Nyforelsket på båtur i Denia

Dette var dag tre. Dagen etter at vi hadde vært ute og kost oss max. Formen var noe redusert, men det å være ute med båten gjorde alt helt perfekt. Jeg lå i armkroken til Trampe hele veien til  – hvor vi spiste lunsj og hadde en kjempekoselig dobbeldate.

Denia_232 Denia_235Denia_247

Dette er plassen vi spiste på. Fabeltaktig mat, sett vekk fra at Pajeaen var litt vel mye saltet. Restauranten skal ha skryt for å ta vare på gjestene. Vi fikk alle desserten gatis. Alle fire, selv om vi bare var tre personer på den hovedretten.

Denia_263fooddDenia_256

Det er fantastisk å se et kjærestepar som er forelsket som dette. De er gift og har to barn sammen, men oppfører seg som om de nettopp har møttes. Sist gang jeg var her, sa jeg at jeg ønsket meg det dem har. Å kunne være kjæreste med sin beste venn. Og nå var jeg der og hadde det akkurat slik.
Ikke noe minus at guttene går godt overens. Da vet man at man kan finne på mye moro sammen alle fire!

Denia_252Denia_267Denia_273

Denia_241

Den høye halsen jeg har under, finner du her. Jeg har den i både grå og hvit. (annonselink)

Denia_134

Da vi kom hjem leide vi oss bil og kjørte ut av byen. Jeg snakket nemlig med pappa dagen før, og  han kunne fortelle meg at Farfar var i en by ikke langt unna. Far og kjæresten (ja, i alle aldre kan man altså få seg dette) har vært her i tre måneder og vi fikk møte dem kvelden før de skulle reise hjem.

Det tok oss tre kvarter å kjøre inn til Villajoyosa hvor de  holdt hus. Vi fikk en spasertur og en middag før vi kjørte tilbake til Denia. Da vi kom tilbake hadde de andre lagt seg, men vi var ikke interessert i annet enn å sove likevel. Hvile litt før neste dag, hvor vi skulle forlate redet til Vicci og Luis, for å bo på Oliva Nova de resterende dagene.

Denia_133

Jakken min er fra Original Bomber. Onepiecen dere har spurt etter flere ganger har jeg ikke et skikkelig bilde av, men det er altså denne. Det er digg å gå i myke jumpsuit når man skal pynte seg, men ikke orker trange klær. (annonselenke)

Bilder fra siste dagen, hvor jeg også tok på meg den trange bikinien, kommer i kveld!

 

Bildedryss fra andre kveld i Denia

Dag to i Denia handlet stort sett om å gå rundt på dagsfylla og spise på ulike steder. Utpå kvelden endte vi med å shoppe i vinrus. Jeg kjøpte dette skjørtet og denne t-skjorta på Mango, mens Trampe endte i et helt nytt antrekk fra en annen butikk. Vi snakker genser, belte, sko og bukse. Dama i kassa var veldig fornøyd. Vi var så vidt hjemom for å legge fra oss før vi spaserte ned på La Marina på kvelden igjen.

Denia_191mr fisher

Denne kvelden var det bare meg, Trampe og Victoria ute. Luis hadde vært på forretningsreise denne dagen og rakk ikke henge på kvelden. Vi dro ned på et sted som heter Mr.Fisher. Veldig god mat. Jeg og Victoria spiste lunsj der da jeg var her sist gang.

Denia_194Denia_201Denia_206Denia_207Denia_208Denia_207Denia_203Denia_216

Dette er visst Denia sin smaleste gate. Jeg følte der og da at dette måtte dokumenteres. Da jeg la inn bilder nå tenkte jeg å ikke legge det inn. Men så tenkte jeg: Det var  jo derfor jeg tok det. For å vise der. Værsegod. Denia sin desidert smaleste gate.

Denia_230Denia_229Denia_275TRAMPE

Fantastisk kveld som endte på en brun pub hvor vi møtte en hel guttegjeng som var ute. Etter dette stedet dro Victoria hjem, mens jeg ville danse mer. Ikke ofte jeg kommer til det stadiet, men hva kan man forvente etter å ha drukket vin hele dagen? Det var kjempegøy og det var også første gang at meg og han var ute sammen.

Det fungerte jo bra, det også. Vi hadde det kjempegøy sammen, noe som er så uhyre viktig for meg. Det blir liksom bare bedre og bedre, hver gang jeg tror at det ikke kan bli bedre! Dagen derpå følte jeg meg litt forlegen da jeg skjønte at jeg var litt vel susa på vei hjem. Ingenting å frykte, for mannen elsket meg like mye som dagen før og jeg slapp å føle særlig på det. For en bra fyr jeg har!

I morgen tidlig får dere flere bilder fra dag 3 i Denia :-)

 

Kunne du dumpet iPhone for Samsung?

Jeg har i mange år vært frelst av iPhone, men ikke før nummer fire kom. Den første synes jeg var direkte stygg, og som Ericsson-fan var det nok at jeg bevegde meg over til Nokia enkelte ganger. Jeg husker mobilene mine, de fleste.
Startet med en Ericsson GH 688 da jeg var 12 år. Husker dere den? Jeg var så stolt, men hadde ingen andre enn pappa å ringe til. Vennene mine hadde ingen mobil.

Deretter hadde jeg Nokia 3210, det vi kalte egget og så til 8210. Jeg hadde plutselig Ericsson igjen, den jeg kunne bruke som walkman i tillegg. Eh, den skulle være ekstra spesiell på grunn av lydkvaliteten i alle fall.

april_samsung_1

Saken er at jeg fikk iPhone i 2010. Det var min første. iPhone 4. Etter dette kunne jeg altså synkronisere med iMacen og alt fungerte veldig fint med tanke på at jeg jobbet som fotograf og skrev blogg. Jeg har sett Samsung og ristet på hodet, tenkt at iPhone alltid lå et hestehode foran.

Dette var helt frem til i februar da jeg var på reklamefilm-innspilling i Stockholm. Clara fortalte at hun filmen alle filmene sine til YouTube med sin Samsung Galaxy. Og frem til da var det minnet på min iPhone 5s som holdt meg tilbake fra å videoblogge sånn skikkelig.

Jeg startet en forskning for å finne ut om jeg skulle investere i en ny iPhone 6, eller om jeg skulle bevege meg på ukjent territoritum og teste ut Samsung. Etter noen måneder var det avgjort og jeg har nå brukt en god måned på å sette meg inn i dette nye vidunderet. Ikke bare Samsung Galaxy S7, men også den nye klokken Gear S2 classic.

Hovedsaken til at jeg valgte Samsung var altså kamera-kvalitet, men det som bikket meg over var å vite hvor mye en Samsung stråler i forhold til en iPhone. Jeg bryr meg om sånt. Kroppen og sinnet og hjernen vår liksom. Du kan lese om tidligere målinger av ulike mobiler på tek.no her.

Ellers er for eksempel lyden veldig bra. Mikrofonen og høyttaleren. Jeg liker også hvordan øreproppene sitter behagelig på plass.

wp-1462183100452.jpg

Foto på Samsung Galaxy S7

Kvaliteten i bildet kan ikke beklages. Om man tar bilder i mørkere rom, vil pikslene samle inn mest lys i det nærmeste den ser. Det vil si at man kan få et lysere ansikt i et mørkere rom, uten blits. Frakturen blir litt blury, glattet ut i huden, mens kantene fremdeles er skarpe. Jeg regner meg mange selfie-jenter vil elske dette, da det ser ut som et filter for å glatte til huden. Jeg personlig er ikke fan av å glatte på virkeligheten. Når det er sagt er jeg heller ikke fan av å fremheve urenheter eller annet.

Kameraet har en blender som går ned til 1,7. Det er sykt til en mobil å være, hvis du sammenligner med mitt Canon 5D-speilrefleks som har et 55mm-objektiv som går ned til 1,4. Om du lurer på hva blender er, så er det kort forklart hvor uskarp bakgrunnen kan bli. Se på bildet over, så ser du noen maletuber som er blury i bakgrunnen.

Det er 12 megapixler i stedet for 16. Noe som gjør at det er plass til mer lys i hvert pixel. Dette er kanskje ikke lett å forstå om du ikke kan foto, men det er bra. Vi trenger ikke 16 pixler. 21 er det jeg har på speilrefleksen, men det skal også kunne forsvare jobber for bedrifter som trenger megastore trykk til reklameplakater, for eksempel.

Delinger er superenkelt. For meg som blogger i WordPress er det rene himmelen og kunne sende bildet rett fra jeg tar det, inn på bloggen. Det samme gjelder Snapchat, Instagram og lignende. Det er bare enklere, rett og slett.

april_samsung

Ulemper med den nye Samsung

Den er vanskelig å håndtere for å ta selfie. Edge-displayet gjør at man enkelt kommer borti kantene og «taster seg vekk fra appen man er i» når man skal holde den. Når det er sagt er også dette en vanesak man kan overleve.

Snapchat leverer mye dårligere kvalitet fra en Samsung til en iPhone. Derfor har mange klaget på Snap-kvaliteten fra meg etter at jeg byttet mobil. Jeg merker dog at dette er dem med iPhone. De som har Samsung har god kvalitet i bildet. Dette kan nok ha noe med oppløsningen å gjøre fra de forskjellige leverandørene. Jeg har ikke funnet noe konkret svar på dette.

Dette vil mange se på som fordel, men man kan retusjere bildene for mye. Man kan gjøre ansiktet smalere og øynene større. Dette byr meg imot da det skaper feil fokus på hva et foto skal handle om. Som er virkelighet og dokumentering. Tegne kan vi gjøre på rommet, og retusjere kan dem som jobber profesjonelt med foto ta seg av.

april_samsung_2

Rotebildet. Prøvde å få med diverse. Her ser dere også selfie-kameraet mitt fra Canon som heter Legeria Mini. Flere av dere har lurt på hva jeg har filmet YouTube-filmene mine med. Det lille minnekortet fra denne, passer også i Samsung-mobilen. Du kan altså sette inn et 60GB-kort som lagrer bildene du tar med mobilen. S7 har 32 GB-minne internt, men med kortet får du 200GB med lagringsplass på mobilen. Kontra 8 som du kanskje har på din iPhone i dag? Om du ikke kjøpte med 16, 32 eller oppgraderte til 100 da?

 

Beskyttelse
Jeg anbefaler på det sterkeste å bruke Clear View Cover. Dette er en sånn man åpner, men når den er lukket kan du altså se klokken gjennom. Du kan også besvare anrop gjennom dekselet, slik at du slipper å åpne lokket. Mange liker ikke beskyttelse på mobilen, og tenker at det er trist når den er så fin. Saken er jo at vi mister den mobilen en eller annen gang uansett. På iPhone sverger jeg til bumper. Jeg har aldri skadet en mobil så lenge den har vært på, og jeg har mistet mobilen i bakken veldig mange ganger.

Lader
Den har hurtiglader og mer batteri! Fabelaktig. I tillegg har den en sabla kul greie. Ser du den hvite rundingen på bildet over? Mhm, trådløs lader. Du kan bare legge mobilen oppå, så lader den. Det har heller ikke noe å si hvor mange ganger du tar den av og på, batteriet skades ikke av det.
Den lille, sorte dingsen er for å lade klokken på samme måte. Den må lades hver natt om den skal fungere optimalt.

 

Klokken

Ai, ai. Jeg har planer om å lage en videoblogg for å vise den bedre. Kort fortalt har den alt i en mineverson. Den kommuniserer via bluetooth, men du kan koble den opp med Wifi også. Den har ulike displayer som du kan laste ned. Du kan sjekke været, pulsen og mailen. Om du vil svare på en sms kan du bare velge mellom noen autosvar. Eller du kan skrive med et veldig lite tastatur, eller, hvorfor ikke bare prate inn i klokken og la den stave det for deg?

Kjæresten min ristet på hodet de første dagene jeg testet klokken. Følte meg litt som James Bond. Ulempen med klokken er jo at du aldri får fri, fordi du plutselig har jobben på hånda. Hvis du jobber som meg da. Fordelen er at du fra mobilen kan velge hva som skal poppe opp i klokka. Den har mange muligheter for å dokumentere treningen din og den har skritt-teller. Elsker den delen. Om jeg går mer enn planlagt får jeg en gull-sko i loggen.

Kunne fortsatt litt inn i evigheten her, men gleden av en ny mobil er altså stor. Jeg føler meg litt som før i tiden, da det virkelig var spennende å trykke seg gjennom noe nytt. Ny iPhone gir aldri denne følelsen. Jeg har fremdeles tanker om å lage en liten videoblogg for å vise dere mer nøyaktig.

 

Siste kveld på Oliva Nova og en formue på taxi

Denia_183

Da sitter jeg endelig for å samle trådene fra denne reisen og vise bildene jeg har til overs. Jeg tror jeg må starte med siste kveld for å ro meg i lang bakveis, ellers tar det for lang tid for dere å vente.

Lørdag kveld ble den siste kvelden på resortet. Jeg og Trampe hadde da brukt fredag kveld på hotellrommet, litt redusert etter en 12-retters middag på torsdag kveld. Jeg kommer tilbake til det. Fredag ble i alle fall en rimelig lat dag med mye kos. Det ble room service og Big Bang Theory på Netflix. Det eneste vettug vi gjorde var å shoppe litt. Jeg kommer tilbake til dette også.

Lørdag var det der i mot ut å spise på Aura, en restaurant som ligger på resortet, men likevel en kilometer fra resepsjonen. Det sier litt om hvor stort det er på Oliva Nova!

outfit

De fantastiske skoene kjøpte jeg der nede, og merket er La Strada. De som kjenner meg, vet at det skal litt til for at jeg finner sko med heler som jeg faktisk liker. Ikke bare for å gå på et event og se fint ut i en time og løpe hjem igjen, men kanskje også for å sprade rundt etter et glass vin. Disse er slike. Kjempegode å gå i – også elsker jeg borrelåsen på helen. Aldri vært så enkelt å kaste på seg høye heler med reim!

Denia_182Denia_175

Kjolen finner du HER. Trench coat som ligner litt HER. (annonselenker)

Denia_180

Natt til søndag var det avreise 04.00 fra hotellet. Da var vi heldig som hadde en sjåfør ventende på oss. Etter middagen lørdag kveld var vi så stappmett at vi sovnet uten å le oss i sengen. Tre kvarter hadde vi til å blunde, før vi sto opp ved midnatt for å pakke. Vi pakket alt ned på en liten time og la oss til å sove igjen i drøye tre timer. Zzzz.

Kvart på fire kom vi oss opp av senga og ned til resepsjonen. I bilen som tar en lite time, sovnet jeg av flere ganger. Trampe så ut på månen og gatelysene som jeg sovnet til. På flyplassen fant vi ut at vi skulle lande på Rygge, ikke Gardermoen. Det var ikke helt kalkulert og den buss og bytte til tog-turen så vi ikke helt frem til.

Etter et mislykket forsøk på å bli henta, endte vi opp med å ta taxi. Vi hadde altfor mye bagasje til å kunne bære mellom det ene og det andre, da jeg har slitt med både kne og hofte de siste par dagene. Gudene må vite hvorfor, men det går seg nok til med litt skikkelig trening, tror jeg.

Vi tok taxi. Det er den taxi-regninga som svir mer enn noe annet. Vi hadde altså spart inn en del på å lande ubevisst på Rygge, men sørget for å snu det hele med en taxiregning på 2200 kroner hjem til Lørenskog.

Om det var verdt det? Ja. Det svir, men vi var sliten og det var faktisk deilig å komme rett til døra, kaste bager inn, slenge seg på senga i en deilig armkrok. Det varte i noen minutter før jeg la meg med macen på sofaen og jobbet litt. Følte jeg måtte jobbe etter å ha brukt de kronene.

Jeg sovnet med macen på samme tid som Trampe bestilte oss noe take away for å få i oss mat. Jeg er ikke alltid flink til å spise på farta og vi innså at jeg hadde gått hele dagen uten mat. Da maten kom var jeg i koma. Trampe rydda litt for meg (jeg blir stresset av rot) mens jeg sov og skiftet vann på fisken! Det er tiltak å gjøre slik, men Tornerose levde i en bolle med brun-malte vegger for å si det mildt.

Vi fikk oss et par timer på øyet før bestekompisen til Trampe kom på besøk. Det ble skravling, mer mat og veldig rolig. Det er hyggelig å bli kjent med hans nærmeste også!

Nå skal jeg rote meg videre gjennom bildene slik at jeg kan dele mer med dere.

Takk for alle fine tilbakemeldinger. Dere er best!

 

To all my beloved haters

Hvis du ikke tror på kjærligheten kommer du aldri til å finne den. Det gjelder da dere som bare må komme med kommentarer som ikke løfter opp under min lykke. Du kan kjenne meg til et viss punkt, men hvis du påstår at jeg ikke er meg selv, så kjenner du meg ikke.

Denia_84 kopier

Når det kommer til kommentarer rundt at jeg var i et forhold i fjor og at det ikke gikk riktig vei, og at jeg «dreit meg ut» eller hva det er disse kommentarene serverer. Jeg har vært åpen om lykke og ulykke, hele veien. Den gang da tok jeg det hele som lærdom og jeg forlot aldri noe med bitterhet eller sinne.

Det jeg lærer er jeg takknemlig for, og alt på min reise har ledet meg akkurat hit jeg er nå.

Jeg fikk denne servert i en kommentar fra forrige innlegg: «Det var jo en særdeles pinlig affære for deg sist gang det ble slutt og det kan fort bli det nå også.» Og beklager, men jeg kan ikke dy meg fra å besvare den.

Om jeg skal frykte min framtid grunnet min fortid, da vil jeg stå fast. Om jeg ikke tar med meg erfaringene mine for å gro noe sterkere intuisjon og magefølelse, så har jeg tapt i livet.

Så til dere som ikke unner meg at jeg er forelsket: Det påvirker meg ikke, jeg blir ikke mindre lykkelig. Men jeg synes litt synd på dem som ikke kan unne andre, men heller må pirke og finne noe å ta andre på. Da har man problemer man selv ikke tar tak i. Jeg har alltid trodd på en ekte kjærlighet og jeg ville ikke vært en erfaring foruten.

Så har du dem som kanskje aldri tør å kaste seg ut i noe fordi de har blitt såret før. Kanskje du er en av dem. Jeg kan låve deg at du aldri finner noen lykke ved å stoppe naturens gang. Å elske og utforske er vårt urinstinkt. Som å reise. Vi er i bevegelse. Trenger utvikle oss og erfare for å vokse og leve. Livet er vel ikke noe om vi slutter å føle?

Og ja, kanskje jeg oppfører meg annerledes. Kanskje jeg er veldig forelsket og stråler av lykke? Det sier mine nærmeste. Det er ikke sånt jeg ser selv, men jeg er ikke noen andre enn meg selv uansett hvilken modus dere ser meg i.

Jeg er i lykkerus dagen lang og jeg elsker å være det. Hvis jeg skal fortsette å blogge og skrive så må jeg nesten få lov til å dele det, for det er nettopp det som gjør at jeg klarer å skrive bra. Om jeg skal late som jeg er noe annet enn hva jeg er, merkes det raskt på skrivingen. Den flyter ikke. Nå har jeg holdt tilbake fra å dele i over en måned. Det er mer enn nok spør du meg 😉

 

Hvordan fant jeg den store kjærligheten?

Når han ser på meg, kribler det i magen. Om og om igjen. Som en endorfinrus som aldri tar slutt. Den tar tak i magen og stryker meg på innsiden slik at kinnene mine blir røde og strammer seg. Slik at smilet ikke klarer å holde seg tilbake idet øynene smalner seg til.

Noen ganger kjenner jeg det i nesen også. Jeg kan kjenne tårekanalene jobbe for å slippe noen gledestårer til. Det er så uvirkelig.

Ikke en eneste dag har gått uten at jeg har vært omfavnet av hans bekreftende kjærlighet. Vi ler mye. Jeg har det samme med ham, som jeg har med mine aller beste venninner. En kjemi og en humor som smelter sammen. Når vi sovner er det alltid sent. Vi vil bare se på hverandre og være nær. Prate og kose. Armene hans rundt meg er som en dundyne. Lun. Og jeg er umettelig.

Denia_140

Energien vår er som skilt ved fødselen, og vi har en ærlighet som flettes sammen til en stor kjærlighet. For det handler så mye om akkurat det, å være ærlig. Aldri la han skjul på hva han følte. Aldri holdt han noe tilbake. Oppveksten vår er ikke så ulik, derfor forstår vi alle historier vi deler.

Det finnes ikke en ting ved ham som jeg vil forandre på. For meg er han skreddersydd, fra topp til tå, og ord til tanke. Vi tenker likt. Vi utfyller hverandre og vi forstår alltid hva vi snakker om.
Vi liker mat, vi liker å leke. Vi er barnslige, sånn virkelig på ordentlig. Og vi drømmer mens vi er våkne. Vi kan være superhelter som flyr i tankene. Det hadde jeg trodd at jeg var alene om.

Han er snill og hjelpsom, ydmyk og god. Han elsker datteren min av fri vilje, ikke for å bevise at han elsker meg. Han er sikker i sine ord og har aldri vist et eneste tegn til tvil.
Jeg er hans rette, den han har ventet på hele livet før han ville slå seg til ro. Den han drømte om at fantes, selv om andre himlet med øynene. Og han er min. Den jeg drømte om at fantes, selv om noen rundt meg mente at jeg måtte senke kravene.

Kravene til den uendelige kjærligheten? Aldri. 

Jeg får aldri nok, og jeg kan ikke forstå hvordan jeg skulle levd uten ham igjen. Det hadde blitt alene livet ut, for denne følelsen er toppen av alt. Det topper alt jeg noen sinne har følt, tenkt eller ønsket. Uansett hva vi gjør sammen, er det deilig. Når vi prater, koser, kysser eller elsker. Om han kysser meg på halsen, leppene eller magen. Jeg er lykkelig, sånn på ordentlig. Livet mitt er komplett og jeg har alt jeg ønsker meg.

Nå kan jeg puste ut, leke meg og leve, med ham.

Jeg vet dere har ventet tålmodig på at jeg skal skrive mer. Og dere kjenner meg godt nok til å være glad på mine vegne. I går feiret vi en måned sammen som kjærestepar, som vi ble en måned etter første gang vi så hverandre. Meg og Trampe.

Jeg er så glad for at jeg aldri ga opp kjærligheten. Gang på gang har jeg vært knust i biter fordi det ikke har fungert, men jeg har likevel tviholdt på drømmen om å finne den rette. Han som elsker meg for absolutt alt ved meg. Mine teite og rare sider som jeg ikke klarer å kvitte meg med. For jeg er litt rar, kanskje mye mer enn dere på utsiden noen gang vil forstå. Men jeg har innerst inn kjent på en lengsel etter en mann som skulle være min sjelevenn, og elske også dette. En som hang med på mine rare tanker og som ikke var fremmed for å være annerledes.

Det merkelige er at jeg kunne kjenne nærværet hans i noen måneder. Jeg begynte å se for meg hvordan han var rundt meg. Kunne ense energien av han i rommet og jeg kunne straks forstå hva som ikke var ham da jeg møtte noen.

En dag i slutten på februar skulle vi møtes for første gang, og det var smilet hans som tok min oppmerksomhet. Det nydelige smilet og de fine tennene. Han var høy, mørk og muskuløs også, men det var smilet og de vennlige øynene som tok meg. Det føles fremdeles uvirkelig ut, at det faktisk har skjedd. En av grunnene til at jeg vil dele hvor fantastisk dette føles, er at jeg tror det er en for oss alle. Jeg tror at akkurat denne store kjærligheten finnes for alle oss, men at vi må følge magefølelsen slik at Universet kan føre oss sammen.

Tenk hva du vil om det, men for meg er det dette som har ledet meg hit. Det er ingen tvil om at vi er riktig for hverandre. Vi er som ett, vi er det samme. Og med hverandre er vi hel.

 

Vi har snakket mye om det vi har. Det vi har sammen, som vi vet at er unikt og sjeldent. Vi har snakket om det å vente på den rette. Det å ikke innfinne seg i et forhold hvor man må lete etter de gode grunnene for å være sammen. Det å være sammen fordi at det er riktig, ikke fordi at årene presser på.

Jeg har møtt ham og det finnes ikke noe i meg som tviler. Det finnes ikke skurr. Jeg er sikker. Jeg vet.

Og hvordan kan jeg fortjene dette? Hvordan fikk jeg denne mannen som passer inn i mitt liv på alle mulige måter? Jeg kan sitte og beundre ham når han ikke ser på meg. Jeg ser på øynene, nesen og munnen. Han er så fin. Virkelig nydelig. Han er den peneste mannen jeg noensinne har møtt, og han liker meg. Ikke bare liker han meg, han elsker meg.

 

Å finne en venn i voksen alder

Venner er familien man selv velger. Det er sant. Å møte en venn i voksen alder er noe helt spesielt. Det er ikke noen man henger med fordi man bor i samme gate, eller noen man alltid har kjent og derfor er man venner.

Det er som å finne en kjæreste, på mange måter. Denne jenta møtte jeg første gang da jeg var her i februar, men det føles ut som at vi har kjent hverandre mye lenger.

Denia_76

Det er så mye som skal klaffe, men man skal ikke behøve å lete etter disse tingene. Man kjenner det i magen. Når man ler, når man prater og når man deler. Man føler at man kan prate fritt, at man er i trygge hender og at man ikke har noe å skjule. Vi er åpne, på samme måte. Prater samme språk. Ler av de samme vitsene.

Det aller beste med nye vennskap, er når man ikke tar seg selv høytidelig. Når man kan le av seg selv med andre, og når man tillater andre til å le litt av seg selv. Når man bare leser hverandre på en helt rå måte.

Slik er det her. Vi har hatt noen måltid sammen. Vi to og guttene. Det er ikke noen som ikke forstår eller henger bak. I alle fall ikke uten at vi kan le av det sammen.

Denia_75

Man skal ta vare på gode vennskap. Det fine nå er at vi går sammen, alle fire. Det er ikke bare meg og Vic, men også guttene. Noe som bare skulle være business, ble så mye, mye mer. Nå har jeg en jobb som gir meg mange reiser ned hit, hvor jeg på samme tid får tilbringe tid med denne jenta og hennes familie!

 

Bildedryss fra Dag 1

Jeg og Trampe tuslet videre alene da Victoria reiste hjem for å være mamma. Drinkene her er jo ikke helt det samme som i Norge, og det var kanskje noe jeg skulle tenkt på litt tidligere. Da endte det opp med å bare legge seg rett ned når jeg følte meg litt for tung. Jeg elsker å gjøre sånt. Bare gjøre akkurat det jeg føler når jeg føler for det, uten å tenke på at andre synes jeg er koko.

Denia_112Denia_115Denia_118

Da den siste drinken hadde fått sin funksjon, sparket jeg skoene av meg og løp på stranden. Jeg løp kjempelangt og trodde vel egentlig at Trampe hang på, men det gjorde han ikke. Mens jeg ventet på ham klatret jeg like greit opp i en lekemast, eller hva det nå heter. Sykt deilig å være der på toppen med litt vind i håret.

Denia_116Denia_120Denia_121Denia_124Denia_114

Dagen var fantastisk. Senere kom Victoria ut og møtte oss igjen. Vi dro på shopping og fant oss nye antrekk, så tok vi de på i butikken og gikk videre. Vi var en kjapp tur oppom leiligheten for å freshe opp sminken, så dro vi på La Marina og spiste og drakk litt til. Flere bilder kommer senere i dag!

 

Where to eat when in Denia, Spain

En av spisestedene jeg absolutt må anbefale, er denne restauranten. Det er ektepar fra Romania som driver det, og sønnen jobber der med dem. Maten var utsøkt! Når man finner steder som dette skal man dele det, det er viktig. Restauranten heter Sharme og ligger på La Marina.

Denia_49Denia_41Denia_55Denia_42Denia_43Denia_45

Denia_47Denia_50Denia_54 kopier

Vi testet litt av hvert. Victoria spiste kjøtt, jeg tosk og Trampe tunfisk.

Dette er sønn og far som jobber her. Skikkelig bra folk som man virkelig føler hjemme hos. Man kan forstå at dette stedet drives med kjærlighet.

Denia_51

Vi betalte og ruslet videre for å finne et sted og ta en drink. Etter maten var jeg så mett at jeg ikke hadde sjans å bli sittende. Deilig og mett, litt varm av solen og litt bedugget av vinen. Vi ruslet videre litt opp og ned og gjennom gatene. Kameraet var med hele veien og vi hadde det sykt moro der vi gikk gatelangs på dagsfylla. Det er jo det det er. . .

Denia_93Denia_95Denia_102Denia_111Denia_99

Nå kan det vel snart se ut som at jeg har gått i samme klær i flere dager, men bildene er fremdeles bare fra dag én. Og klokka har ikke blitt mer enn 15.30 her. Følger opp med et innlegg i formiddag med flere bilder fra denne dagen!

 

Å gå rundt uten mål, men mening

Her kommer det mer fra gårsdagen. Fantastisk dag hvor vi drakk vin og koste oss gjennom hele dagen. Litt småbrisen hele tiden, og tidvis litt småfull. Jeg, Trampe og Victoria gikk rundt i Denia i mange, mange timer.

Denia_39Denia_14Denia_21Denia_10Denia_23Denia_26Denia_24Denia_29Denia_28Denia_20

  Håper dere liker å se bilder fra turen. Jeg plukket ut 125 bilder fra gårsdagens minnekort. Og det var bare det ene, jeg har fremdeles masse mer. Jeg er i mitt ess nå. Har fantastiske mennesker rundt meg, er i varmen og har kameraet på slep. Når jeg kan fotografere som dette storkoser jeg meg.


Akkurat nå er det snart dags for avreise igjen. Jeg og Trampe har leid oss en leiebil og skal kjøre til en annen by her og møte min farfar. Da jeg prata med pappa på telefonen i går fikk jeg vite at han ikke er langt unna. Det blir moro. Det blir det andre familiemedlemmet mitt som Trampe får møte.

Jeg skal slenge inn et til innlegg med anbefaling på en restaurant, det kommer i morgen tidlig 06.00, så får dere et morgeninnlegg slik mange har etterlyst og savnet. Hvis dere elsker bilder skal jeg være raus med å dele. Jeg har nemlig veeeldig mange. Føler det er vanskelig å velge hva jeg skal vise faktisk. Gleder meg til å dele mer! Lag deg en fin kveld.