen til kjæresten. De to fant tonen og det ble ekstra hyggelig å gå dør til dør med dem i front.

Dette tiltaket gir meg null kroner til kontoen, men det gir meg så mye mer enn penger. Det handler også om å sette et godt eksempel. Vise at det kan være både kult og moro å bidra på frivillige ting.

Vi gikk i cirka to timer. Da vi kom til stasjonen og registrerte oss, fikk vi bøsser og et kart over hvor vi skulle gå. Vi leverte fra oss bøssene og fikk både vaffel og kaffe før vi dro hjem. Det var en riktig hyggelig avslutning på helgen!

 

Kevin Melhus – This Is My House 2 – anetteantonsenfoto

Med Madcon i helene gikk Kevin Melhus stolt opp i ringen på sitt andre bokse-event i Skien Fritidspark. Denne kvelden var det seks kamper med utøvere representert av Melhus Promotions, som Kevin selv driver. Fra start til slutt bygde spenningen seg opp fra kamp til kamp. Det ble seier på alle utøverne, men ikke uten motstand. Da Ingrid Egner gikk glisende inn i ringen startet spenningen for alvor. Etterfulgt av Torres, Aleksander Hagen og Kevin selv til sist.

Kevin fikk sin sjette proffseier. Under ser du tre av de andre seierne.

Torres omtales som det største boksetalentet her, og har akkurat lagt jobb til side for å virkelig satse på en boksekarriere. Det ble litt blodig mot slutten, men soleklar seier for Torres igjen.

Ingrid Egner, som riktignok er søsteren til Christian (som er coach i teamjegliker), tok sin andre proff-seier. Ingrid debuterte i Mai da Melhus Promotion hadde et event på Skur 13 på Tjuvholmen. Ingrid tok også BBU-tittelen.

Aleksander Hagen er min andre boksetrener på Oslo Bokseklubb, og jeg vet hvor mye han brenner for sporten i seg selv. Aleksander slo knock out i første runde og det hele skjedde så raskt at det nesten var litt komisk. Du kan se hvordan han selv og treneren Max har et glis om munnen.

Jeg hadde ansvaret for ringjentene. Det var Emilie på bildet som gikk (fra teamjegliker K7) og Victoria fra samme kull, som gikk mellom rundene. Siste runde var det venninnen min Sonja som gikk, og mellom kampene til Ingrid var det Christian som gikk. Det var litt episk, hun var ikke beredt! 😉

Nok en fantastisk kveld. Om du ikke var her, bli med neste gang!

 

Kort vei til Bankok i dag

Inneholder produktlenker/

Denne helgen har vært pakket med aktiviteter. Fra fredag til nå. Fredag klarte jeg å trene og få inn to foto-oppdrag. Det ene med jentungen på slep, i positiv forstand. Lørdag startet med dugnad i borettslaget, etterfulgt av en kjøretur til Skien for å oppleve stevnet til Kevin. Totalt seks boksekamper og noen konserter. Cir.Cuz hadde også en låt. Jeg fotograferte coveret deres for mange år tilbake siden, til en singel. Ta en titt her om du vil se ting jeg har gjort. Madcon var likevel hovedattraksjonen (viser bildene i morgen). Det ble sent, vi kom hjem ett på natta. Ungen storkoste seg!

I dag startet vi dagen med å se gårsdagens episode av Skal Vi Danse. Vi har ikke tv, men vi ser tre ting på macen når jentungen er her. Skal Vi Danse, Farmen og Idol. Fast inventar. Ungen er stor fan, og det er vår kosetid hvor vi kun sitter oppå hverandre. Det merkes at det fremdeles er viktig med nærhet fra mamma, selv om hun ellers er tøff.

Det er noe som er essensielt når man får kontakt med barna. Når man har et øyeblikk med latter, hvor begge er på samme frekvens og man kan kjenne det i hele kroppen. Jeg hadde et sånt øyeblikk nettopp, mens jeg skrev på dette innlegget. Jenta leker på rommet. Holder på med kunst og håndverk. Så kom hun for å gi en kos, og noen ganger blåser hun på halsen min. Sånn når man legger munnen til huden og blåser slik at det blir prompelyder. Jeg er så kilen og ler så det gjør vondt, og hun ler sånn helt ekte fordi det er gøy. Jeg tenkte over det når det skjedde. Det var en sånn essensiell følelse av tilstedeværelse og glede. Jeg klarte å nyte det hele og tenkte etterpå: Dette er meningen med livet. Og den følelsen kan man ikke dokumentere. Hvis man prøver, så ødelegger man øyeblikket. Dette er noe man bare kan skrive om eller fortelle om, men følelsen får du bare ved å oppleve det. 

Klokka elleve kom pappa og hentet oss her hjemme. Så dro vi ut med han og kjæresten. Vi parkerte bak slottet og gikk rett på Espresso House og kjøpte kaffe og kakao med krem. Så spaserte vi gjennom den nydelige Slottsparken, ned til Karl Johan, over Rådhusplassen som nå er bilfri, og deretter mot matbilene som står utenfor Nobels Fredssenter.

(annonselinker) Kåpe HER. Jeans HER. Belte HER. Genser HER.

Anbefaler denne vogna. Vegan Friendly Food Truck. Mannen bak den er selv vegetarianer. Anbefaler vegan pad thai med nudler, brokkoli, tofu og nøtter ++ . Jentungen likte den også. Jeg er litt i himmelen hver gang hun liker noe som er vegansk og sunt!

Det ble en fin dag med pappa og kjæresten. Fra denne turen ble jeg kjørt rett til Ullern Trening, hvor jeg hadde et foto-oppdrag for AFPT. Jeg fotograferte mens studentene hadde praksis. Mange som vil bli personlig trener nå, og enda flere som vil bli det for egen del også. Det er jeg glad for. Vi trenger å vite hvordan kroppen henger sammen, og hadde det vært opp til meg, så hadde dette studiet vært en del av grunnskolen.

Mens jeg fotograferte var pappa og de andre på en lekeplass. Etterpå kjørte de meg og ungen til Colosseum på Majorstuen hvor vi møtte en hel gjeng fra United Influencers. Vi hentet bøssene våre og gikk glade rundt dør til dør og samlet inn penger for NRK TV-aksjonen. Så lett å delta, på samme tid som at det er sosialt og føles godt. Det er følelsen av å gi, rett og slett.

Nå skal vi straks se kveldens episode av Farmen før det blir kvelden. Jeg har en spennende og hektisk uke i vente, og jeg skal gjøre alt jeg kan for å oppdatere dere gjennom bloggen og dele bilder og øyeblikk langs veien.

Kan vi mimre litt? Hør på denne, og jeg lover å legge inn en gammel godis i morgen også. Er så deilig å høre på disse gamle slagerne når man ikke har hørt dem på lenge. Denne er jo dritkul fremdeles, ikke sant? 

I morgen skal du få to fine innlegg av meg. Et med bilder fra TV-aksjonen vi deltok på i dag, og et med bilder fra This Is My House 2, i Skien. Jeg tok noen kule bilder som jeg gleder meg til å dele.

Lag en fin uke. Legg noen tanker for morgendagen i dag, slik at du kan glede deg til å kickstarte uken. 🙂

 

Jeg har funnet alt du trenger til Halloween!

 annonse//

Å benekte at Halloween har kommet til Norge, er bare nok en måte å være u-kul for barna på. Jentungen går i 4.klasse, og Halloween er meget populært. Det har det for så vidt vært de tre siste årene. I år lar jeg jentungen ha base med venninnene sine her. Jeg skal lage en skummel kjeller for dem, og Halloween-stemning i hele leiligheten. Samarbeidet med coolstuff.no kommer godt med, de har alt vi trenger.

For litt inspirasjon har jeg funnet det enkleste og minst avanserte, som passer barna. Noen av maskene der inne er ikke akkurat noe vi vil vise til barna, så litt uskyldig skummelt er lettere for foreldre (les: mødre) å håndtere. Jeg har valgt sort og hvit maling til ansiktet, og hårspray som gjør håret hvitt. Link til alle tingene nederst.

Spindelvev! Dette var moro. Det er som en liten bommulls-dott i en liten pose, som blir til en mil med spindelvev når man drar det ut.

Kjole for mor og barn, hvis man ikke vil lage dem selv. De er veldig fleksibel i størrelse, så disse kan man ha i åresvis. Man trenger ikke kjøpe nye kostymer hvert år.

Kiara er også klar for Halloween. Hun skal snike seg rundt mellom leilighet og kjeller og lage rare lyder, sier hun.

Kostyme:
Goth prom queen kostyme, som vist på bildet HER.
Ansiktsfarger sort og hvit HER.
Hvit spray til kropp og hår HER.
Brudekostyme HER.

Pynt:
Edderkopp-pynt HER.
Lysholder spindelvev HER.
Papir halloween-dekorasjoner HER.
Lysholder gresskar HER.

Jeg liker Halloween fordi: Barna samles. De leker. De kler seg ut. De har det moro. De er barn. Jeg elsker det, og ungene elsker det. Gleder meg til Halloween. Skal ha på meg den ene kjolen der, ja.

 

Bytta ut TV med Playboy

De siste dagene har vært som å dytte seg selv sakte med sikkert utenfor et stup, i motvind. Ikke et stup hvor man dør, men et stup hvor man kommer i gang. Det er kanskje noe av det som er mest interessant ved å bli kjent med seg selv. Det å vite hva pokker man skal gjøre når energien treffer bånn.

(annonselinker) Skjørt HER. Bluse HER. Øreringer HER. Smykke fra ByBiehl.

Pålegget? Ah! Trodde aldri du skulle spørre! Jeg elsker at Oatly kommer med flere og flere veganske pålegg som dette. Jeg elsket en gang i tiden rundstykker med Philadelphia. Dette er noe sånt, og det smaker skikkelig godt!

Tips til deg fra meg. Kjøp deg denne boken. Det er utsolgt flere steder, men er du heldig så får du den med deg på første forsøk. Dette er noe for absolutt alle å lese. Kunsten med å gi mer faen. Vi trenger det.

Jeg gikk på Majorstuen for å finne den forleden. Først Norli. Utsolgt. Så Ark. Akkurat solgt siste. Så Tanum. Bingo. Jeg begynte å lese mens jeg gikk fra butikken til t-banen. Og jeg leser når jeg legger meg. Så mye bedre enn å scrolle på mobilen folkens!

Ingen tv i huset. Rett og slett fordi at jeg hater hvordan man kaster bort dyrebar tid av livet sitt ved å se på tv. Dessuten er det et stygt møbel i stua. Kanskje vi har et tv-rom når jeg eier et palass, eller et hus. Palass er litt for stort. Er det ikke interessant hvordan superstjerner kjøper seg større og større hus, desto rikere de blir? Er det for å plassere pengene? De har jo ikke vokst så mye at de trenger større plass å bevege seg på liksom. Og tenk så mye tyngre det må være å skulle passe på så mye greier. Det er jo bare show off?

Noen kliner dette innlegget på meg hvis jeg en dag kjøper et palass. Og det er helt i orden, for da har jeg mistet det helt.

Jeg kjøpte noen fine Playboy-magasin på en antikk-butikk for en tid tilbake siden. Elsker dem. Jeg har seks stykk. En dag skal jeg starte et magasin. En vakker dag.

Jeg har ikke stort mer å komme med akkurat nå, men jeg skal straks poste et innlegg om Halloween. Det gleder jeg meg til. Hadde en skikkelig sminke-session her med ungen for et par timer siden.

Les den boka, forresten. Du kommer til å få noe ut av den.

 

Når angsten drar deg ned i mørket

Jeg burde være glad i dag. Mens meldinger har tikket inn med gratulasjoner etter en vellykket fest i går, har jeg ikke klart å kjenne på den takknemligheten eller lykken som burde være der. Uttrykket at det er ensomt på toppen, har passet meg utmerket i dag.

Å dele dette akkurat nå, gjør to ting med meg. Det gjør vondt å vise seg sårbar, men det gjør meg samtidig sterkere å dele det. Men bare det at jeg deler det, trigger også angsten. Tanken på at noen skal bruke det mot meg. Hva om noen jeg skal jobbe med i fremtiden leser dette og tenker at jeg er svak? Hva om fremtidige medlem i teamet tenker at de ikke kan ha en teamleder som selv kan slite med angst?

Jeg kan kjenne gråten i svelget og bak i nesen, som salt. Den ulmer. Jeg kan kjenne tårer som berører utgangen av tårekanalen, men jeg gråter ikke. Jeg er bare på gråten – enda verre. Hvis noen hadde plassert meg blant mennesker i dag, hadde det trigget alt dette til et anfall. Det føles ut som et overgrep når man opplever et angstanfall blant mennesker. Men følelsen etterpå når det har roet seg, er god. Da er det over. Da slapp det ut.

Det slipper ikke ut nå. Det bare ulmer. Jeg sovnet på sofaen i en halvtime. Samtidig som det ble mørkt ute. Da jeg våknet var det mye mørkere i stua, og telysene fra tidligere på dagen brant fremdeles rundt om kring. Jeg brenner ofte lys. Det er fint og det lager en fin stemning. Men den stemningen føler jeg ikke når jeg våkner. Jeg føler et hull i meg og angsten er ti ganger sterkere enn da jeg sovnet. Jeg bruker tid på å tenke over hvor jeg var, hva jeg skal, må jeg gjøre noe nå? Nei, det er søndag. Det er kveld. Jeg kjenner meg ensom og alene. Føler på at jeg bor alene, at jeg ikke har noen jeg bor med.

Jeg vet det er en verden der ute, men den verdenen er ikke jeg bra nok for. Alle mine prosjekter og idéer føles helt surrealistiske, og jeg blir i en voldsom hastighet dratt rett inn i en ordentlig vond illusjon. Illusjonen om at jeg ikke kan klare det jeg ønsker. At jeg ikke har det som skal til. At jeg ikke er sterk nok.

Det gjør vondt i kroppen. Prikker. Smerten er vanskelig å beskrive. Det gjør vondt i kroppen, men smerten kommer innenfra. Likevel kjenner jeg smerten helt ut i huden.

Gardinene er lukket og døren er låst. Det gir meg litt trygghet. Mobilen er et minefelt, den vet jeg at jeg ikke skal se på når jeg har angst. Inne på Instagram er veien til helvete. Der finnes det en hel verden som bekrefter at jeg ikke er bra nok, og at det jeg holder på med er en vits. Mens jeg gjemmer meg for omverden, så vet jeg at skogen hadde hjulpet. Men veien til ytterdøra er skummel.

Dette bildet kan på ingen måte beskrive hvor jeg er nå, men det kan dra frem noe kjærlighet fra meg. Jeg kan se på denne jenta og tenke at jeg er glad i henne. Og mens jeg tenker det, så tenker jeg på hvor sårbar den jenta er, selv om hun på så mange måter er sterk og ustoppelig. Den jenta på dette bildet har vært gjennom så utrolig mye på innsiden, men hun har også tatt utallige kamper med seg selv for å ha det bra.

Angst. Et ord mange snakker om, fordi mange sliter med det. Og jeg vet at det ikke er lett å forstå for noen ikke har opplevd det.

Jeg har ligget i sofaen med angst i flere timer. Jeg har til og med en hettegenser på meg for å pakke meg ekstra inn. Som om at luften rundt meg kan skade meg. Jeg finner sekunder med trøst fra meg selv når jeg krøller meg hardt sammen og drar ullteppet ekstra godt rundt meg. Hvis jeg kniper igjen øynene hardt nok kan jeg forsvinne.

Hvorfor deler jeg dette når det gjør så vondt?

Selv om at jeg har hatt timer i helvete, så vet jeg noe fra erfaring. Erfaring jeg har valgt å lære av. Jeg vet at dette har skjedd før, jeg vet at det går over. Jeg vet at de tingene jeg tenker, ikke nødvendigvis er de tingene andre tenker om meg. Jeg tenker tilbake på dagene tidligere i uken, når jeg har hatt alt helt klart og vært sterk og rak i ryggen. Det er da jeg virkelig har det bra. Den følelsen kan være tilbake i morgen.

Det føles fysisk. Det er lett å si at det er i hodet, som også er sant, men ikke forteller oss hva vi skal gjøre med det. Du må mestre ditt eget sinn for å mestre angsten. Og du må akseptere at angsten er der.

Egoet ditt, tankene dine, liker å gjøre deg vondt. Av en eller annen grunn liker egoet å påføre deg smerte. Hvorfor? Det er nesten helt uforståelig. Men når du ser hele bildet, blir det enklere.

Egoet kan herje i timesvis uten at du klarer å stoppe det. For du er ikke bevisst på det. I stedet for å være det bevisst, forsterker man de vonde følelsene. For mens du har vondt, vokser egoet. Egoet ønsker å vokse, for det vil ikke dø (dette er også den eneste grunnen til at du har angst for å dø – men det er et annet kapittel). Derfor dobler egoet seg i glede. Det dobler seg, mens du får mer og mer vondt. Og desto vondere det blir, desto vanskelige blir det. Helt til det når et punkt hvor det er så vondt at et eller annet sterkere enn egoet skjer.

Du må ønske å bli venn med angsten, ikke jobbe mot den. Ikke dyrke den. Tilstedeværelse er nøkkelen for å komme ut av det umiddelbart, men det er veldig vanskelig å være tilstede når det gjør vondt og tankene jobber mot deg. 

Jeg visste at å komme meg ut, ville hjelpe. Men jeg klarte ikke å komme meg ut før klokken ble 21.45 på kvelden. Jeg ringte til peppes og bestilte en pizza. Da måtte jeg ut for å hente den. Jeg har ikke bil, så jeg måtte gå. Ut i høstkvelden. Mørkt, friskt. Vinden blåste i bladene på trærne, og løvbladene falt ned som snøflak rundt meg. Det var essensielt, og jeg ble trollbundet et lite øyeblikk. En deilig følelse bredte seg inne i kroppen, og jeg kjente meg tilstede. Det var deilig.

Det kan ta timer, men når du har et bevisst øyeblikk hvor du vet du kan gjøre noe, da gjelder det å gripe det øyeblikket og den muligheten til å komme seg ut av det.

Naturen er tilstede hele tiden. Den bare er, og den lever. Det er derfor det hjelper å gå i naturen når angsten er sterk. Høre på lydene, se. Ikke tenke på andre ting. Ikke ha med noe digitale forstyrrelser som mobil eller lignende.

Jeg vil at de som sliter med angst, som prater med meg eller betror seg til meg, skal vite at jeg forstår. Jeg forstår hva det er, for jeg bekjemper det selv fra tid til annen.

Og du som lurer på hvordan man skal komme seg ut av det. Ikke se på sosiale medier. Kom deg ut i naturen.
Lytt på noe som gjør deg rolig, om det er det eneste du klarer. Man Og No Ego, er min medisin. Jeg lyttet til den da jeg hadde hentet pizza nettopp.

Jeg vet hva angsten er. Den er der for å si fra. Den forteller meg at jeg ikke lytter til meg selv. Men forteller meg at egoet herjer over tempelet som jeg bor i – nemlig kroppen. Nå skal jeg meditere. Og når jeg står opp tidlig i morgen, er verden vakker og superkreftene mine er tilbake.

 

En perfekt start på dagen! Oppskrift på smoothie.

Dette har jeg i smoothien min. Hver morgen. Noen ganger tilsetter jeg mer, og oppskriften forandrer seg tidvis. Men akkurat nå er det dette jeg bruker hver dag. Banan, frossen spinat, knuste linfrø, chiafrø, havregryn. En teskje med spirulina, og noe supermat.

For å spe på med litt barnslig smak, bruker jeg BCAA med bringebærsmak fra Bodylab. Dette tipset fikk jeg nylig av en venninne. Men du får altså ungen din til å drikke en nesten hvilken som helst smoothie med en dæsj av dette i. Som væske bruker jeg soyamelk, men her kan du bruke mandelmelk, havremelk eller vann.

Det tar kort tid å lage. Skyll blenderen din rett etter at du har tømt den. Det hjelper på forholdet ditt til blenderen. Da forblir dere venner. Lar du den stå, får du en uhyggelig jobb. Ta den jobben før du drikker smoothien. Da bruker du ett minutt, kontra fem.


Håper du tester den og liker den. Det har vært litt stille fra meg i disse dagene, rett og slett fordi at jeg jobber mye, men jeg har det bra. I morgen er det den store teamjegliker-festen, og jeg gleder meg veldig mye!

 

Jeg fotograferte designeren Karina Kjenner Titze

Den eneste designerkjoler jeg har hatt som jeg husker godt, er fra Alexander McQueen. På flyet hjem fra Florida nylig, så jeg en dokumentar om designeren. Jeg ble rett og slett glad i hele ham, og jeg kunne kjenne meg igjen i det mørke og dystre som lå til grunne for alt det han gjorde. Og hvordan noe virkelig vondt, kan få utløp i noe virkelig kreativt. Denne designer endte i å ta sitt eget liv.

En designer er ikke en blogger eller personlighet som får sette navnet sitt på noe for at noen skal selge noe, slik at begge parter tjener penger. En ekte designer brenner for faget og har det i hendene. I blodet. Kan å sy. Vet hvordan man skal sette noe sammen med stoff, synål, saks og maskin. Man skal ikke skimse av design. Det er kunst.

Da vi planla denne foto-jobben hadde vi et møte i butikken til Karina Kjenner Titze. Det er vel strengt tatt et showrom, som ligger i Hegdehaugsveien 27B. Her nevner jeg Lee Alexander McQueen, og jeg kan sverge til en usynlig tåre i øyekroken til Karina. Hvor tilfeldig var det ikke at Karina skrev sin særoppgave om Lee Alexander McQueen?

Den eneste designeren jeg virkelig har tatt et dypdykk i, og som fikk oppleve bransjen på sitt verste. Designer-bransjen er en egen verden, og jeg har sett den utenfra gjennom mange vinkler i Oslo-livets ulike fasetter. Det er en tøff bransje, og det er ikke bare, bare å være en designer.

I går fikk jeg gleden av å fotografere Karina. Karina Kjenner Titze. En klesdesigner jeg har kjent til i snart 10 år, men først nå har fått gleden av å bli kjent med. Her snakker vi om ei dame med masse humor og beina godt plantet på jorda. Det er sånne mennesker man blir stolt av å kjenne. Ikke for hvem de tilsynelatende er, men for verdiene de har.

Bildene vi tok  i går, er fra høstens kolleksjon. Alle klærne du ser her, finnes i høstens kolleksjon. Du kan se nettbutikken hennes her.

Hvis dere likte bildene og klærne, anbefaler jeg å følge henne videre i sosiale medier. Bildene mine kommer til å bli publisert der. Jeg nå bare vist en liten knippe av dem. I går kveld overførte jeg 147 bilder til Karina. Og vi skal jobbe sammen flere ganger, det har vi allerede bestemt.

Karina har designet dåpskjolen til datteren min, og det var slik jeg første gang kom i kontakt med henne. Mer kjent for dere er nok brudekjolen til Julianne Nygård, som giftet seg med tema fra tre nøtter til askepott. Jeg synes det var helt fantastisk at de gjennomførte bryllupet på den måten.

Du kan følge klesmerket hennes Undorn, på Facebook eller på Instagram. Karina designer også brudekjoler, og har en egen side for det her. Hun kaller dette for UndornWedding på Instagram.

 

Hvem elsker du mest?

Klokken er straks leggetid, men føler for å skrive litt til dere vakringer der ute. I dag har jeg vært kjempeflink! Sto opp tidlig, løp en kort runde, mediterte, startet dagen. Denne uken har jeg barnefri, noe som betyr mye jobb. Det er ikke jobb i den forstand at jeg sliter meg ut, for jeg virkelig elsker alt jeg holder på med om dagen! Jeg vet ikke helt når det skjedde, men jeg tror det var slutten av sommeren. Først avsluttet jeg et forhold som ikke gikk noen vei, fordi jeg ikke orker mer halvveis. Jeg er helt ærlig dritt lei av halvveis. Enten elsker du meg til du dør, ellers klarer jeg meg fint alene. Jeg tror jeg sa noe som: «Hvis det ikke er seriøst, vil jeg ikke bruke tiden min på det. Da vil jeg heller bruke energien min på å redde verden.» Og merk min ord: Jeg mener det. 

Jeg har det kjempebra om dagen. Jeg elsker meg selv, virkelig. Og når man tar slike valg som det, så er man god mot seg selv. Den beste tiden tilbringer jeg med ungen min. Og jo mer jeg elsker meg selv, desto mindre bekreftelse trenger jeg fra andre. Det er så deilig. Å kunne ha det fint alene, uten å føle at man må søke etter noen eller ha noen å skrive med. Bare kunne legge seg på sofaen med en bok og være tilfreds.

I går hadde vi besøk av onkelen og tanten til jentungen, på pappasiden. Godt å kunne sees i blant, og nå var det virkelig lenge siden. Vi gikk oss en lang tur ute i det fine høstværet. Kusina hennes er tre år yngre, men med ei som er høy for alderen, og ei som er kort for alderen, ser de jevngamle ut.

Jeg har bare en liten ting å si om disse jakkene. I Norge er vi som saueflokker, sant? Vi gjør det samme. Og er det ikke helt lol at vi nå har mote som innebærer å se ut som sauer? Jeg ler mye av dette om dagen. Bæææææ.

I morgen tenkte jeg å dele en smoothie med dere. Jeg skal også dele noen smarte tips til frokost på Snapchat @tingjegliker <3 Jeg er oppe 5.30 og løper, forresten. Om du vil være med på noe så vågalt, sett frem skoene. Jeg skal starte med å motivere deg før jeg går ut av leiligheten!

Sov godt, alle som ikke har lagt seg. Nå skal jeg få 6,5 timer på øyet. Det blir perfekt!

 

Vegansk taco – himmelsk godt!

– Mamma! Kan vi spise taco?

Planen var egentlig å lage den av bønner, og tacokrydder, slik vi har gjort før. Men denne gangen kom jeg over denne godbiten i hylla på Kiwi. Fantastisk.

Det var bare å hakke tomater og blande med en desiliter vann i panna.

Anbefales å teste ut. Ellers bruker vi «rømme» fra Oatly. Den fant jeg også på Kiwi nå, tidligere har jeg bare sett den på Meny. Osten er fra Synnøve, og jeg liker den også veldig godt. I Norge er vi vant til en helt egen smak på ost, så det er å anbefale å spise vegansk ost med noe annet, ikke alene. Det er jo ikke samme produkt, så i stedet for å ønske samme smak, kan det være lurt å starte med blanke ark.

På den andre siden kan du vite at ved å lage noe så godt som dette, gjør du noe godt for miljøet. Er ikke det litt kult da? Da har du «kjøttdeigen», «ost», og «rømme». Hva bruker du ellers i taco? Masse, masse gode grønnsaker!